Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historisk oversikt

1643 - 1645
Realhistorisk bakgrunn

Krig mellom Norge og Sverige, den såkalte Hannibalsfeiden som endte med freden i Brømsebro der Christian IV måtte avstå Jämtland og Härjedalen til Sverige.

Anleggsnær historie

Halden var base for Hannibal Sehestedts operasjoner i Bohuslën og Dalsland

Anleggs- og bygningshistorie

Det ble etablert en fast militær styrke på stedet og de første provisoriske forskansningene ble bygget. Forskansningene fikk navnet Creetzensten etter lederen av byggearbeidet, oberstløytnant Bendix Creetz.

1657
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik III erklærte Sverige krig i håp om å gjenvinne Jämtland og Härjedalen.

1658 - 1660
Realhistorisk bakgrunn

Ny krig mot Sverige. Ved fredslutningen i København i 1660 ble Trøndelag igjen forent med resten av riket. Landegrensene mellom Danmark- Norge og Sverige ble fastlagt for godt. Eneveldet innført 1660 i Danmark-Norge under Fredrik III. Kongehuset sikret arverett til begge land samt majestetens suverene makt.

Anleggsnær historie

I desember/januar ble det gjort ytterligere tiltak for å sikre byen. Carl X Gustavs soldater under ledelse av henholdsvis generalmajor Harald Stake og feltmarskalk Lars Knagg, foretok tre angrep på Halden, men ble drevet tilbake. Spørsmålet om permanent befestning av Halden oppstod dermed ved siden av det gamle spørsmålet om befestning av Fredrikstad. To mnd. etter fredsslutningen ble det besluttet å bringe begge byene i defensjonsstand.

Anleggs- og bygningshistorie

Creetzensten blir utbedret og forsterket med verkene Georgskansen (nå Prins Georg halvbastion) og Dragen (nå Overdragen). Den nye kommanderende general i Norge, Claus von Ahlefeldt, mottok en skisse fra kongen om Haldens befestning som ikke ble utført. Skissen kjennes ikke. De usammenhengende palisadeverkene sør og øst for Halden ble, etter det svenske angrepet i 1659, knyttet sammen til et lukket anlegg – Borgerskansen. Dermed fikk Creetzensten et retransjement, og byen en dekket forbindelse med festningen

1658
Realhistorisk bakgrunn

Med freden i Roskilde gikk de norske provinsene Trondhjems len og Bohuslän til Sverige. Dermed ble Norge delt i to: det sønnenfjelske Norge og Nord-Norge sto under kongen av Danmark, mens Trøndelag og Møre kom under kongen av Sverige.

Anleggsnær historie

Etter at Norge mistet Bohuslän ble Halden ny grenseby. Dette krevde kraftigere befestninger mot øst enn de som tidligere var blitt etablert.

Anleggs- og bygningshistorie

Forsvarsverkene fra 1643–1645 ble satt i nødtørftig stand.

1661
Anleggsnær historie

Kommanderende general i Norge, Claus von Ahlefeldt, ønsket å prioritere Fredriksten fremfor Fredrikstad.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningsutbyggingen satt igang ihht. kong Fredrik IIIs brev av 28. juli 1660, etter tegninger av Claus von Ahlefeldt og Willhelm Coucheron. Arbeidet ledet av lensherre Tønne Huitfeldt. Byggevirksomheten pågikk til 1671. I denne perioden ble festningen oppført som et sluttet anlegg med uregelmessig femkantet form. Den fikk navnet Fredriksten etter Fredrik III.

1664
Realhistorisk bakgrunn

Ulrik Fredrik Gyldenløve utnevnt til stattholder i Norge. Året etter ble han også øverstkommanderende. Han beholdt posisjonen århundret ut.

1675 - 1679
Realhistorisk bakgrunn

Gyldenløvefeiden, der Danmark-Norge søkte å ta tilbake det som gikk tapt i 1660. Tiltross for norsk krigslykke i Bohuslän forble grensene uendret.

Anleggs- og bygningshistorie

Ingen permanente arbeider utført, men en rekke nokså store provisoriske arbeider. I citadellet ble de provisoriske verkene fra 1. byggeperiode ombygget og utviklet. Hvelvingen i Dronningens bastion som senere skulle bli til Dronningens kruttårn (0007) ble tatt i bruk som kruttkammer og tøyhus. Det ble anlagt utenverker utenfor citadellet, Indre borgerskanse ble ombygget og fikk det utseende den stort sett har bevart frem til i dag. Ytre borgerskanse anlagt.

