Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historisk oversikt

1563 - 1570
Realhistorisk bakgrunn

Den nordiske syvårskrig

Anleggsnær historie

Sarpsborg ble brent av svenskene i 1567. Etter dette ble byen flyttet dit hvor Fredrikstad ligger idag, og gitt kjøpstadsprivilegier men ikke etablert som festningsby. Navnet Fredrikstad fkk den ved et kongebrev i 1569. Byen brant også i 1570 og 1572.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1624
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Ny bybrann hvor hele byen syd for kirken brant.

1644 - 1645
Realhistorisk bakgrunn

Hannibalsfeiden

Anleggsnær historie

Krigen gjorde Sehested klar over at den store avstanden mellom Akershus og Båhus nødvendiggjorde et «fortifl-ceret» Fredrikstad. Smålenske nasjo-nale infanteriregiment opprettet.

Anleggs- og bygningshistorie

Provisoriske befestningsanlegg etablert som et retransjement rundt byen. Dette bestod nok av en jordvoll med en foranliggende grav, begge ganske små. Byen flkk en viss garnison.

1648
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik III besteg tronen. Tredve årskrigen avsluttet. Sverige ble etter dette den dominerende stormakt i Norden.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1653
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Faren for ny krig med Sverige blåste liv i spørsmålet om Fredrikstads permanente befestning. Norges kansler Jens Bjelke lot forfatte en betenkning vedlagt tre alternativer utarbeidet av van Geelkerck. Denne holdt spørsmålet varmt, men avstedkom ingen byggearbeider. Ny bybrann i januar hvor den nordligste delen av byen brant ned.

Anleggs- og bygningshistorie

Etter brannen utarbeidet Isaac van Geelkerck et reguleringskart som viser byen med tre hovedgater langsmed Glomma, med samme krumning som denne. Det fremgår at befestningslinjen bestod av syv små bastioner mot landsiden. Mot elven vises ingen befestninger bortsett fra et blokkhus i søndre del av byen.

1657
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik III erklærte Sverige krig, med det formål å vinne tilbake Hjemtland og Härjedalen. Dette lyktes, men krigslykken snudde seg og ved freden i Roskilde måtte store landområder oppgis.

Anleggsnær historie

Fredrikstad ikke direkte angrepet under krigen, men trusselen stod stadig for døren.

Anleggs- og bygningshistorie

Byen provisorisk befestet for annen gang, stort sett ved å utbedre det gamle retransjementet. Et svensk spionkart forteller at brystvernet var 5 til 7 fot høyt, at bermen var besatt med fettede palisader og at graven var tørr og grunn. En skanse av jord og tømmer ble dertil bygget på Isegran.

1658 - 1659
Realhistorisk bakgrunn

Ny krig mot Sverige brøt ut.

Anleggsnær historie

Kraftig svensk angrep mot Halden og Fredriksten på nyåret 1659.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1660
Realhistorisk bakgrunn

Ved freden til København 27. mai 1660 måtte Norge avstå Båhuslen med grensefestningen Båhus. Landegrensene mellom Danmark, Norge og Sverige 1 ble fastlagt for godt.

Anleggsnær historie

Halden erstattet Båhus som grenseby mot Sverige. Spørsmålet om befestning av Halden oppstod dermed ved siden av det gamle spørsmål om Fredrikstad. To mnd. etter fredsslutningen ble det besluttet å bringe begge byer i defensjonsstand ihht. kart utarbeidet av Willem Cucheron.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1661
Realhistorisk bakgrunn

Eneveldet innført. Kongehuset dermed sikret arveretten til begge land 1 samt majestetens suverene makt.

Anleggsnær historie

Kommanderende general i Norge, Claus v Ahlefeldt, stilte seg avvisende til en omfattende befestning av Fredrikstad. Han fryktet at midlene ikke ville strekke til for flere befestnings anlegg samtidig.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1663
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Planen om byens permanente befestning approbert av Fredrik III 27. mars 1663. Planen overensstemmer stort sett med den struktur festningen har idag, og bygger på prinsippene i det gammelnederlandske system.

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidet med befestningene startet opp og pågikk uavbrutt frem tom. 1666.

