Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Hovedelementene innen kulturmiljøet

Citadellet

Fredrikstens hovedverk, det såkalte Citadellet, er anlagt på to parallelle høyderygger øst for Iddefjorden. Verkene, som alle er murt i bruddstein og har torvsatte brystvern, fant stort sett sin form i siste halvdel av 1600-tallet. Den sentrale, søndre bastionen kalles Kongens bastion (1054). Bastionens øvre nivå, Overkongen, er via Gyldenløves eperong (1079) forbundet med Prins Georgs halvbastion (1053). Vestre kurtine (se «bebyggelsen») forbinder Prins Georg med Dronningens bastion (1070) hvorpå festningens flaggstang og det store Dronningens kruttårn (se «bebyggelsen»). Bastionen står via Nordre kurtine (1075) i forbindelse med Prins Christians bastion (1051), med sin tilbakeførte tårnkanon fra 1902. Fra denne knytter Østre kurtine (0005) forbindelsen til halvbastionen Overdragen (1071), før kretsen sluttes tilbake til Kongens bastion via Søndre kurtine (1055). Flere av verkene inneholder hvelvede, kasematterte rom. Dette gjelder Prins Christians bastion, Prins Georgs halvbastion (med festningens bakeri og bryggeri siden slutten av 1600-tallet), Kongens bastion (de monumentale Kongshallene), Dronningens bastion og Dragens halvbastion, foruten alle kurtinene unntatt den nordre.

Bebyggelsen i Citadellet fordeler seg langs en steil, brolagt gate som følger kløften mellom de to høyderyggene. Gaten avgrenses mot øst av Østre kurtine (0005) og mot vest av Vestre kurtine (0008). Kurtinenes tykke yttervegger utgjør en del av festningsmuren, mens de på innsiden danner hvelvede bygningsvolumer med bruddsteinsvegger. Begge kurtinene gjennomskjæres av hvelvede portganger, hhv. Østre og Vestre kurtineport (1119 og 1121). Østre kurtineport, bygget i 1666 og dermed festningens eldste, er oppført i blåsteins kvadermur og prydes av en marmortavle med den norske riksløven, over dette Fredrik IIIs kronede monogram. Vestre kurtineport er fra 1670, men toppstykket er fra 1749 og bærer en av marmorplatene fra det første minnesmerket over Carl XII. Begge portalene er nyere kopier. Utover disse hovedportene har Citdallet tre sortiporter: Nordre kurtine mot Vestre kontreskarpe (1087), Vestre kurtine mot Nedre tenalje (1080), og Øvre batteri (1077) mot Nedre batteri (1078). Sortiportene er enkle gjennomganger i murverket med smidde jerndører.

Gatens tegltekte bygninger er i mur og for det meste fra 1700-tallet, men vesentlig ombygget etter brannen i 1826. De er holdt i en nøktern, velproporsjonert militær empire. Grunnet det sterkt hellende terrenget øker høyden av bygningenes sokkeletasje over bakken sterkt fra østre til vestre gavlvegg.

På sydsiden av gaten ligger tre store bygninger: Øvre magasin, Gamle kommandantbolig og Nedre magasin – 1600- og 1700-tallsbygninger som ble ombygget etter brannen i 1826. Øvre magasin (0003) er en stor, toetasjes lagerbygning, uten dekorative elementer og med ganske små vindusåpninger. Den har bruddstensvegger, bortsett fra vestre gavlvegg som står i upusset tegl, og krones av et saltak hvis østre ende har en liten halvvalm. Den gamle kommandantbolig (0001) har lav sokkeletasje i grovpusset bruddstein, lav første etasje og høy annen etasje, begge finpusset. Fasadens eneste dekorative element er den profilerte inngangsportalen overdekket av en halvsirkelbue. Bygningen har valmtak. Nedre magasin (0004) fremstår i større grad enn de to forannevnte i opprinnelig skikkelse, idet bare takformen ble endret i 1826 (fra valmtak til saltak). Bygningen har som 0001 én etasje over en høy sokkeletasje med rundbuede vindus-/lukeåpninger i den enkle, pussede fasaden. Kneisende over bebyggelsen langs gaten, på toppen av Overkongen, finner vi Klokketårnet (0013) fra 1833, en paviljong på gråsteins undermur med kvadratisk grunnplan. Paviljongen er i utmurt bindingsverk med stående utvendig panel. Bygningen har lavt pyramidetak, og på hver vegg er det en portal ikke ulik den man finner på Parolebygningen (0033) i Borgerskansen. Den siste bygningen på sydsiden av gaten finner vi i Prins Georgs bastion. Det er det Lille kruttårn (0010) fra 1687, bruddsteinsmurt og med tegltekket skurtak over sitt murte tønnehvelv.