1682 - 1685
Anleggsnær historie

Fredrikstens andre store byggeperiode innledet med en ordre utstedt av Gyldenløve i 1682. Festningen utviklet til et av Nordens sterkeste festningsanlegg. Byggeperioden varte frem til ca. 1690.

Anleggs- og bygningshistorie

Ravelinet (1082) murt. Prins Christians (1051) og Dragens (1071) bastioner ombygget og fylt med jord. Donjonen (0026) oppført 1683. Underkongens batteri etablert med bolverk av tømmer. Dronningens bastion (1070) med det store kruttårnet (0007) fullført. Kongens bastion (1054) ombygget. Den daværende materialgården (arealmessig stort sett samsvarende med dagens Place d'Armes 1091) avgrenset med et plankegjerde, kontreeskarpen mellom Prins Christian og donjonen oppmurt og Ravelinet (1082) innrettet for skyts. Gyldenløves eperong (1074) oppmurt. Det første Gyldenløves tårn (1061) oppført og palisadert. Stortårnet (1063) ble påbegynt i denne perioden.

1686 - 1690
Anleggs- og bygningshistorie

Underdragen (1076) bygget 1689–90, hvelvinger under Kongens bastion (1054) 1688–92. Materialgården palisadert i 1690, Prins Christians bastion (1051) ombygget 1690–91. Overberget påbegynt i 1686. Huitfeldts batteri (1093) i Borgerskansen oppført i tømmer i 1688. Skansen fikk nye palisader. Corps de garden flyttet fra Creetzensten til Borgerskansen – trolig plassert ved sydøstre bastion (se kart fra 1701).

1695 - 1700
Realhistorisk bakgrunn

Truende politiske forhold, latente konflikter mellom Danmark–Norge og Sverige. I 1699 besteg Fredrik IV tronen. Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg ny øverstkommanderende i Norge. Han prioriterte konsolidering fremfor erobring.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningens trekonstruksjoner erstattet med mur- og jordkonstruksjoner. Lille kruttårn (0010) og Prins Georgs bastion (1053) ferdiggjort. Ravelinet (1082), Gyldenløves tårn (1061) samt østre, nordre og vestre kurtinemur utbedret. På donjonen (0026) ble takbatteriet ombygget. På Dronningens bastion (1070) ble batterier og brystvern utbedret. Provianthuset (0003) og fire barakker (to ved østre og to ved vestre kurtine) er periodens nybygg. Stortårnet utbedret, Overberget ferdigstilt. Huitfeldts batteri (1093) oppmurt og gitt brystvern av torv i 1700.

1704
Realhistorisk bakgrunn

Kongen innførte slottsloven som innebar stor grad av selvstyre for Norge.

Anleggsnær historie

Fredrik IV besøkte Halden 3.–6. juni.

1705
Anleggs- og bygningshistorie

Laftet barakke (†) oppført i Borgerskansen. Pga. Hellende terreng ble den bygd i to nivåer. Den var ved en midtvegg etter lengden og 15 tverrvegger delt i 27 losjementer, hvert bestemt for 24 mann. Barakken hadde gavler i utmurt bindingsverk, syv skorsteiner med fire ildsteder til hver. I 1712 ble barakken kledd utvendig.

1709
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik IV utløste elleveårskrigen (Den store nordiske krig) 1709–1720 med et angrep på Skåne.

Anleggsnær historie

Fredriksten festning mobilisert ved krigens utbrudd. I de første årene ble store troppestyrker forpleiet fra festningens magasin. I årene 1712–1716 var krigsskueplassene utenfor Norge. Først da Carl XII i 1715 kom tilbake til Sverige, kom Fredriksten i faresonen.

1716
Anleggsnær historie

Under Carl XIIs angrep falt Sponviken skanse 4. juli. Beleiringen av Fredriksten ble opphevet da borgerne i Halden tente på sin egen by.

Anleggs- og bygningshistorie

Ytre Borgerskanse stormet av svenskene og ødelagt. Allerede året etter ble palisadene i indre skanse reparert, mens ytre palisaderekke aldri senere ble istandsatt.

1718
Anleggsnær historie

Carl XII angrep festningen igjen. Etter å ha inntatt Gyldenløve falt han ved festningen den 11. desember.

Anleggs- og bygningshistorie

Gyldenløve sønderskutt av svenskene under beleiringen.