1664
Realhistorisk bakgrunn

Ulrik Fredrik Gyldenløve utnevnt til stattholder og stiftamtmann på Akershus. Allerede året etter ble han også øverstkommanderende og samlet dermed den samme makt som Sehested hadde 20 år før. Denne posisjon 1 beholdt han hundreåret ut. Festningen oppsatt med et vervet kompani. Skyts av ulik kaliber overført fra Akershus festning. Fra dette tidspunkt må man anse Fredrikstad etablert som permanent festningsanlegg.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1666 - 1672
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Etter at det ble slutt med å bruke nasjonale innkommanderte soldater som anleggsarbeidere, stod befestningsarbeidet stille frem til 1672.

1672
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Bybrann hvor hele byen brant ned på noen få timer.

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidet med befestningsanlegget gjenopptatt og ført frem til krigsutbruddet 1676. I regnskaper for året flnnes for første gang bastionene angitt med navn: Gyldenløve, Charlotte, Fredrik, Christian, Prins Georg.

1676 - 1679
Realhistorisk bakgrunn

«Den skånske krig» mellom Sverige og Danmark-Norge. Båhuslen vunnet tilbake, men måtte oppgis ved fredstraktat inngått 27. september 1679.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1677
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fortifikatøren Cicignon ble guvernør i Fredrikstad.

Anleggs- og bygningshistorie

Cicignon bragte inn fremskutte verker i forsvaret av Fredrikstad. På Rolvsøy anla han skansen Cicignon, på Galgeberget skansen Kongsten og på Isegran provisoriske verker av tømmer og jord.

1681
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg øverstkommanderende i Norge under Gyldenløve. Begge disse var sterkt interessert i festningsarbeidet ved Fredrikstad.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1682
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad ble gitt utvidede privilegier 25. april som kompensasjon for det Kongelige pålegget om kun å bygge i sten på festningen.

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidet med festningsverket gjenopptatt, med reparasjoner av bestående verker (som var utsatt for store utglidninger) og videre utbygging. Kongsten fort – det viktigste av Cicignons utenverker – permanent etablert. Utenverket Christianspor anlagt på Kråkerøy for å beskytte galeistasjonen på Isegran mot et mulig svensk overfall.

1684
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fra dette året finnes et kart av Cuche-ron som viser torvet flyttet to kvartaler mot nord. Slik blir det liggende sentralt i festningsbyen. Det kvadratiske torvet ble lagt i gatekrysset slik at hjørnene skar rette vinkler inn i hvert av de fire tilstøtende kvartaler. Det ble lagt perpendikulært på den nåværende Torvgate og kom derfor litt skjevt på Kirkegaten slik at det fremkom et lite optisk bedrag. Med denne regulering hadde byplanen stort sett fått sin endelige utforming.

Anleggs- og bygningshistorie

Kommandantporten oppført. Linjen mot elven prioritert. D.å. begynte man å anlegge det såkalte plattebatteri, en bastion mot elven omtrent midt mellom nordre og søndre vollgrav Ferdig 1687.

1685
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Christian V besøkte festningen med utenverker 30. mai. Han ga da muntlig ordre om at nybygging av fartøyer på Isegran skulle opphøre.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1689
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Orlogsstasjonen for den norske flåten flyttet fra Isegran til Kristiansand. Allikevel hadde Fredrikstad og Isegran fortsatt betydning som replihavn. Fredrikstad festning ga ly og forsyninger til både Isegran, Akerø fort og andre replipunkter.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1695
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Første kommandantbolig oppført ved nåværende Kommandanthage.

1697
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Et hornverk påbegynt nord for nordre polygon

1698
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Byens første kaserne, en barakke i utmurt bindingsverks, oppført ved søndre kurtine.

1699
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik IV besteg tronen. Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg tiltrådte som øverstkommanderende i Norge. Han prioriterte konsolidering fremfor erobringer.

Anleggsnær historie

Med impulser fra Vauban engasjerte Wedel Jarlsberg seg sterkt i utbyggingen av de norske festninger.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen i elendig forfatning. Vollportbygningen ferdigstilt i to etasjer med portgjennomgang i grunnplanet og vaktstue over.

1700
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Ny nordre sortieport bygget. De grunnmurede infanteribarakker ved Færgeporten oppført første gang.