Image "chapter-5-71-1.jpg" without description

Fredrikstens hovedelementer, lett stilisert. Viktige utenverker er markert. Tegning: Kjeld Magnussen

A. Ravelin

B. Contregarde (enveloppe)

C. Retransjement

D. Lynette

E. Festningsgraven

Image "chapter-5-72-1.jpg" without description

Luftfotografi av festningen sett fra vest. Fotografiet beskriver ganske godt hvilke terrengmessige utfordringer ingeniøroffiserene sto overfor på 1600- og 1700-tallet ved festningens oppførelse.

På nordsiden av gaten er bebyggelsen mer småskalig og spredt. Både Hovedvakten og Losjementsbygningen har slemmet gråsteinssokkel og slettpussede veggflater. For Hovedvakten (0015), som er et ganske lite volum med bare tre vindusakser på langveggen, bidrar den grove sokkelen til å dempe bygningens noe styltede virkning. I første etasje rundbuede vinduer i forsenkede omramninger, i annen rektangulære vinduer i liv med fasaden. For å unngå en for høy trapp foran veggflukten er denne delvis trukket inn i fasaden. Bygningen ble oppført ny etter B.N. Garbens tegninger i 1833. Losjementsbygningen (0002), opprinnelig uthus for 0001 og om-/påbygget av Garben, ligger tilbaketrukket fra gaten. En lav første etasje, kronet med valmtak, hviler på en svært høy sokkeletasje. Nederst, men så tilbaketrukket at det knapt oppfattes som en del av gatebildet, kommer så det vinkelbyggede Dronningens kruttårn (0007), som med sine upussede bruddsteinsmurer nærmest oppfattes som en del av festningsmurene.

Utenverkene

Går man ut gjennom Østre kurtineport (1119) er man over i utenverkene, som hovedsakelig befinner seg her på øst- og nordsiden av Citadellet. Utenverkene består av en rekke forskjellige elementer. Fra porten trer man ut i Hovedgraven (1081), som på Fredriksten er et ganske rudimentært element. Den strekker seg rundt Prins Christians bastion, med Huths batteri eller Enveloppen III (1052) som fysisk begrensning mot den dekkede vei (1086) utenfor. Den dekkede vei med banketter, kontreskarpe og glacis følger hovedgravens ytterside mellom Ravelinporten og Donjonen (0026) rett nord for Huths batteri; et bruddsteinsmurt kanontårn fra 1683, overdekket av et tegltekket skurtak. Under Huths batteri er det tre kasematter. Går man fra Østre kurtineport mot Huths batteri har man til høyre Enveloppen I og II (1059 og 1060), som i 1902–05 ble bygget om til to dobbeltstillinger for haubitzere, med mellomliggende underjordiske ammunisjons- og oppholdsrom. Går man gjennom den dels barokt, dels klassisistisk pregede Ravelinporten (1120) fra 1709 kommer man ut i det åpne, avgrensede areal foran festningen som kalles Place d'Armes (1091), festningens tidligere ekserserplass hvor også materialgården lå. Selve plassen er hevet over omliggende terreng og omgitt av mur og glaci. I plassens front ligger batteriet Lynetten (1092) fra 1675. Navnet, som betyr halvmånen, skyldes batteriets grunnplan. Plassen har en utkjørsel i øst, som så lenge befestningen ved Gamleporten fantes var eneste adkomst til festningen fra denne siden.

