Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Historisk oversikt

Stortingsvedtak om avsettelse av den svenske kongen Oskar II.

Forsvarsdepartementets brev til Trondhjemske distriktskommando: Ved Karlstadforliket ble det etablert en nøytral sone på begge sider av grensen, fra Hvaler til den 61.breddegrad. En del av grensebefestningene ble nedlagt, og samtidig ble det bygget opp en ny forsvarslinje bak den nøytrale sonen. Det ledige skytset fra de nedlagte befestningene skulle omplasseres til de nye stillingene. «I anledning herav skal departementet anmode Distriktskommandoen om at avgi uttalelse om det – av hensyn til et eventuelt hovedangrep paa det Trondhjemske forinden forsvarkræfterne dersteds har kunnet forsterkes fra andre landsdeler – skulde ansees særlig paakrævet at anvende noget av dette skyts til sikring av tilgangene til det Trondhjemske» .

Trondhjemske distriktskommandos brev til Forsvarsdepartementet: Distriktskommandoen gjør en vurdering av terrengforholdene i området for å finne et egnet sted til et permanent forsvarsanlegg. Det konkluderes med at hovedforsvaret mot øst må legges ved «… Stjørdalsdefiléets østre munding ved Gudaaen jernbanestation…og ved defileéets vestre utgang til Hegre…» .

Forsvarsdepartementets brev til generalstaben: På fjellet sør for Hell stasjon fantes allerede et batteri – Tonsåsenbatteri. Forsvarsdepartementet beslutter å montere noen kanoner fra de nedlagte befestningene der. Samtidig ber de om en redegjørelse for hvor det er mest gunstig å anlegge et nytt forsvarsanlegg.

Generalstabens brev til kommanderende general: Generalstaben mener at det må prioriteres sperring av både Stjørdalen og Innadalen og at sperringen bør ligge lengst øst for Trondheim by, slik at forsvaret vil kunne beskytte de rike distriktene omkring Trondheimsfjorden, men også at angriperen ville holdes tilbake i dalene og ikke gis anledning til å utvikle seg numerisk. I disse trange dalførene vil operasjonene ha en karakter av en liten krig med defileets- og overfallskamper, noe norske tropper har erfaring med. Da kan de utnytte kjennskapet til terrenget maksimalt. Dersom angriperen slippes ut av de trange dalene og inn til Verdal og Stjørdal, vil de få anledning til å føre en større krigsaksjon med betydelige troppestyrker, og dette ville norske tropper vanskeligere kunne takle. I henhold til disse betraktningene foreslo Generalstaben at: «…til forsvar av det Tronhjemske etableres et fremskutt forsvar mot øst, støttet til permanente spærreforter saavel paa Stjørdalsdeboucheen som paa Værdalsdeboucheen Under disse omstendigheter formenes Ingstadkleivens nordøstlige fremspring – saavidt man kunde bringe paa det rene gjennom en foreløbig befaring – at frembyde et gunstig punkt for fortifikatoriske anlæg… det foreslaaes altsaa: 1) at der til spærringe av Stjørdalsdeboucheen anlægges et spærrefort paa Ingstadkleiven og til spærring av Værdalsdeboucheen et lignende spærrefort paa Bergugleberget . 1 Hvert av disse forter blir at bestykke – foruten med mitraljøser og flytbart skyts – med 3 stkr. 10,5 cm fæstningskanoner og 2 stkr. 7,5 cm festningskanoner eventuelt forsterket med 1 12 cm taarnkanon.»

I tillegg planlegges en fremskutt 2. forsvarslinje med batterier både på Gjevingåsen og Kringfjell.

Kommanderende generals forslag til Forsvarsdepartementet: I et lukket møte den 12. juli 1907 kritiseres dette forslaget fordi befestningene er planlagt etter kartet uten forutgående rekognosering i felten. Det savnes en utarbeidet forsvarplan for hele landet, og en mer detaljert plan med terrengforhold og betenkninger ang. stedene. Kommanderende general antyder også at festningsverkene er betydningsløse i et landsforsvar.