1704
Realhistorisk bakgrunn

Kongen innførte slottsloven som innebar stor grad av selvstyre for Norge.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1709 - 1720
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik IV utløste elleveårskrigen (den store nordiske krig) med et angrep på Skåne. Krigen ble først i de siste to år delvis ført på norsk jord.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Nordre bjørn ferdig. Søndre bjørn påbegynt.

1712
Realhistorisk bakgrunn

Den nye kommandant, oberst Wilster, fkk utarbeidet en tilstandsrapport som viste at festningen ennå var i tildels rystende dårlig forfatning.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Ny stor brann rammet Fredrikstad. De grunnmurede infanteribarakker gjenoppført etter brannen. De ble oppført i 1½ stens mur i en etasje med høyt loft og innredet med en rekke forlegningsrom.

1716
Realhistorisk bakgrunn

Carl XIIs første utfall mot Norge.

Anleggsnær historie

To omfattende angrep fra Fredrikstad mot svenske forsyningslager i Moss.

Anleggs- og bygningshistorie

En betydelig utbedring av festningsverkene fant sted i tiden frem mot svenskenes annet angrep.

1718
Realhistorisk bakgrunn

Carl XIIs annet utfall endte med hans fall foran Fredriksten den 11. desember 1718.

Anleggsnær historie

Den svenske hær ble etter Carl XIIs fall trukket tilbake, så Fredrikstad festning unngikk å bli satt på prøve.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1719
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Provianthus av tømmer oppført opp mot vollen syd for kommandantgården, en ca. 60 m lang og 11 m bred bygning i to etasjer. Angivelig revet i 1860-årene.

1720 - 1737
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Forskjellige eksperter la frem en rekke forslag til utbedringer og videre utbygging av festningen. De mange forslagene bidro til å forpurre avgjørelser om hvilke tiltak som skulle iverksettes.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1720 - 1784
Realhistorisk bakgrunn

1720-84 Lang fredsperiode for Danmark-Norge.

Anleggsnær historie

God velstandsutvikling i Fredrikstad. En tiltagende del av byborgernes hus ble nå bygget i mur.

Anleggs- og bygningshistorie

Omkring 1750 stod festningen utbygd slik vi i store trekk kan se den idag.

1720
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Orlogsverftet i Kristiansand nedlagt. Fredrikstad aldri vurdert som alternativ fordi de naturgitte forhold var for dårlige.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1725
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Paviljongen i kommandantens have (0009 Münsterhuset) bygget. 1068 Søndre Bjørn stod ferdig.

1727
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

1078 Ferjeporten bygget

1729
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0756 Vollportbroen fornyet fra grunnen av

1731
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0001 Slaveriet oppført som hovedvakt. 1084 Søndre sortieport oppført i mur.

1733
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Arilleriets tøihus (idag 0024 Artillerigården) oppført (1.etasje).

1734
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

To gamle kruttårn revet, to nye påbegynt på samme sted.

1736
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Kongen approberte H.H. Scheels forslag til utbygging av festningen. Kongsten fort skulle inntas i festningens circumferens ved å føre en befestningslinje rundt fortet, anlegge et nytt verk på Isegran samt reparere det gamle festningsanlegg.

Anleggs- og bygningshistorie

Kruttårnene ferdige, det ene (0005) i Prins Georgs bastion, det annet (0023) i Charlottes bastion. 0756 Vollportbroen erstattet av en helt ny bro.

1737
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

I 1736-37 ble store områder rundt festningen kjøpt for de planlagte utvidelsene. Borgerne flkk nye bymarker lengre nord. De nye grensene markert med 65 grensetstener i granitt.

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidet med å etablere Fredrikstad som reell hovedfestning igangsatt. Store jordutglidninger flere steder. Materialhus oppført. 1081 Nordre sortieport bygget i mur.

1738
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

1083 Østre sortieport bygget i mur.

1742
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Stikningsarbeidene for den nye befestningslinje påbegynt. Kommanderende general, H.J. Arnholdt, protesterte idet han hevdet at utvidelsen ikke var tilpasset situasjonen og landets krefter. Diskusjonen bølget frem og tilbake i flere år.

Anleggs- og bygningshistorie

Jordverkene og utenverkene ved den gamle festning ble prioritert foran arbeidet med den nye befestningslinje.

1745
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidene på hovedfestningen stort sett ferdige. Så tok man fatt på utenverkene.