Går man vestover; ned festningsgaten og ut gjennom Vestre kurtineport (1121) er man over i Nedre tenalje (1080). Festningsgatens forlengelse passerer gjennom Nedre tenaljeport (1122), en klassisistisk huggenstensport fra 1760. Så er man over i Borgerskansen (se denne).

Bebyggelsen i utenverkene består av noen enkelte bygninger, alle øst for Citadellet. Rett utenfor kurtineporten ligger mot syd Vakt- og arrestbygningen (0021) og rett frem Ravelinbygningen (0020). Begge har den velkjente kombinasjon av høy, grov undermur og slettpusset overmur. Førstnevnte har tilnærmet pyramidetak, tegltekket. Skrått til venstre ligger Sprøytehuset (0025) fra 1830, en liten, panelt trebygning med en stor dobbeltdør i front og tegltekket pyramidetak.

På Huths batteri ligger Laboratoriebygningen (0022) fra 1828, en liten en-etasjes murbygning med halvvalmet, tegltekket tak og slettpussede teglvegger. Bygningen har på vestre kortvegg et økonomitilbygg, dels med pulttak, dels med saltak.

Borgerskansen

Borgerskansen ligger i skråningen mellom Nedre ravelin og byen, og ble primært etablert som tilfluktskanse for byens befolkning. Her lå også garnisonens barakker. Som Citadellet er den utformet etter det bastionære system, med fire bastioner og tre mellomliggende kurtiner, holdt i bruddsteinsmur med innvendige jordfyllinger og torvsatte brystvern. Midt i skansen, men trukket opp i skråningen ligger Huitfeldts batteri (1093), oppført for å skjerme en retrett mot festningen. Foran denne står en minnestøtte over Carl XII. Festningsgatens forlengelse løper ut gjennom en port i Borgerskansens portkurtine (1097). Herfra går veien over i Peder Colbjørnsens gate. Fra byen går det også en annen vei opp i retning av festningen, det er Festningsgaten som er den gamle landeveien «Kleiva» forbi festningen mot Idd, og videre sydover mot Sverige. Langs Kleiva var «Gamleporten» og «Nedre Kleivport» lokalisert frem til begynnelsen av 1800-tallet.

Bygninger i Borgerskansen

Borgerskansen rommer fem bygninger, hvorav to ligger i Søndre halvbastion (1096): Retts- og parolebygningen (0033) fra 1834, og Intendant- og stabsjefsboligen (0055) fra 1922. Førstnevnte senempirebygning, tegnet av B.N. Garben1, står med vegger av blankmur, en teknikk som først blir vanlig etter ca. 1850. Sistnevnte fremstår som en stilkopi av førstnevnte. I Vestre bastion (1098) ligger Ingeniørboligen (0032) fra 1826, en slettpusset empirebygning i to etasjer, også denne oppført etter Garbens tegninger. Tilhørende uthus (0036) er av nyere dato.

I Nordre bastion (1100) finner vi så Ekserserhuset (0031), en monumental empirebygning med lave, panelte vegger og kraftig valmtak. En spesiell takkonstruksjon gjør det store innvendige rommet fritt for søylestillinger. Mellom Ingeniørboligen og Ekserserhuset ligger tuftene av en stor kasernebygning som brant ned i 1826. På østsiden av veien nærmere Citadellet ligger likeledes tuften etter kasernebygningen fra 1765, revet på 1960-tallet (jfr. 1095).

Festningens forterreng

Festningens forterreng utgjøres av et areal på ca. 350 mål øst og syd for festningen, delvis sterkt kupert, delvis flatere og parkmessig bearbeidet, bl.a. med en campingplass og golfbane. De fortifikatoriske hovedelementene i dette landskapet er de tre detasjerte fortene Gyldenløve (1061 m.fl.), Stortårnet (1063 m.fl.) og Overberget (1062 m.fl.) som fordeler seg på de dominerende høydene. Men i terrenget nordøst for bygningene 0061/0062 fin ner vi også rester av de tidligere forskansningene Rolandskansen og Brådlandskansen, som var en del av det eldste forsvaret av Halden. Stein fra disse forskansningene ble brukt til å bygge Citadellet, og de var helt oppgitt allerede på begynnelsen av 1700-tallet.