Festningsartilleriets brev til Forsvarsdepartementet: «I forbindelse med hva det er anført under den stedfundne befaring, skal generalinspektøren … bemerke: Ingstadkleiven er efter generalinspektørens formening et gunstig punkt for anlæg av et permanet fort, hvorfra saavel hovedtilgangen gjennom Stjørdalen som tilgangen gjennom Forradalen effektivt kan bestrykes, for førstnævnte dals vedkommende paa avstannd av 5–6000 m, op mot defileets vestre utmunding og for sidstnævnte dals vedkommende paa 4–5000 m avstand … Fortet forutsættes gjort fuldstendig stormfrit, saa at nogen større mobil styrke ikke bindes ved anlægget.»

1906 - 1907

Om anvendelse av det ved stortingsbeslutning av 26.april 1906 avsatte beløp av kr. 1 076 000,–: I mars 1906 foretok departementets sjef, kommanderende general, distriktskommandosjef og sjefen for festningsartilleri en befaring i Trøndelag der sperrefortene skulle anlegges. Departementet beregnet kostnader for anleggelse av befestningsanlegg i Trøndelag til kr. 335 000,–. I departementets proposisjonsutkast til Stortinget søkes det om bevilgning til å anlegge tre nye permanente befestninger: Ofoten, Stjørdalen og Sarpsborg. (Bevilgningen er gitt ved Stortingets beslutning av 12. juli 1907 og 17. august 1908).

1906

Under generalstabsøvelsene i Stjørdalen fikk en offiser fra festningsartilleriet og en fra ingeniørvåpnet i oppgave å finne et egnet sted til anleggelse av en permanent befestning, med formål å stanse eller oppholde angriperen lengst mulig, samt hvordan et sånt anlegg burde utstyres. Rapporten konkluderer at Ingstadkleiven er riktig sted, og begrunner dette ut fra en grundig analyse av hovedkommunikasjonslinjene gjennom Stjørdalen og Forras dalføre. «Fra Ingstadkleiven kan beherskes dalføret østover langs Stjørdalselven inntil høydepartiet øst for Kilnes. Med hensyn til Forras dalføre kan den nederste del av samme inntil Rundhaugen i det vesentlige beherskes fra det foreslåtte punktet.» Det foreslås bruk av 4 stk. fast pivoterte skyts av 10,5 cm kaliber.

1906 - 1907

Innstilling fra militærkomiteen ang. anvendelse av det ved Stortings beslutning av 26.april 1906 avsatte beløp kr 1 076 000,– (St. prp. Nr. 109 for 1906/07): De militære autoritetene er enige om at i Trøndelag anlegges to permanente festninger til sperring av de to viktigste tilgangene til Trondheim, nemlig Stjørdalsdefileet og Værdalsdefileet. Militærkomiteen vil bevilge kr 189 000,- til fortet på Ingstadkleiven. I innstillingen påpekes det at Sveriges eventuelle operasjonslinje fra Østersund til Trondheim er forholdsvis kort og består av en bredsporet jernbane med gode transportevner. I tilfelle krig i Trøndelag vil Norge ha store vanskeligheter med å flytte tropper sydfra og nordfra pga. dårlig vei- og jernbaneforbindelse. Av militære hensyn anbefales derfor forbedring og forlengelse av Nordlandsbanen mellom Hell og Sunnabanen. I Sverige var den store innlandsbanen allerede under bygging. Dermed hadde man mulighet til rask forflytting av troppemasser sørfra og nordover med påfølgende mulighet til angrep inn i de partiene hvor Norges forsvarskrefter var svakest.

Ingeniørvaabnets brev til Forsvarsdepartement: Det fremsendes overslag for anleggelse av et permanent batteri på Ingstadkleiva for fire 10,5 cm kanoner til kr. 105 000,–. I tillegg beregnes anleggelse av 2.forsvarslinje med et batteri ved Kringfjeld for to 7,5 festningskanoner og to mitraljøser til kr. 84 000,–. Kringfjellbatteriet skulle styrke fortet på Ingstadkleiven.