1746
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik V konge i Danmark-Norge

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0029 Artillerismien , opprinnelig «Gyldenløves corps de garde», oppført. Også 0022 Ravelinvakten oppført, foruten en vakt på Cicignon-siden som nå er forsvunnet.

1748
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Lederen for utbyggingsarbeidene kviet seg for å ta fatt på den nye befestningslinjen, ikke minst pga liten arbeidsstyrke. Han ønsket kongens egen vurdering.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1749
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Kong Fredrik V på besøk i juni. Befestningslinjen nok en gang besluttet utført.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1750
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

De første arbeider med befestningslinjen igangsatt, med start fra nordre polygon. Under de etterfølgende år ble hovedverkene og utenverkene ved denne polygonen på det nærmeste ferdigstilt. Den beskjedne fremgangen ga motstanderne av prosjektet nye argumenter.

1753
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

En ny kommisjon nedsatt i København. Resultatet var at utbyggingen skulle stilles i bero inntil «et nytt dessein» var forfattet.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1758
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

«Nytt dessein» fremlagt, men ikke realisert pga. stor motstand, ikke minst fra kommanderende general.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1764
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

De norske festninger inndelt i fem klasser etter sin betydning. Fredrikstad, Kongsvinger og Trondhjem ble satt i første klasse. Allikevel ble det gjort svært lite for å forbedre festningsverkene i Fredrikstad frem mot 1800, selv om planer og forslag ble fremsatt en rekke ganger.

Anleggs- og bygningshistorie

Stor bybrann ødela det meste av byen, også de viktigste militære bygninger, bl.a. de grunnmurede infanteribarakker og bakeriet. Førstnevnte erstattet av en ny (†, 1771-1830), sistnevnte av 0006 Bakeribygningen engang i perioden 1764-1775.

1765
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0012 Kjørbogården oppført som privatbolig for kjøpmann Hans Kiørboe.

1766
Realhistorisk bakgrunn

Kristian VII ny konge etter Fredrik V

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1773 - 1775
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0007 Tøyhuset oppført. Dengang Norges største bygning målt i bebygget flate.

1775
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0012 Kjørbogården kjøpt av militæretaten som kommandantbolig, noe den viste seg uegnet til. Den ble derfor ombygget til magasin og fengsel (slaveri).

1784
Realhistorisk bakgrunn

Den senere kong Fredrik VI overtok styringen for sin nå sinnssyke far, Kristian VII.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0017 Infanterikasernen ved torvet oppført i årene 1783-87.

1788
Realhistorisk bakgrunn

Felttoget i Sverige («Tyttebærkrigen»).

Anleggsnær historie

Kommanderende general prins Carl av Hessen og kronprins Fredrik besøkte festningen to ganger i forbindelse med troppesamlinger.

Anleggs- og bygningshistorie

Et blokkhus påbegynt på Ballastholmen i Vesterelven (Huth fort) etter forslag fra general Huth. Ferdigstilt først 1796, aldri helt fullført.

1797
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0010 Kommandantbolig . Toller Leschleys hus innkjøpt som bolig for kommandanten, senere noe påbygget.

1801
Realhistorisk bakgrunn

England erklærte Danmark-Norge krig 27. januar. Under slaget på Københavns red ble den dansk-norske flåten påført så store tap og skader at den ikke lenger var noen trussel mot det britiske sjøherredømmet.

Anleggsnær historie

Kommandant Gedde flkk ordre om gjennomføring av en rekke av de tiltak han ti år tidligere hadde foreslått. Dette gjaldt bl.a. forhøyelse av nordre kontregarde, og oppføring av en høy bonett ved den enden som vender mot Glomma.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1802
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0008 Laboratoriet oppført i Prins Christians bastion.

1803
Realhistorisk bakgrunn

Prins Christian August utnevnt til øverstkommanderende i det sønnenfeldske Norge.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Arbeidet med å konvertere 0007 Tøyhusets vegger fra panelt bindingsverk til mur pågikk frem til 1809.

1807
Realhistorisk bakgrunn

Den dansk-norske flåten ranet av britene i september 1807. Alternativt kystvern bestående av små batterier og rokanonjoller.

Anleggsnær historie

I 1807 flnnes ytterligere befestninger omtalt i forbindelse med Fredrikstad: Hestehagen ved Trosvikstranden, Vaterland og Werle-batteriet.