1719
Realhistorisk bakgrunn

Felttoget i Bohuslän 19. juli til 24. august.

1720 - 1723
Anleggsnær historie

Da krigen var slutt ble det besluttet å utbedre og forsterke hovedfestningens verker og bygninger, samt sette i stand de detasjerte fortene.

Anleggs- og bygningshistorie

Gyldenløve gjenoppbygget. Ny tenalje (1108) bygget foran dens vestre polygon. Bombesikring av provianthuset (0004).

1730
Anleggs- og bygningshistorie

Hvelving under Underkongen (1054) bygget.

1737
Anleggs- og bygningshistorie

Vestre kurtine (0008) ferdigstilt.

1744
Anleggs- og bygningshistorie

Østre kurtine (0005) ferdigstilt.

1748
Anleggs- og bygningshistorie

Borgerskansen (1095ff) reparert og forsterket etter ødeleggelsene i 1718.

1753
Anleggs- og bygningshistorie

Den gamle kommandantbolig revet og ny (0001) bygget på samme tomt.

1756
Anleggs- og bygningshistorie

Bombefri barakke under Prins Georgs halvbastion (1053) ferdigstilt.

1766
Anleggs- og bygningshistorie

Nedre kaserne (†) påbegynt i Borgerskansen, ferdig 1772. Den skulle erstatte den tømrede fra 1705, men denne ble delvis stående frem til 1808.

1784
Realhistorisk bakgrunn

Den senere kong Fredrik VI overtok i praksis styringen for sin sinnssyke far, Christian VII.

1788
Realhistorisk bakgrunn

«Tyttebærkrigen»: Dansk-norsk angrep på Bohuslän for å støtte Danmarks allierte, Russland, som var blitt angrepet av Gustav III.

Anleggsnær historie

Festningen brukt som operasjonsbase.

Anleggs- og bygningshistorie

Forbedring av Borgerskansens murer. Det ble også anlagt en 12 fot bred og 2 á 3 fot dyp forgrav i en lengde av 264 alen.

1789
Realhistorisk bakgrunn

Den franske revolusjon innledet en serie opptøyer og revolter i Europa.

1797
Anleggs- og bygningshistorie

Søndre kurtines (1055) hvelvinger og vollgang oppført mellom 1789 og 1797.

1798
Anleggs- og bygningshistorie

Den vestre del av den gamle tømrede barakke (†) i Borgerskansen revet.

1802
Anleggs- og bygningshistorie

Store kruttårn (0007) fikk hvelvet tilbygg og ble forlenget mot øst.

1806
Anleggs- og bygningshistorie

Det første ekserserhuset (†) oppført på tomten til vestre del av den tømrede barakke i Borgerskansen. (jfr. 1798)

1807
Realhistorisk bakgrunn

Napoleonskrigene herjet Europa fra 1800. Da britene tilranet seg store deler av den dansk-norske flåten i september 1807, kom landet motvillig inn i krigen på fransk side.

1808
Realhistorisk bakgrunn

Fredrik VI besteg tronen som den siste enevoldskongen.

Anleggsnær historie

Under krigen 1808–09 ingen direkte angrep mot F., men garnisonen og frivillige avdelinger deltok i grensevakt og kamper, særlig overfallet ved Prestebakke 10. juni 1808.

Anleggs- og bygningshistorie

Resten av den tømrede barakke fra 1705 i Borgerskansen revet for å gi plass til et nytt høymagasin (†).

1813
Realhistorisk bakgrunn

Prins Christian Fredrik utnevnt til stattholder i Norge.

1814
Realhistorisk bakgrunn

Norsk selvstendighetsreisning uavhengig av stormaktspillet. 17. mai ble Christian Fredrik valgt til Norges konge, samtidig som riksforsamlingen vedtok Grunnloven. Men alt 11. oktober samme år måtte kongen abdisere og forlate landet. Ved Kiel-freden ble Norge avstått til Sverige som belønning til Carl Johan for at han valgte å gå imot Napoleon.

Anleggsnær historie

I juli 1814 ble festningen igjen beleiret av svenskene og som en følge av ossekonvensjonen overlatt til svenskene i august 1814.

1815
Anleggsnær historie

Rapport om rikets festninger fremlagt 30. juli 1815. Konklusjonen var at behovet for permanente festninger «formenes at være aldeles bortfaldne ved foreningen». De fleste festningene var rettet mot Sverige, som var en alliert i alle kommende kriger. (Berg 2001: 36f)

Anleggs- og bygningshistorie

Nordmennene overtok festningen igjen.