Kommanderende generals brev til Forsvarsdepartementet: Av de ledige skyts fra den nøytrale sone anbefales: et permanent fort på Ingstadkleiven med fire 10,5 cm festningskanoner og to 8,4 cm feltkanoner, og ved Kringen et festningsgalleri for to 7,5 festningskanoner og tre mitraljøser.

Forsvardepartementets brev til Stortingets militærkomité: Forsvardepartementet slutter seg til de militære autoritetene med hensyn til valg av Ingstadkleiven, og foreslår anlagt et fort med beskytning av fire 10,5 cm og to 7,5 festningskanoner, i tillegg til et par blokkhus med noen mitraljøser til supplering av infanteriforsvaret.

Stortingsmøte med lukkede dører, ang. innstilling fra militærkomiteen om anvendelse av det ved Stortingets beslutning av 26. april 1906 avsatte beløp kr. 1 076 000,– (tillegg 7 til inst S.X.): Enkelte representanter mener at grunnlaget for å bygge de nye festningene – nemlig den kongelige proposisjonen – er temmelig mangelfullt forberedt, og til dels bygget på motstridende meninger. Selve militærkomiteen uttrykker sin skepsis til departementets håndtering av saken, særlig når det gjelder den første fasen av oppdraget, nemlig utredningen med rekognosering, vurdering av terrengforhold, samt autoritetens samordning av uttalelsene. Det savnes også en helhetlig forsvarsplan med alle militære krav for hele landet, før man går inn for bevilgning til enkelte festninger. Militærkomiteen er likevel enig med departementet i at hovedinnrykningslinjene mot det Trondheimske gjennom Stjørdalen og Verdalen bør befestes snarest med permanente sperringer plassert der hvor fienden nødvendigvis må passere og hvor terrengforholdene er gunstige.

Generalstabens brev til Kommanderende general: fra 12–19. september ble det holdt befaring for å undersøke og drøfte nødvendigheten av en fremskutt forsvarslinje foran avsnittene i Ingstadkleiven i Stjørdalen og Bergugleberget i Verdalen til sperring av de lange og smale defileene herfra. Det konkluderes med at det vil være viktig å ha en annen operasjonslinje som vil stoppe angriperne forskjellige steder. Det foreslås derfor å sprenge en tunnel for to feltkanoner i Heglifjeld og en tunnel med 4 mitraljøser i Stamnhaug østenfor Floren, på Stjørdalselvens sørside (gallerier i Heglifjeld-Stamnhaug). Ingeniørvaabnet og Kommanderende general gir sin tilslutning til forslaget, men det blir ikke bevilget penger fra departementet.

Kaptein Thomas Neumann ble utnevnt til byggeleder. Arbeidene begynte allerede i mai med anleggelse av hovedveien til fortet.

Ingeniørvaabnets brev til Forsvarsdepartementet: Det oversendes to alternativer til befestningsanlegg på Ingstadkleiven: alt. A med 10 m piggtrådhinder, alt. B med en dyp, flankert grav – begge løsninger for å oppnå stormsikkerhet. Ingeniørvåpnet mener at piggtrådløsningen vil kreve store forsvarsstyrker og et mer krevende vakthold, mens alt. B, med en 6–7 m dyp og 8 m bred flankert grav, vil gi fortet bedre stormfrihet.

Fellesuttalelse fra chefen for generalstaben, ingeniørvaabnet og fæstningsartilleriet: Om alt. A sies at det gir betydelig større plass inni fortet, at man får større avstand mellom kanonstandene. Alt. B har den fordelen at det er mer stormfritt når kanoner er nedkjempet og ikke kan virke. Det ansees at alt. A har de største fordelene, og det anbefales.

Det beregnes kr 60 000,– til et fremskutt 2.linjeforsvar foran Ingstadkleiven fort. Tidligere hadde Ingeniørvåpnet beregnet kostnadene til kr 138 220,–

Innstilling fra militærkomiteen ang. anvendelse av det stortingsbeslutning av 26.april 1906 avsatte beløp på 1 076 000,– til Trøndelag: Det foreslås å bevilge 335 000,- til Stjørdalsdefileet og Værdalsdefileet. Departementet konkluderer med at underjordiske tunneler er mer effektive enn åpenliggende verker. De kan ligge lavere i terrenget og krever mindre bemanning. Om tunnelene bemerkes det at prisberegningen er vanskelig siden man ikke har kjennskap til bergbeskaffenhet og at bygging av tunnel er et forholdsvis nytt og ukjent konstruksjonssystem. Etter vurdering av alternativ A og B til befestningsanlegg gir militærkomiteen sin tilslutning til alt. A fordi det gir betydelig større plass inne i fortet.