Anleggs- og bygningshistorie

0029 Artillerismien ombygget fra corps de garde til kanonsmie.

1808
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik VI ble den siste enevoldskongen. Danmark-Norge trukket inn i napoleonskrigene på napoleons side, og kom dermed i krig med både Sverige og England, verdens største sjømakt.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1809
Realhistorisk bakgrunn

Prins Christian August fratrådte i 1809 som øverstkommanderende til fordel for prins Fredrik av Hessen.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1813
Realhistorisk bakgrunn

Prins Christian Fredrik utnevnt til stattholder i Norge.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1814
Realhistorisk bakgrunn

Norsk selvstendighetsreisning uavhengig av stormaktspillet. 17. mai ble Christian Fredrik valgt til norsk konge, samtidig som riksforsamlingen vedtok Grunnloven. Allerede 11. oktober samme år måtte kongen abdisere og forlate landet. Ved Kielfreden s.å. ble Norge avstått til Sverige som belønning til Carl Johan for at han valgte å gå imot Napoleon.

Anleggsnær historie

Christian Fredrik pålagt å abdisere og trekke de norske styrker bort fra området mellom grensen og Glomma. Fredrikstad, Fredriksten og Kongsvinger festninger skulle besettes av svenske tropper. Kravene ble avvist, og svenskene angrep i august. Deres overmakt gjorde at fremrykningen i Østfold gikk raskt. Det svenske hovedangrepet på Fredrikstad kom 3 august. Festningen var svekket av for få styrker, manglende skyts og lite forsyninger. Kommandanten, oblt Hals, oppgir festningen om morgenen 4. august og Prins Carl Johan rykker inn i festningen. 14. august ble Mosse-konvensjonen undertegnet.

Anleggs- og bygningshistorie

Svenskene begynte arbeidet med å forsterke og utbedre utenverkene ved Fredrikstad.

1815
Realhistorisk bakgrunn

Iflg. en rapport om rikets festninger måtte behovet for permanente festninger «formenes at være aldeles bortfaldne ved foreningen». De fleste festningene var rettet mot landets nye unionspartner.

Anleggsnær historie

Ennå i flre måneder etter at Karl 13. var valgt til norsk konge, 4. november 1814, var Fredriksten og Fredrikstad festninger besatt av svenske styrker. (Berg 2001: 24) Da rykket en bataljon av Nordenfieldske Regiment igjen inn på Fredrikstad festning.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1818
Realhistorisk bakgrunn

Carl Johan svensk-norsk konge.

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1820
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

For å omgå svenskenes krav om nedleggelse av Fredrikstad festning, forsøkte Armédepartementet å deflnere anlegget som et sjømilitært støttepunkt i årene rundt 1820. (Berg 2001: 37)

Anleggs- og bygningshistorie

 

1823
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0001 Hovedvakten (1731) tilbygget i begge ender og benyttet som slaveri.

1827
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Materialgården († 1868) i Prins Fredriks bastion omfattende ombygget. 0003 Sprøytehuset oppført.

1828
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0004 Offisersvakten oppført.

1830
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Ved en stor brann ble bebyggelsen i seks kvartaler ødelagt. Kaserneanlegget ved Færgeporten var den eneste av de militære bygninger som gikk tapt.

1834
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

«Officerenes Retslokale» (idag 0019 Kommisjonsgården) oppført (sidefløy 1868, uthus 1874)

1837
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0006 Bakeribygningen tilbygget mot syd og flkk dermed sitt nåværende utseende.

1838
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0027 Marketenteriet oppført.

1840
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0024 Artillerigården (dengang det nye slaveri) hvelvet og tilbygget en etasje.

1843
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0026 Den gamle spisesal oppført som «Slaveverksted».

1844
Realhistorisk bakgrunn

Oscar I svensk-norsk konge

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

 

1846
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Brann hvor hele kvartal 7 brant ned.