1826
Anleggsnær historie

Ved bybrannen i 1826 ble trehusbebyggelsen i Halden og på festningen lagt i aske. Gjenoppbygningen startet umiddelbart. B.N. Garben hadde ansvaret for dette arbeidet.

Anleggs- og bygningshistorie

Alle trebygninger brant på Overkongens-, Underkongens- og Overdragens bastioner. Av murbygningene stod bare murene igjen. Hvelvinger og rom i festningsmurene ble imidlertid skånet. I Borgerskansen brant alle bygninger ned til grunnmurene. Gyldenløve fort (1061) ble ikke skadet, men en del mindre bygninger ble revet for å sikre at kruttårnet ikke skulle antenne. Overberget (1062) ble ikke berørt av brannen. En skurbygning på Stortårnet brant.

1827
Anleggs- og bygningshistorie

Ny kaserne i Borgerskansen (†, jfr. 1095) oppført på tuftene etter den forrige (jfr. 1766). Ingeniørboligen (0032), med uthus som senere er revet, oppført på tuftene etter den utbrente corps de garden i Borgerskansen.

1830
Anleggs- og bygningshistorie

Ny kommandantbolig (0034) oppført utenfor festningen. Nytt sprøytehus (0025) vest for Østre kurtine.

1831
Anleggs- og bygningshistorie

Ravelinbygningen (0020) innredet til slaveri og bolig for fangevoktere. Losjementsbygningen (0002) (tidligere uthus til den gamle kommandantboligen) forhøyet med én etasje. Ny tøyhusbygning (†, brent 1976) oppført nord for kommandantens hage etter B.N. Garbens tegninger. Dette var en 50 meter lang, velproporsjonert bygning med samme type portal som vi finner i 0031. (Den gjenreiste kopi er tilsammen 16 meter kortere enn originalen.) Ekserserhuset (0031) oppført, delvis på tuftene av høymagasinet i Borgerskansen.

1833
Anleggs- og bygningshistorie

Ny hovedvakt (0015) oppført. Høymagasinet (nå 0037 Materialgården) oppført ved Stortårnet.

1834
Anleggs- og bygningshistorie

Undervisningskasernen (0038) oppført som arbeidsanstalt for slavene. I tilknytning til denne ble det oppført en utsalgsbygning (0039) og en smie med to esser (†). Retts- og parolebygningen (0033) oppført i Borgerskansen.

1839 - 1840
Anleggs- og bygningshistorie

Den senere vollmesterboligen (0040) ved siden av arbeidsanstalten innkjøpt til bolig for verksmesteren. Det ble innkjøpt en tilsvarende (†) til bruk for fangevoktere.

1842 - 1843
Anleggs- og bygningshistorie

Ingeniør- og artillerismien (†) forhøyet med 1 etasje som ble benyttet til sykeværelser for fangene og vaktrom. På Dronningens bastion ble det oppført et luntehus (†) av murstein med hvelv og jerndør samt en flaggstang. På nordre kurtine en lynavleder. Hvelvet cisterne av gråstein bygget ved det gamle magasin (0004). En lignende cisterne bygget ved siden av bakeriet (0008-1) under Vestre kurtine, også forsynt med pumpe og alt tilbehør. Corps de garde (0028) oppført på Place d'armes.

1853 - 1856
Realhistorisk bakgrunn

Krimkrigen. Siste forsøk på å harmonisere Forsvaret med det svenske resulterte i en styrking av Forsvarets nasjonalterritoriale profil. (Berg 2001: 154)

1862
Anleggs- og bygningshistorie

Enetasjes knallsatsbygning (†) av bindingsverk og mur oppført nær Laboratoriet (0022)

1863
Anleggs- og bygningshistorie

Ekserserhuset (0031) innredet til gymsal.

1865
Anleggs- og bygningshistorie

Vollmesterboligens uthus tatt ned og gjenoppført i boligens (0040) forlengelse.

1872
Anleggsnær historie

Festningen besluttet nedlagt som forsvarsverk ved kongelig resolusjon av 17. juni 1872.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen med underliggende verker skulle bli stående uten fortifikatorisk vedlikehold, inntil nærmere bestemmelse ble gitt.

1876
Anleggsnær historie

To av festningens bygninger i Halden: byens Corps de garde og Kongens stall ekspropriert av Smaalensbanen, senere overdratt Frederikshald kommune.

