Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Hovedelementene innen kulturmiljøet

Fredriksvern verft bestod opprinnelig av en befestet del og en sivil del (barakkene, torvet og kirken) i tilknytning til Stavern by. Den sivile 5. Kulturmiljøet – beskrivelse og vurdering Verneplan Fredriksv84 ern delen er forlengst gått ut av Forsvarets eie, og er derfor ikke omfattet av denne verneplanen. Den militære delen er i nyere tid utvidet med bebyggelse utenfor vollene. Med unntak av 0065 Soldathjem er imidlertid ikke denne bebyggelsen vurdert som verneverdig, og med dette unntaket har vi derfor valgt å ikke lage egne katalogoppslag for bygningene utenfor vollene. I analogi med dette begrenser omtalen av hovedelementene i kulturmiljøet seg til de områdene som er omfattet av vern.

Image "chapter-5-84-1.jpg" without description

KUPPEL- OG SMÅGATESTEN. Lindealléen som fører opp til verftsporten. Foto: Kjetil Rolseth

Den befestede delen av Fredriksvern verft er anlagt på et flatt område som avgrenses av sjøen mot øst og av vollene mot land. Anlegget omfatter ialt 26 bygninger, hvorav 16 er fra 1700-tallet.

Festningsanlegget på landsiden fremstår i det vesentligste slik det gjorde ved ferdigstillelsen i 1758: Landfronten utgjøres av en tenaljert linje som går over i et sagtakket verk. Et snitt gjennom verkene beskriver ytterst et glaci, innenfor dette en tørr grav og en berme og så et brystvern. Bak brystvernet ligger vollgangen med batterier for kanoner og banketter for soldater. Bak eller ved siden av hvert batteri finnes en aprille eller rampe til å bringe kanonene opp til batteriene med. (Ordforklaringer jfr. kap. 8.)

Image "chapter-5-84-2.jpg" without description

DANSK PREG. I forgrunnen soluret, bak dette 0003 Kommandantboligen (hovedvolumet i sentrum og en av sidefløyene t.v.), t.h. 0001 Hovedvakten. Foto: Kjetil Rolseth

Adkomsten til festningen er en lindeallé som løper langsmed den østre redangen på batteri nr. 1. Veien er stensatt med kuppelsten, men med en sentral bane med smågatesten. På Schnitlers tid gikk det en bro over festningsgraven, men graven er i dag gjenfylt og broen fjernet. Veien passerer gjennom 1051 Verftsporten, som fremstår som en syntese av kopierte deler (ihvertfall kartusjen og tekstfeltet), tentative rekonstruksjoner (pedimentgavlen) og uoriginale deler (pillarene), men som allikevel rangerer som et av anleggets fineste enkeltheter.

Til høyre innenfor porten ligger 0001 Hovedvakten, en hvitkalket, 1½-etasjes bygning i utmurt bindingsverk, utvendig revetert. Den har et tilbygg på hver kortvegg og krones av et meget høyt og langt fremskytende tak med brutte hjørner. 0003 Kommandantboligen tett ved har samme danske preg. Den består av et hovedvolum og to økonomifløyer som danner et tun. Hovedvolumet er en lav, kalket bruddstensbygning på grunnmurt kjeller. Den har hovedetasje og tosidig karnapp samt mot gården et utvendig trappehus i revetert bindingsverk. Effekten av trappehusets gavl liggende utenpå karnappets er selsom og malerisk. Mot vest ligger de to økonomifløyene i panelt bindingsverk. Begge fløyene er dels bygd i tømmer, dels i utmurt bindingsverk. Den stensatte gårdsplassen går over i en hage som ennå har et visst preg av geometrisk barokkanlegg med rettvinklede plener og ganger og med et langt perspektiv loddrett på hovedbygningens akse, som ender i et lite lysthus. Ytterligere et lysthus finnes straks bortenfor dette.