1853 - 1856
Realhistorisk bakgrunn

Krimkrigen. En unionell konsekvens av denne ble et siste forsøk på å harmonisere Forsvaret med det svenske. Det utfordret de nasjonalmilitære, som hadde stortingsopposisjonen på sin side. Militært ble derfor resultatet en styrking av Forsvarets nasjonal-territoriale profll. (Berg 2001: 154)

Anleggsnær historie

1854: Akershuskommisjonen foreslo å nedlegge enten Fredrikstad eller Fredriksten. Samtidig ble det riflede kanonløp introdusert. Fredrikstad festnings jordvoller ble da tillagt større motstandsevne enn Fredrikstens udefllerte murverk Departementet konkluderte med at Fredriksten burde nedlegges og Fredrikstad opprettholdes. Dette var siste gang Fredrikstad festning ble tillagt fortiflkatorisk be-tydning.

Anleggs- og bygningshistorie

1854: Nordøstre del av kvartal 4 ble brannskadet.

1858
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Kvartalene 2 og 4 samt det meste av kvartal 7 ble flammenes rov I denne brannen gikk garnisonssykehuset i kvartal 2 tapt.

1868
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Brann raserte kvartal 7 og det meste av kvartal 4. Materialgården i Prins Fredriks bastion strøk også med. Her ble så 0013 Ingeniørgården oppført isteden.

1872
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Det ble vedtatt at utenverkene Kongsten og Huth skulle være uten beredskap, og at en del grunn og bygninger kunne selges.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1885
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

0008 Laboratoriet ominnredet til sykestue.

1897
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Feltartillerikorpset flyttet fra Fredrikstad festning til Christiania. Tilbake var en offiser, en underoffiser, to overkonstabler og seks menige, men ingen vakt eller post. Foreningen til Fæstningsvoldenes Forskjønnelse dannet.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1899
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement opprettet med Isegran som hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glommamunningen.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1903
Realhistorisk bakgrunn

Norske ambisjoner om selvstendighet i sterk vekst.

Anleggsnær historie

Fredrikstad festning nedlagt som aktivt militært anlegg. Etter dette har festningsbyen vært skånet for omfattende inngrep.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1909
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Cicignon fort overført til kommunen og ble et nytt boligområde.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1914 - 1918
Realhistorisk bakgrunn

Første verdenskrig

Anleggsnær historie

Forsvarsanlegget i Fredrikstad delvis mobilisert. (Kristiansen og Hobson 2001: 112)

Anleggs- og bygningshistorie

 

1928
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad festning med bebyggelse fikk status som administrativt fredet.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1931 - 1934
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Kongsten fort åpnet for publikum i 1931.

Anleggs- og bygningshistorie

Restaurerings- og opprydningsarbeider på festningen i 1931 og noen år fremover. Bl.a. ble det satt opp murgjerde rundt kommandanthaven og mellom Kjørbogården og Kommandantgården. Noen enkle bygninger revet som skjemmende: Et kalkhus like nedenfor Mellomporten (1932), brannredskapshuset som stod mot Provianthusets nordre gavlvegg (1932), et vognskur og et vedskur med bilgarasje i Bakeriets forlengelse mot syd (1934), blokkhuset som stod mot Provianthusets søndre gavlvegg (1934) og badehuset mellom Antoinette og Gyldenløves bastion (1934).

1934
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad mineforsvar på Isegran nedlagt.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1948 - 1952
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Fredrikstad brukt som øvingssted for artilleriavdelingene til Tysklandsbrigaden, med leir på Mineberget, Kongsten og Gamlebyen.

1948
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Etter makeskifte med Staten overtok Fredrikstad kommune fortet.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1980
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

Brakkesletten mellom Gamlebyen og Kongsten bygget ut, bl.a. med ny befalsforlegning i 1983 og befalsmesse i 1987-88.

1982
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Gamlebyen valgt som utdanningssenter for Hærens luftvernavdelinger.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1986
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Omfattende rehabiliteringsarbeider og oppgradering av Torvkasernen.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1987
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Restaureringsplan for festningsverkene fremlagt 1987.

Anleggs- og bygningshistorie

 

1991 - 1994
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

 

Anleggs- og bygningshistorie

En større restaurering av festningsverkene gjennomført. Dette omfattet oppstramming av festningsprofil, gjenskapning av vollgravsystem med ravelin og broer, vegetasjonssanering m.m.

2001
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad garnison besluttet nedlagt 13. juni

Anleggs- og bygningshistorie

 

2002
Realhistorisk bakgrunn

 

Anleggsnær historie

Fredrikstad kommandantskap formelt nedlagt 31/12/2002

Anleggs- og bygningshistorie

 

Ingen treff

Fant du det du lette etter?