Anleggs- og bygningshistorie

Nytt vedskur til vollmesterboligen (0040) oppført.

1878
Anleggs- og bygningshistorie

Offisersmesse (†) oppført ved ekserserplassen Brådland, hvor det etter hvert skulle oppføres en rekke militære bygninger. Undervisningsanstalten for underoffiserer (0038) forhøyet med én etasje.

1879
Anleggs- og bygningshistorie

Tårnuret (med kasse) fra Klokketårnet (0013) ble solgt.

1880
Anleggs- og bygningshistorie

Av de tre hvelvinger under Over- og Underkongens batterier (1054) var nå bare én i bruk, til oppbevaring av arsenalsaker. Ved Nedre magasin (0004) ble cisternen gjenfylt.

1887
Anleggs- og bygningshistorie

På veien fra «Gamleporten» til byen ble det lagt 124 trappetrinn av uhuggen granitt.

1888
Anleggsnær historie

Stortingsvedtak om å nedlegge Fredriksten som festning, men bevare den som historisk minnesmerke og militært fredsetablissement.

Anleggs- og bygningshistorie

Det ble oppført et sandhus, til oppbevaring av strøsand til vinterbruk.

1891
Anleggs- og bygningshistorie

Den gamle kommandantboligen (0034) ombygget til kaserne for 40 mann. Kjelleren i kasernen (†) i Borgerskansen innredet til kjøkken og spisesal. Vann, gass og kloakk innlagt. Til kasernen oppført nytt privet, ved- og kullhus (†) i 1892 og pissoar (†) i 1895.

1893
Anleggsnær historie

Fra nå av årlige bevilgninger til bevaring av festningen som historisk minne.

1894
Anleggs- og bygningshistorie

Høymagasinet (0037) fikk vedskur, brønn, pumpe og vaskeplass. Ble nå brukt av underoffisersskolen.

1896
Anleggsnær historie

Ved utgangen av 1896 var et langt vedlikeholdsetterslep noenlunde innhentet.

Anleggs- og bygningshistorie

Nytt privet og kullhus (†) bak ekserserhuset (0031). Underoffisersmesse oppført på ekserserplassen Brådland. Trerekkverk langs muren ved Dronningens bastion, langs veien til bastionen jernrekkverk. Fire granittsokler for morterer oppsatt 1895, to ved østre (1119) og to ved vestre kurtineport (1121). Det er nå anlagt en have med lysthus i Nedre tenalje (1080). Også ved vollmesterboligen (0040) nevnes for første gang en have.

1897 - 1899
Anleggs- og bygningshistorie

1899 oppført en underoffisersmesse (†) ved ekserserplassen Brådland. Den panelte stenderverksbygningen inneholdt kjøkken, spisesal og veranda. Østre kurtine (0005), Prins Christians bastion (1051), Store kruttårn (0007), Vestre kurtine (0008), Prins Georgs (1053) hvelvinger og Lille kruttårn (0010) fikk alle nytt bordtak. I Vestre kurtine ble et hvelv innredet til øvelsesrom for musikkskolen. Knallsatsbygningen ved Laboratoriet (0022) revet. På Overberget ble Losjementsbygningen (1111) istandsatt og det ble oppsatt nytt jernrekkverk rundt brønnen.

1900 - 1905
Realhistorisk bakgrunn

Unionsstrid mellom Norge og Sverige. Unionen oppløst 1905.

Anleggsnær historie

Festningen reetablert som stridsanlegg i tidsrommet før unionsoppløsningen, oppsatt med moderne hurtigskytende våpen.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen ble oppsatt med fire 12 cm tårnkanoner som ble anbragt hhv. på Gyldenløve, Overberget, Prins Christians bastion (1051) og Overdragen (1071). Enveloppen I og II ble bygget som kanonstillinger. Omfattende endringer av Gyldenløve og Overberget. Elektrisk lys i endel bygninger på festningen. Omkledningsrom og våpenrom innredet under galleriet i Ekserserhuset (0031). I Høymagasinet (0037) ble halmrommet innredet til spisesal. På Overberget fikk Losjementsbygningen (1111) ny innredning. På veien fra «gamleporten» til byen ble trerekkverket erstattet av et jernrekkverk.

1905 - 1908
Realhistorisk bakgrunn

Unionsoppløsning. Haakon VII norsk konge. Karlstadforliket 23.september 1905 innebar en nøytral sone på hver side av grensen, og med dette mistet Fredriksten sin operative betydning for godt.