Tilnærmet i forlengelsen av aksen gjennom kommandanthaven finner vi 0035 Vinkelbrakka, en panelt stenderverksbygning på høy gråstensmur, kronet av et tegltekket valmtak. Bygningen utgjøres av to rektangulære volumer som møtes i rett vinkel. Over muren fremstår bygningen som en rekonstruksjon av den bygningen som ble sterkt skadet av brann under siste krig.

Syd for kommandantboligen ligger en rettvinklet husgruppe bestående av 0004 Smie, 0005 Befalskjøkken og messe, og 0006 Befalsmesse. De to første er oppført dels i utmurt bindingsverk med revetering, dels i pusset bruddstensmur, mens sistnevnte er en trebygning som skal være oppført i 1840. 0005 ligger rettvinklet på 0004 og bærer årstallet 1760 i smijernsankere i gavlen.

Vest for denne gruppen ligger 0025 Befalsforlegning I fra 1962, en langstrakt murbygning med tegltekket valmtak. Bygningen må karakteriseres som tilpasningsarkitektur, idet den oppviser et formalt slektskap med den eldre bygningsmassen. Vest for denne igjen finner vi det ti år eldre 0031 Kanonverksted, som likeledes er en rektangulær murbygning, denne er imidlertid platekledd og tilsynelatende oppført uten intensjoner om miljøtilpasning. Det samme kan sies om 0033 Teknisk lager og 0032 Radarbygg, som begge ligger for enden av 1057 Kanalen. Kanalen er et dominerende landskapselement som definerer et skille mellom nordre og søndre del av festningsområdet. Den er utgravet i ca. 170 meters lengde og steinsatt langs sidene. Den krysses av en lav trebro (0754) i gammel stil.

Image "chapter-5-85-1.jpg" without description

RETTVINKLET HUSGRUPPE. F.v. 0006 Befalsmessen, 0005 Befalskjøkken og messe, og 0004 Smie, delvis skjult av treet. Foto: H. Egede-Nissen

Mens den opprinnelige murbebyggelsen ved verftet langt på vei er intakt, er den eldre trebebyggelsen blitt ganske kraftig desimert. Allikevel er endel bygninger i behold, ikke minst gjelder det rekken av fem såkalte galeiskur (0012–0016), som skal være oppført i 1766–77 til lagring av galeier med utstyr. De danner en gruppe langstrakte, saltakkledte bindingsverkvolumer med stående panel i frontveggene og liggende på sideveggene, adskilt med smale passasjer. Mens murbygningene har en sivil funksjon og ditto arkitektonisk uttrykk, tilhører galeiskurene en rasjonalistisk, militær bygningstradisjon som i sin utforming er funksjonelt bestemt. Mot nord avsluttes rekken av et noe større volum, 0011 Sjaluppskuret, oppført allerede i 1755 til oppbevaring av flotiljens sjalupper og endel mindre fartøyer. Også denne bygningen er langstrakt, men krones av et stort valmtak med tilsammen 13 kvister, innrettet for å gi lys på loftet. Rekken av skurbygninger har vært betydelig lengre, idet det frem til ca. 1900 fantes dobbelt så mange galeiskur foruten det såkalte skjærbåtskuret. Mot syd ligger et mindre skur, 0017 Lager, også dette panelt og med saltak, oppført under den tyske okkupasjonen.

Vest for galeiskurene ligger så 0024 Steinbrakka langs kanalsiden. Bygningen er oppført helt i mur, og krones av et stort valmtak med fire kvister på hver av langsidene. Den utgjør med sin tunge gråstensmur et egenartet element i bygningsmiljøet. Bak denne finner vi så 0023 Pyramiden med sitt iøynefallende tegltekte pyramidetak. Syd-øst for dette igjen ligger så den ruvende 0021 Kadettbrakka, etter sigende Norges nest største trebygning. Den langstrakte bygningen i tre fulle etasjer samt loft krones av et stort saltak. Den er orientert parallelt med 0024. Syd for gruppen finner vi 0020 Kanon-/undervisningshall, en 50-tallsbygning med rektangulær grunnplan, slakt saltak og en serie store kjøreporter i front.

