Det finnes flere fremstillinger av Fredrikstens fortifikasjons- og bygningshistorie som er basert på inngående kildestudier. Den seneste er C.S. Widerbergs «Fredrikstens festning» i verket Norske minnesmerker: Halden – byen og festningen (1963), men også O. Forstrøms tobindsverk Fredrikshald i 250 Aar. 1665–1915 (1915) og C. Munthes Frederikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720 (1906) fortjener i høy grad å nevnes. Dette er grunntekstene som øvrig litteratur om festningen svært ofte siterer og parafraserer, som regel uten referenser. En spesiell begivenhet i festningens historie, den svenske beleiringen som endte med Carl XIIs død i 1718, og da i særdeleshet omstendighetene rundt kongens død, har vært gjenstand for omfattende spekulasjoner i en vidstrakt litteratur. Det siste bidrag til denne litteraturen er Kjeld Magnussens kildekritisk pregede fremstilling Ved Karl XII’s død, som kom ut i 2007. En normalt lite påaktet fase av festningens historie er 2. verdenskrig, da den ble brukt av okkupasjonsmakten. Magne Rannestad har samlet en del tidligere upublisert materiale om denne tiden og velvilligst latt oss få trekke veksler på hans manuskript (Rannestad 2006).
I den etterfølgende sammenfattende historiske fremstillingen er teksten overveiende basert på C. Munthes og C.S. Widerbergs fremstillinger. Et flertall av opplysningene som er gjengitt under de enkelte katalogdelene er også hentet fra disse verkene. I tillegg kommer opplysninger om bygninger og befestning fra de løpende beskrivelsene Statens eiendommer, som stort sett har vært konsultert for perioden 1825–1933.
Bygninger og anlegg som ikke lenger eksisterer, er i oversikten markert med et etterstilt «†» i parentes. Eksisterende bygninger og anlegg er ved hver nevnelse markert med inventarnummeret i parentes.
Kapitlet består av tre sideordnede, tildels overlappende fremstillinger. Den ene er en sammenfattende redegjørelse for festningens historie under en forholdsvis bred synsvinkel, kompilert fra C.S. Widerbergs fremstilling. Den andre er en tabellarisk sammenfatning av den første, der realhistorisk bakgrunn, anleggsnær historie og anleggs- og bygningshistorie er søkt utskilt for seg. Den tredje beskriver festningsanlegget som et samvirkende system og relaterer det til samtidige idealmodeller.