Forsvarsdepartementets brev til militærkomiteen: Ettersom det ikke finnes midler til anleggelse av både det fremskutte defiléforsvaret og Ingstadkleiven fort, finner departementet det riktig å prioritere bygging av fortet.

Generalstabens brev til Forsvarsdepartementet: Ingen kommentar ang. anleggelse av fortet unntatt bemerkninger angående en større bestyrkning av fortets nordøstside, som ikke skal være avhengig av den prosjekterte lille kaponiere.

1909

Byggearbeidene går for fullt både på Svartåsen, Kleivplassen og hovedfortet.

Om festningsartilleriets organisation, forsaavidt angaar Sarpsborg og Stjørdalens befestninger m.v. Departementet fremsatte forslag til ny organisasjonsplan for de nye befestningene og samtidig behandlet spørsmål om anvendelse av 6. festningsbataljon og 17. og 18. artillerikompani. Til Stjørdalens befestninger foreslås satt opp et artillerikompani med 14 fastlønnede menn, samt 87 venepliktige. Av materiell gis: 4 stk. 10,5 cm, 2 stk. 7,5 cm, 8 stk. 8,4 cm, 4 stk. 6,5 mm mitraljøser, 1 telefonog telegrafstasjon, 20 telefonapparater, 1 telegrafapparat, 5 fremskutte observasjonsposter, 1 elektrisk lyskaster, 5 acetyllyskastere.

1910

Hele det underjordiske anlegget samt batteriene på Svartåsen og Kleivplassen var ferdigbygget etter planen. I tillegg var følgende bygninger oppført: Oppsynsmannsboligen (†), uthus for oppsynsmannsboligen (†), smia (†), vakthuset (†), fredsammunisjonsmagasinet (†), krigslatrinen (†), fredslatrinen (†), materialboden (†), verktøysboden (†), brosprengningsboden og sprengammunisjonsskuret (†). På Kleivplassen var det bygget mannskapsbrakke, offisersbygning, underoffisersbygning, kjøkken og latrine (alle †), og på Svartåsen kanonskur (†).

Festningen ble besiktiget den 6.september av en kommisjon bestående av Major Wang og Kaptein Raum. Byggelederen, kaptein Neumann, fremla kommisjonen både tegninger og fortegnelse over etablissementets inventar. Fortet ble deretter avlevert til festningsartilleriet ifølge St.prp. 84 og inntil 1.1.1911 (da den nye organisasjonen for Stjørdalens befestninger trådte i kraft) førtes kommandoen på fortet av kommandanten på Agdenes befestninger.

Det ble ikke noe av den planlagte snarveien mellom Kleivplassen batteri og bygdeveien ved Ingstad gård i øst, ettersom eieren hadde en del krav som departementet ikke kunne imøtekomme. Derfor vedtar forsvarsdepartementet isteden å lage en veiforbindelse – ved utbedring av stien mellom Kleivplassen batteri og vestover til fylkesveien ved Fuldsethbekken (brev av 15.8.1910)

Hovedbeskytningen fra Ørje fort i Østfold ble overlevert og montert på festningen. Den besto av fire 10,5 cm feltkanoner og to 7,5 cm kanoner samt diverse verktøy, materiale til kjøkken m.m.

1911

01.01 ble festningen overtatt av den ordinære kommandant: kaptein E.J.Örstad, i henhold til kong.res. av 18.11.1910.

1911 - 1925

Mellom 1911 og 1925 ble det hvert år (unntatt i 1918 og 1919) avholdt rekruttskole med påfølgende regimentssamlinger.