De detasjerte fortene – alle tårnbefestninger – består av et tårn omgitt av utenverker med åpne batterier. Tårnet har tidligere rommet skyts, magasin og mannskapsforlegning. Gyldenløve og Overberget ble ombygget med kanoner i pansertårn i perioden 1902–1905, våpen som siden måtte fjernes, slik at tårnene idag fremstår ganske fragmenterte. Det som står tilbake er begge steder tårnfoten med en overdekning av betong og jord. På Overberget består fortsatt den bruddsteinsmurte losjementsbygningen (1111). Begge steder har utenverkene tykke murer på de sidene som vender bort fra festningen, mens siden mot festningen var tynnere. Slik kunne fortene lettere skytes i stykker fra festningen dersom de skulle bli inntatt, noe Gyldenløve ble under Carl XIIs beleiring i 1718. Begge fortene er nylig blitt omsluttet av turveier. Stortårnet ble ikke berørt av forberedelsene til unionsoppløsningen, og fremstår derfor i uforandret skikkelse, som et gråsteinsmurt tårn med to kasematter og takbatteri, overdekket med skurtak av bindingsverk.

Bebyggelsen i forterrenget er begrenset til området øst og syd for festningen, hvor terrenget er relativt flatt. Det dreier seg om noen mindre miljøer på festningens sydfront, og et par enkeltbygninger på vestfronten: Rett utenfor festningen, øst for Place d´Armes, ligger Den nye kommandantbolig (0034), oppført etter brannen i 1826 etter B.N. Garbens tegninger. Den store toetasjes hovedfløyen og den u-formede, enetasjes bruksfløyen utgjør til sammen et lukket firkantanlegg rundt et steinsatt gårdsrom. Hovedfløyens panelte hovedetasje står på en høy sokkeletasje i mur, kronet av et stort halvvalmet tak. Bruksfløyen har utmurte bindingverksvegger med stående utvendig lektekledning. Huset fremstår som en velbevart representant for Halden-empiren. Garben kan ha latt seg inspirere av gamle Haldenbygårder med sine tunanlegg da han planla kommandantboligen, en påvirkning som så gikk tilbake til byens hus. Ved siden av kommandantboligen ligger et lysthus (0035) fra samme tid.

Området som tidligere var kommandantens hage (1129) ligger litt nord for boligen. Hagen ble «nedlagt » på 1970-tallet, og fremstår idag som en gressslette. Noe av arealet (mot syd) er parkeringsplass, mot nord avgrenses det av den såkalte Fredriksten kro, en forkortet rekonstruksjon (2/3 av opprinnelig lengde) av det tidligere tøyhuset som brant ned på 1960-tallet. Historiske kart viser flere fiskedammer i tilknytning til kommandanthagen, men bare én eksisterer idag.

Image "chapter-5-73-1.jpg" without description

Deler av bebyggelsen langs gaten i Citadellet med 0001 Gammel kommandantbolig mellom øvre og nedre magasin (0004 og 0005) I forgrunnen 0002 Losjementbygningen. Foto: Kjetil Rolseth

Image "chapter-5-73-2.jpg" without description

Vestre kontreskarpe sett fra Donjonen. (PJN-foto)

Image "chapter-5-73-3.jpg" without description

Stortårnet sett fra nord. Tårnet ble ikke berørt av forberedelsene til unionsoppløsningen og fremstår som et gråsteinsmurt tårn med to kasematter og tårnbatteri. Foto: Kjetil Rolseth

Image "chapter-5-74-1.jpg" without description

Stortårnet sett fra veien til Overberget. (PJN foto)