Image "chapter-5-85-2.jpg" without description

GALEIER OG SJALUPPER. Kaifronten med galeiskurene (0012-0016) og 0011 Sjaluppskuret langsmed 1057 Kanalen (innløpet ved seilbåten). Foto: Kjetil Rolseth

Image "chapter-5-86-1.jpg" without description

TRYGG AVSTAND. 0019 Kruttårnet ligger for seg selv på Kronprinsens batteri. Foto: Kjetil Rolseth

Liggende for seg selv, på det såkalte Kronprinsens batteri, ligger det fortifiserte verftets sydligste bygg, 0019 Krutthus. Det høyreiste, rektangulære volumet karakteriseres av kontreforter (utspringende forsterkninger) på de sidene som vender bort fra vollmuren. Bygningen tilhører – som galeiskurene – en bygningstype hvor formen i høy grad er funksjonsbestemt.

Syd for det egentlige Fredriksvern, i nærheten av den karakteristiske Sjømennenes minnehall, finner vi det eks-tyske, tidligere soldathjemmet (0065); en stor trefløyet trebygning i en etasje. Øvrige deler av etablissementet som befinner seg utenfor murene omtales ikke i det følgende.

Image "chapter-5-86-2.jpg" without description

FRITTLIGGENDE FORSVARSVERK. Bebyggelsen på Citadelløya omfatter verkstedet, tårnet og kommandantboligen med uthusbygning. Fortets vinterbrygge sees nederst i bildet. Foto: Kjetil Rolseth

På øyene er bebyggelsen konsentrert til to områder; Stavernsodden fyr lengst syd på Stavernsøya samt Citadellet ved innseilingen til den tidligere opplagshavnen. Fyrstasjonen består av fyrtårnet, gammel fyrvokterbolig, uthus/ fritidsbolig, ny fyrvokterbolig, maskinhus, tuft med tidligere oljebod, tuft med tidligere naust, naust og landingsbrygge. Innenfor fredningsområdet er det også hvite legjerder, rødmalte jernrørsgelender og vei. Fyrbygningen i stein fra 1874 er et 1½ etasjes bolighus med fyrlykten i et tilbygg på hjørnet. Fyret, som er et såkalt innseilingsfyr, har 1. ordens linseapparat. Fyrstasjonen karakteriseres i Nasjonal verneplan for fyrstasjoner (Monrad-Krohn 1997: 53) som et harmonisk, lite anlegg med en markert beliggenhet i innseilingen til Stavern. Fyrstasjonen anses å ha stor miljøbetydning i sammenheng med Citadellet og med bygningsmiljøet i Stavern.

Citadellet kan karakteriseres som en tårnbefestning, der selve stridsanlegget består av donjonen omgitt av et tenaljert verk. Innenfor verket befinner seg også kommandantboligen og dennes uthusbygning samt en nyere verkstedbygning. Den fint proporsjonerte festningsporten i toscansk stil danner inngangen til anlegget. Tårnet er den eldste bygningen på øya, oppført på 1680-tallet av store minerte blokker. Tårnet, som lenge lå som en ruin, fikk i 1978 nytt kobbertekket palisadetak. Det omliggende, delvis rekonstruerte verk skriver seg fra tiden etter at Stavern fort ble underlagt Fredriksvern, da de gamle murer og voller ble revet ned og erstattet av nye lenger ute. Flere av de gamle batteriene er markert med kanonreplikker i tre. Kommandantboligen fra 1741–42 er en to-etasjes bygning av laftet tømmer med stående panel, overdekket av et nesten pyramideformet valmtak. Boligen har mange nye flater, men har i motsetning til bygningsmassen på Fredriksvern i behold flere opprinnelige ytterdører med barokt, profilert vertikalpanel. Uthusbygningen fremstår anpasset til Kommandantboligen, og rommer sanitæranlegg og atelier med overlys. Verkstedbygningen ble oppført i 1988 på deler av den nedbrente artilleribrakkens grunnmur, og rommer vaktrom og toalettanlegg for besøkende.

