Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Image "chapter-3-27-1.jpg" without description

Postkortfoto fra ca. 1906. Det viser festningen fra syd, dvs. fra Brådelandhøyden. Man ser hvor imponerende festningsmurene er, og at alle bastioner og kurtiner har skurtak. RA tegningsarkiv.

Fredriksten har formelt vært administrativt fredet siden 1928.1 Listen over vernede objekter ble siste gang revidert i 1958, og omfattet da foruten selve festningsanlegget med voller, bastioner, porter, graver og glacier følgende bygninger:

  • 0001 Den gamle kommandantboligen
  • 0002 Losjementsbygningen (opprinnelig uthus til kommandantboligen)
  • 0003 Øvre magasin
  • 0004 Nedre magasin
  • 0005 Østre kurtine
  • 0007 Kruttårnet i Dronningens bastion
  • 0008 Vestre kurtine
  • 0010 Kruttårnet i Prins Georgs bastion
  • 0013 Klokketårnet
  • 0015 Hovedvakten
  • 0020 Ravelinbygningen
  • 0021 Vakt/arrest (opprinnelig ingeniør- og artillerismie)
  • 0022 Laboratoriet
  • 0026 Donjonen
  • 0028 Corps de garde (opprinnelig vaktbygningen på Place d'Armes)
  • 0031 Ekserserhuset
  • 0032 Ingeniørboligen
  • 0034 Kommandantboligen
  • 0035 Tøyhuset († 1978, nåværende bygning er en kopi av den opprinnelige – eies av Halden kommune. Idag er 0035 kommandantboligens lysthus).
  • 0037 Materialgården (tidligere spisesal med kjøkken/opprinnelig høymagasinet tilfyttet fra Borgersk.)
  • 0038 Undervisningskaserne (tidligere underoffisersskole/opprinnelig arbeidsanstalt for slaver)
  • 0039 Sidebygg (opprinnelig utsalgsbod for arbeidsanstalten)
  • 0040 Vollmesterboligen (opprinnelig verksmesterbolig)
  • 0046 Sanitærbygg (opprinnelig offisersmesse)
  • 0601 Diverse sisterner og ledninger (nummeret favner antagelig videre enn de inventarer som man ønsket å verne, vel først og fremst festningens gamle brønner)
  • 1051 Prins Christians bastion
  • 1053 Prins Georgs bastion
  • 1054 Over- og underkongen
  • 1055 Søndre kurtine
  • 1057 Soluret
  • 1062 Losjementsbygningen i Overberget
  • 1063 Stortårnet
  • 1066 Carl XII monumentet

Det lå altså et særskilt vern på festningsverkene. Når enkelte av dem tilsynelatende er blitt særskilt nevnt og gitt egne nummer, var det nok fordi de inneholdt hvelvede rom som man ikke uten videre oppfattet som deler av festningsverket.2

Dette utvalget ble i stor grad sementert i og med Landsverneplanen for bygninger og anlegg i Forsvarets eie. I oversikten over de bevaringsverdige bygningene på Fredriksten ble det imidlertid ikke gjort noe skille mellom verneklasse 1 og 2.

Image "chapter-3-28-1.jpg" without description

I 2006 fikk festningen en ny og mer lavmælt lyssetting som fremhever festningens konturer på en mer naturlig måte. Foto Jiri Havran.

Det ble heller ikke foretatt noe endelig utvelgelse av de bygningene der vernet bare omfatter eksteriøret. Det varsles at den endelige utvelgelsen vil bli foretatt i sammenheng med verneplanen for Fredriksten.

Rundt 1970 ble det gjort et forarbeid i vurdering av fredningen av forterrenget og arealene rundt festningen, med ønske om gjennomføring av den. Fredningen kom aldri til utførelse.

Stortingsmelding nr. 54 (1992–1993) om nasjonale festningsverk

Fredriksten er i St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende er å presentere de av festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av det formelle vern knyttet til de festningene meldingen omfatter. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene. Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Intensjonen om fortsatt militær bruk av festningsverkene må anses opphevet i og med St.prp. nr. 45 (2000–2001). Her heter det (under kapitlet «Vernede og fredede objekter») at ivaretakelse av festningsverk uten militær aktivitet bør vurderes overført til et eget statlig organ. Dette vil komme til å omfatte flere festningsverk, herunder Fredriksten, som Forsvaret ikke lenger skal være bruker av.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge har ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt.3 Konvensjonen inneholder bestemmelser som forplikter de kontraherende parter å forberede vern av kulturverdier, og til å respektere all kultureiendom på eget eller andre staters territorium ved å unnlate å benytte slik eiendom til formål som vil kunne utsette dem for skade eller ødeleggelse under væpnet konflikt. De kontraherende parter forplikter seg til å avstå fra alle fiendtligheter rettet mot slik eiendom.

En liste over hvilke kulturminner som skal gis spesiell beskyttelse forelå i 1969. Den omfatter bl.a. åtte festningsanlegg, herunder Fredriksten.

Reguleringsmessige forhold

Det er ikke utarbeidet egen reguleringsplan for festningen, men i kommuneplanens arealdel fra juni 2003, er festningsområdet vist som «byggeområde kulturminne». Det fremgår ikke av kart eller tekst til arealdelen av kommuneplanen, at festningen og dens arealer ble administrativt fredet i 1928. En mindre del av festningens areal er vist som LNF-område (landbruk, natur, fritid) med formål golfbane. Golfbanen er anlagt.

For tiden foregår arbeid med reguleringsplan for festningen, i regi av Nasjonale Festningsverk og Halden kommune.

1 Praksisen med administrativ fredning av Statens egne bygninger var hjemlet i «lov om bygningsfreding» av 3. desember 1920. Fredningen omfattet ca. 1100 bygninger som ble navngitt i Fortidsminneforeningens årbøker 1933/34. Også en del forsvarsanlegg ble her belagt med vern, herunder Fredriksten.

2 Antagelsen styrkes ved at man i en eldre inventarliste finner at disse numrene betegner nettopp de hvelvede rommene i disse verkene, ikke verkene selv.

3 St.prp. nr. 114 (1958): Om samtykke til å ratifisere konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, av 14. mai 1954. Godkjent ved kgl.res. 15. august 1958.

Fant du det du lette etter?