Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernekategorier

Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventarer innenfor disse områdene.

Verneområdet

Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene stadestet i Stortingsmelding nr. 54 skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanene er derfor å definere avgrensingene av De nasjonale festningsverkene. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven og/eller regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.

Verneområdet omfatter altså én områdekategori:

  • Det nasjonale festningsverket Fredriksvern verft

Alle elementene som kanoner, bygninger, veier, stillinger, løpegraver, plasser og øvrige spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet er vernet. Det opereres imidlertid med ulike grader av vern, tilpasset inventarenes antikvariske verdi. Det innebærer at disse elementene skal behandles i henhold til vernebestemmelsene, som er angitt for de aktuelle kategorier nedenfor.

Oversikt over og beskrivelse av frednings- og bevaringsverdige inventarer og fortifikatoriske anlegg fremgår av pkt. 6.3. Områdeavgrensningen fremgår av kart nr. 10.4 og 10.8.

Image "chapter-6-92-1.jpg" without description

BØLGEDEMPER. Steinrevet som forbinder Stavernsøy og Torkildsøy ble primært bygget for å dempe bølgegangen inn i opplagshavnen, men har også tjent som kjølhalingsbedding. Revet har fortsatt en viktig funksjon som bølgedemper, samtidig som det forteller om de anstrengelser som er nedlagt for å skape ordentlige havneforhold her ute. Foto: Hans Egede-Nissen

Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul. For områdene utenfor Forsvarets eiendom overlates det til kulturminnemyndighetene å vurdere behovet for evt. fredning eller annen regulering.

Innenfor Forsvarets eiendom, men utenfor det nasjonale festningsverket er det et areal med vernehensyn, fordi det ligger i tilknytning til inventar nr. 0065 Soldathjem. Både arealet og bygningen kan avhendes. Ivaretakelse av verneinteressene i dette området bør skje gjennom regulering til spesialområde bevaring.

Automatisk fredede kulturminner

Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537–1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatisk fredede kulturminner innenfor eiendomsgrensene. Dersom man finner slike kulturminner, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.

Verneklasse 1: Fredningsverdige inventarer

I denne kategorien faller inventarer av meget høy verneverdi. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven. Vernet vil normalt omfatte både interiør og eksteriør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventarer som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet kommer til å omfatte verneverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier. Det finnes også inventartyper der kategoriene interiør eller eksteriør ikke er meningsbærende, for eksempel bryggeanlegg. Fredningsverdige inventarer vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse » i katalogdelene.

Verneklasse 2: Verneverdige inventarer

Inventarer i denne klassen vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventarer i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et internt redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.

Verneverdige inventarer vil være markert med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

6.2.5 Verneklasse 0: Inventarer med liten eller ingen verneverdi

Kategorien omfatter stående bygninger med liten verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Nasjonale Festningsverk i Forsvarsbygg, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmur stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 0 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Militærhistorisk landskap

En vesentlig del av etablissementenes verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer bunkere, kommandoplasser, observasjonsposter, stillinger, sperringer, trapper, tufter, stier m.v., samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en kilde til kunnskap om og opplevelse av det historiske anlegget. Disse bygnings- og anleggsrestene skal derfor ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskapet.

I tilfellet Fredriksvern verft er avgrensningen av det militærhistoriske landskapet sammenfallende med verneplanens avgrensning av det nasjonale festningsverket.

For inventarer som ikke er satt i verneklasse 1 eller 2, er det satt «militærhistorisk landskap» i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene, for å tydeliggjøre at de ikke skal fjernes. For disse anleggene vil det kunne være aktuelt med ulike sikringstiltak.

Katalogen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet. Elementer som ikke er identifisert, f.eks. tufter etter allerede revne bygninger, inngår like fullt i dette landskapet og er underlagt de bestemmelser som gjelder (jfr. 6.4.7 nedenfor). Kun elementer med liten verneverdi (jfr. 6.4.6 ovenfor) er unntatt fra ethvert vern.

Når bygninger med liten verneverdi rives, skal fundamentene som hovedregel stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet. Fullstendig rivning kan i noen tilfeller også være aktuelt.

Fant du det du lette etter?