Image "chapter-5-74-2.jpg" without description

Utsikt mot Gyldenløve fort sett fra Stortårnet. (PJN foto)

Image "chapter-5-74-3.jpg" without description

Øvre og Nedre flesje sett fra Overdragens bastion. (PJN foto)

Image "chapter-5-75-1.jpg" without description

I forgrunnen 0037 Materialgården, så to av de detasjerte fortene: Stortårnet og Overberget. Foto: Jiri Havran

Ved et par dammer rett syd for Citadellet finner vi en gruppe bygninger av variert opprinnelse, både fra perioden like etter brannen i 1826 og bygninger fra det 20. århundret. Undervisningskasernen (0038) fra 1834/1878 er en toetasjes senempirebygning i blankmur med krysspostvinduer, opprinnelig bygget i bare én etasje, og da som arbeidsanstalt for slaver. Både denne og den lille sidebygningen (0039), med høy bruddstensmur, liggende panel, smårutete vinduer og valmtak, antas å være tegnet av B.N. Garben. Sidebygningen har tjent som utsalgsbod for produktene som ble laget i arbeidsanstalten. Side om side med denne ligger Vollmesterboligen (0040), som er er satt sammen av tre forskjellige bygningskropper og fremstår som «et halvt hus» med utvendig detaljering typisk for Halden-empiren. Huset ligger vegg i vegg med den såkalte Braadland sidebygning (0051), antagelig fra 1700-tallet og med en sivil oppkomst. 0040 og 0051 fremstår som én bruksenhet. Syd for denne avgrenses gruppen av den såkalte Braadlandsbygningen (0050) som består av to volumer, hhv. fra 1983 og 1992, begge undervisningsbygg. Betegnelsen skyldes navnekontinuitet; på stedet lå tidligere et av landets første sveitserstilhus med samme navn. Da dette ble sterkt brannskadet i 1985 og fjernet, gikk navnet etterhvert over på den nye bygningen. Mellom sistnevnte og Stortårnet finner vi så Materialgården (0037), et tidligere høymagasin som ble flyttet hit fra Borgerskansen i 1831. Bygningen har vært gjennom flere store ombygninger og fremstår lite opprinnelig.

Et stykke sydøst for denne gruppen, på platået foran den steile helningen ned mot Hovsveien, finner vi festningens nyeste bygningstilskudd: Her ligger Administrasjonsbygget (0061) fra 1990 vegg i vegg med ark. Arnebergs Nye kaserne (0062), påbegynt i 1939 og fullført av tyskerne. 0062 er en stor, avdempet teglbygning med skifertekket valmtak, 0061 underordner seg førstnevnte i materialvirkninger og volumbehandling.

Mellom 0061/0062 og Overberget finner vi det en campingplass, som ligger på grunn som leies av festningen. Her finner vi to parallelle rekker av campinghytter (private, ikke inventarisert) som har hentet sin form fra tidligere tiders spisshytter for Forsvaret. Syd for denne rekken ligger Sanitærbygg campingplass (0046), opprinnelig bygget som offisersmesse i 1878. Dette er en panelt trebygning med enkel sveitserstildetaljering, tegltekket saltak og et par skutebygg. Nærmere Overberget, nedenfor kollen fortet ligger på, finner vi så de siste bygninger før vi forlater festningens område: to enkle lagerbygg i tre med platetekking, begge oppført i 1946 (0064 og 0065).

1 Ingeniøroffiseren B.N. Garben var stasjonert på Fredriksten festning i 27 år. Han var hovedansvarlig for gjenoppføring av festningens bygninger etter brannen i 1826, men var også arkitekt for flere bygninger i Halden. Hans bygninger på festningen kan inndeles i tre grupper: Bygningene i området innenfor og rundt citadellet som kan ses som en tidlig tilpasningsarkitektur, med omfattende gjenbruk av stående bygningskropper; nye murbygninger og tilsist bygninger med panel av tre og/eller utmurt bindingsverk. (Kavli 1963: 371).

Fant du det du lette etter?