Øyene rommer ellers flere viktige landskapsspor etter 1700-tallets opplagshavn. Den store opplagshavnen er til en viss grad et tildannet landskap, som ble til ved utfyllinger på slutten av 1700-tallet. Torkildsøy er forbundet med Stavernsøy med den gamle kjølhalingsbeddingen Otermælen. Mot vest er Stavernsøya forbundet med Citadelløya via utfyllinger mellom småholmene Pletten og Flaggholmen. Slik er det etablert en rolig lagune med munning mot nord. Munningen har to løp, østre og vestre Lønnport, adskilt av Kulorten. Syd i denne lagunen finnes en lang, rett steinsetting mot Myra, hvor det skal ha foregått repslagning. Tufter etter bebyggelse knyttet til beddingen finnes litt øst for revets østlige avslutning. Ellers kan man flere steder på øyene – med f.eks. denne planens gjengivelser av gamle kart som veiviser – finne fragmenterte spor etter bygninger og fortifikasjoner.

Image "chapter-5-87-1.jpg" without description

TISLER. På holmen Tisler, nord for Stavernsøy, ble det omkring 1790 bygget minst ett lite kanonbatteri til forsvar av det østre innløpet til Stavern, som ledd i arbeidet med å styrke verftets ytre forsvar. Jfr. kart gjengitt under 4.2.1. Foto: Hans Egede-Nissen

Naturverdier

I forbindelse med oppfølgingen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, kapittel 5 i St.meld. 42 (2000–2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning, er det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Fredriksvern verft og Stavernsøya.

Basert på feltarbeid og gjennomgang av eksisterende dokumentasjon er det identifisert og beskrevet 14 viktige naturtypelokaliteter, fem viktige viltområder og 11 rødlistede arter. Ved sammenstilling av denne informasjonen er tre områder vurdert som svært viktige for biologisk mangfold, åtte områder som viktige og tre som lokalt viktige områder for biologisk mangfold.

Det er knyttet betydelige biologisk mangfold- verdier til Fredriksvern verft med øyer. En kombinasjon av kystnær beliggenhet med gunstig klima (solrikt og varmt), kalkrik grunn og varierte naturtyper gir opphav til stort artsmangfold. På fastlandet er naturverdiene spesielt knyttet til skoglokalitetene med svart orstrandskog, lokaliteter for liten salamander samt parklandskap med gamle, grove og store løvtrær. Enkelttrær er fredet etter naturvernloven på festningsområdet. Totalt er det registrert 358 karplanter innenfor festningsområdet, hvorav mange arter er nasjonalt til regionalt sjeldne. Naturverdiene på øyene knytter seg til stor variasjon av naturtyper med blant annet kalkrike enger og en stor strandsump med brakkvannsdammer samt forekomster av en rekke lokalt til nasjonalt sjeldne plantearter. Ballastfloraen ved Citadelløya er spesiell, med flere nasjonalt meget sjeldne arter. Fredriksvern verft har også en variert fuglefauna. Potensialet for interessante insektfunn synes stort, spesielt på øyene. Gjengroing på grunn av opphør av beite på den ene siden og slitasje i forbindelse med ulike kulturelle arrangementer og friluftsliv synes å være de potensielt største negative påvirkningsfaktorer for det biologiske mangfold på øyene.

I forbindelse med kartleggingen gis det i BM-rapport nr 37-2003; Biologisk mangfold på Fredriksvern verft, Larvik kommune, Vestfold ; forvaltningsråd som må etterleves for å ivareta biologisk mangfold innenfor festningsverket. Rapporten vil være tilgjengelig på nettstedet www.forsvarsbygg.no/publikasjoner.

Fant du det du lette etter?