Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bakgrunn

Fredriksten ble oppført som ny grensefestning mot Sverige etter Norges tap av Bohuslen (og dermed Bohus festning) i 1658. Som sådan har den gjort god nytte for seg. Den har slått tilbake flere svenske angrep, bl.a. i 1718, da Carl XII falt under beleiringen av festningen. Så sent som i 1905 var festningen rustet til strid, for å kunne møte vår daværende unionspartner, hvis krig viste seg å være uunngåelig. Rangert som et av Norges betydeligste kulturminner rommer festningen bygninger og anlegg av høy bygningshistorisk og forsvarshistorisk verdi. Denne verneplanen er fra Forsvarets side dels blitt til som følge av en ambisjon om å forsyne alle de nasjonale festningsverkene med egne verneplaner, men også av et ønske om å «beskikke sitt hus» når den militære aktiviteten nå er avviklet.

Det overordnede mål med verneplanen er allikevel å bidra til at Fredriksten også i fremtiden kan være bærer av de kvaliteter og den kulturhistorie som den i dag representerer. Både nasjonalt, lokalt og militært.

Nasjonale festningsverk

Som følge av den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, fremla Forsvarsdepartementet i 1993 St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, herunder Fredriksten festning. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av, som en integrert del av Forsvarets generelle satsning på miljøvern. I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, bl.a. at det må utarbeides forvaltningsplaner.

Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Her heter det under kap. 8.2 at «Forsvaret skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for Forsvarets primærproduksjon, søke å utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring.»

I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg (fastsatt av departementet 21.12.2001) heter det under kap. 2 Hovedoppgaver at Forsvarsbygg skal «ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA.»

Image "chapter-1-15-1.jpg" without description

Kart over Oslofjordens innseiling fra Tønsberg til Halden, 1718. Kartet er veldig detaljert og gir et godt inntrykk av hvor god kartteknikken var på begynnelsen av 1700-tallet. (Dronning Juliane Maries Atlas, Dronningens håndbibliotek i København).

Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene

I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Én av oppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenkling av kassasjonsprosessen i forbindelse med en omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. En landsverneplan som systematisk oppregnet de mest verneverdige objektene innefor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder en samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til vernekategorisering.

Image "chapter-1-16-1.jpg" without description

Kart over Fredriksten festning 1732–1733. Det viser hvor langt man var kommet på dette tidspunkt. I det indre på citadellet er kun Nedre magasin oppført av den rekke bygninger som ligger langs gaten idag. (Forsvarsbyggs arkiv, Oslo)

For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det i 1995 som et pilotprosjekt utarbeidet verneplan for Bergenhus festning i regi av FKP. Verneplan for Akershus festning ble påbegynt høsten 1996 og forelå i endelig form i 1998. Den ble utarbeidet av FBT i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Arbeidet bygget på og videreutviklet prinsippene for verneplanen for Bergenhus og kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Verneplanen gir den første samlede oversikt over verneverdiene på Akershus festning og er et pionérarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av selve festningsanlegget. Den er laget digitalt og foreligger både som trykksak og på CD. Tilsvarende planer er skrevet for Karljohansvern orlogsstasjon og festningene Oscarsborg, Kongsvinger, Hegra, Kristiansten, de tre eks-tyske fortene Møvik, Austrått og Trondenes, Fredriksvern verft og Fredrikstad. I tillegg er verneplanen for Vardøhus festning revidert i 2006.

Utarbeidelse av verneplaner er en del av oppgavene definert i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendom, bygg og anlegg (EBA), kap. VII Arealplanlegging, miljøvern og kulturminnevern. Forsvarsbygg har den overordnede/koordinerende ansvaret for arealplanlegging og kulturminnevern. Det er utarbeidet en rutine for utarbeidelse av verneplaner som inngår i Forsvarsbyggs Håndbok i kulturminneforvaltning.

Forsvarets miljøvernarbeid

I Forsvarets Handlingsplan for miljøvern utgitt i november 2002 står det som hovedmål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, skal tas vare på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker.

Fant du det du lette etter?