Anleggsnær historie

Selv om Fredriksten lå innenfor den nøytrale sonen ble bare de moderne anleggene demolert (anleggene fra 1901–04)

Anleggs- og bygningshistorie

Nye kanoner fjernet fra Overberget, Gyldenløve, Enveloppen og fra Prins Christians, Overdragens og Kongens bastioner. Vannledning lagt fra byens vannverk til Ekserserhuset og Kasernen i Borgerskansen. 19 halmhytter (†) oppført i Brådlandsleiren med panelte stenderverksgavler og taktekking av halm eller spon.

1914 - 1918
Realhistorisk bakgrunn

Første verdenskrig. Norge nøytral under hele krigen.

Anleggs- og bygningshistorie

I krigens siste år ble innkjøpt og oppsatt en lemmebarakke (†) for mannskaper på Fredriksten garnisonsseted. Det tidligere høymagasin (0037) utbedret med nytt kjøkken, en spisesal og to ekstra rom.

1919
Anleggs- og bygningshistorie

Lemmebarakken panelt, oljemalt.

1921 - 1923
Anleggs- og bygningshistorie

I kjøkkenbygningen (0037) ble det innredet avdelinger ved hjelp av lettvegger. Tilbygget garderoberom og vindfang, elektrisk lys. Bolig for festningens intendant og stabsjef (0055) oppført ved siden av Retts- og parolebygningen (0033) i 1922.

1940 - 1945
Realhistorisk bakgrunn

Annen verdenskrig. Norge overfalt 9. april 1940.

Anleggsnær historie

Festningen bl.a. brukt av «Våpenhirden», som ifølge Quisling skulle «gjenopprette Norges våpenære».

Anleggs- og bygningshistorie

Ny kaserne (0062) påbegynt i 1939 etter Arnstein Arnebergs tegninger. Fullført av tyskerne.

1945 - 2005
Anleggsnær historie

Militær skolevirksomhet på festningen. Standkvarter for Hærens forvaltningskole fra 1983–2004, Forsvarets distriktsmusikkkorps Østlandet, Halden HV-avsnitt og Halden HV-område. I 2005 var hele den militære aktiviteten avviklet. Idag er mange bygninger frigitt til museale og andre kulturelle formål. Fredriksten ble høsten 1999 utpekt til «tusenårsstedet i Østfold» Kulturdepartementet bevilget 10 mill. kroner i samlet tilskudd frem mot 2005.

Anleggs- og bygningshistorie

Festningen har etter 1945 stort sett vært musealt behandlet, med relativt små bygningsmessige endringer.

1951 - 1955
Anleggs- og bygningshistorie

I løpet av sin kommandanttid på Fredriksten fikk general Olaf Helset istand festningens første flomlysanlegg. Dette har siden vært utskiftet tre ganger, i 1972, 1985 og 2005.

1954
Anleggs- og bygningshistorie

Materialgården, bygget 1828, brant ned.

1960 - 1961
Anleggs- og bygningshistorie

Nedre kaserne fra 1772, i Borgerskansen, revet. Bare grunnmuren står tilbake. Mursteinen brukt til restaureringsarbeid på Akerø fort.

1971
Anleggs- og bygningshistorie

Store jordmasser fjernet fra nordre del av Borgerskansen. Herunder ble det oppdaget at porten i 1101 Borgerskansens nordre kurtine ikke var en ordinær sortieport, men en rytterport. Del av rytterveien gjennom ytterskansen steinsatt. Igangsatt oppussing av kongemonogrammene over festningsportene. Hullene etter pansertårnene på Overdragen, Prins Christians bastion og Gyldenløve støpt igjen.

1976
Anleggs- og bygningshistorie

Tøyhuset, bygget i 1831 etter B.N. Garbens tegninger, brant. Bygningen ble gjenreist i 1979 i noe forkortet utgave. Det ble forutsatt at bygningen senere skulle utvides til full størrelse, men det ble ikke satt noen tidsfrist.

1985
Anleggs- og bygningshistorie

I 1985 ble 10 bygninger spredt rundt på festningen istandsatt for Forvaltningsskolens bruk. Samme år brant en av landets eldste bygninger i sveitserstil, Braadlandgården fra 1850, som i 1983 hadde gjennomgått en større restaurering. Bygningen ble i 1990 tatt ned stokk for stokk og lagret på Idd, og et nytt administrasjonsbygg (0061) ble reist på dens gamle tomt.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?