1912

Ved kgl.res. av 20.7.1912 ble kaptein E.J.Örstad beordret som kommandant på Agdenes befestninger og premierløytnant Blikstad fikk kommandoen over Stjørdalens befestninger inntil kaptein Harald Hjort ble ansatt som kommandant 1.11.1912.

I årene mellom 1912 og 1920 ble det avholdt felttjeneste-, kommando- og befalsøvelser i Stjørdal og Verdals dalfører 2 .

1913

Den 24. juli bevilger Stortinget kr. 12 500,– til oppføring av en solid vinterbrakke istedenfor mannskapsbrakkene som var av så lett konstruksjon at de ikke kunne benyttes i vintersesongen.

Kontrakt om leveranse av elektrisk strøm til belysning og oppvarming av Stjørdal befestninger fra Hegra kommunale elektrisitetsverk ble sagt opp.

Tit. 5 om Kommandopladser paa befæstningerne: De militære autoritetene mener at det er høyst nødvendig å bygge dekkede kommandoplasser på befestningene. Det bevilges kr. 300 000,–. Tiltaket inngår i landets forberedelse mot eventuell krig, og som en reaksjon på økt trussel om angrep fra luften.

Tit. 10 om Bebyggelse paa befestninger og ekserpladser: Etter erfaring fra øvelser i 1913 settes det i tvil hvorvidt de fuktige, mørke og usunne tunnelene bør brukes i fredstid, selv om de vil utstyres med lys- og ventilasjonsanlegg. Det anbefales derfor å bygge sommerbygde trehus i tillegg til telt for rekruttstyrkens behov under regimentssamlinger for en sum av kr. 28 000,–. For å muliggjøre øvelser på vinterstid anbefales i tillegg å isolere en del brakker for kr. 41 000,–.

Tittel 10 om ekstraordinære bevilgninger til forsvaret . For befestninger i Stjørdalen har festningsartilleriet fremsatt krav til en samlet sum av 76 500,– til foranstaltninger for krigsunderbringelse i tunnel (elektrisk lys og ventilasjon), samt kr. 10 000,– til forbedring av vannforsyning. Departementet gir også en tilleggsbevilgning på kr. 5 000,– for vinterbrakke. I tillegg skal det oppføres bolig for kommandanten for kr. 20 000,– og vaktlokalet skal forbedres for bruk i vinterstid for kr 500,–.

1914 - 1918

Festningen oppsatt som nøytralitetsvern under første verdenskrig. Den første påminnelse om krigen kom offisielt til Stjørdals befestninger den 30.07.1914. Da ga 5.brigade ordre om at samtlige garnisonerende sjefer skulle sørge for at de på kort varsel kunne treffes på telefonen til enhver tid. Garnisonsavdelingen ble da forsterket med mannskap. Det ble opprettet magasinvakt på Tønsåsen. Det ble bestemt at det skulle kjøpes 2 eurekalyskastere og en lyskaster for acetylen-surstoffdrift. Fra 28.11.1918 ble det iverksatt ordinær fredsfot.

Flere 8,4 cm feltkanoner montert på fortet.

Om ekstraordinære bevilgninger til hæren: Tit. 19 Diverse anskaffelser til Stjørdalens befestninger: Kommandanten på Stjørdalen har i budsjett for 1915-16 foreslått bevilgning til en rekke anskaffelser og forsterkningsarbeid med hensyn til å øke anleggets motstandskraft og krigsberedskap. Det foreslås å utstyre de faste batterienes kanoner med ryggdekning, anskaffelse av en 60 cm lyskaster, og et reservespeil til lyskasteren. Det bevilges kr. 46 000,–.

Navnet Stjørdalens befæstninger – ifølge kgl. res. av 30.12.1909, ble forandret til: Stjør- og Verdalens befestninger.

Kaptein Harald Hjort leverer departementet et forslag til ingeniør-, artilleristisk- og signalmessig modernisering av Ingstadkleiven fort 3 . Deretter ble det utnevnt en kommisjon med oppdrag å styrke befestningen forsvarsmessig. I kommisjonens forslag legges det vekt på å styrke fortets østre flanke sør for Svartåsen med skyttergraver, overdekkede mitraljøseplasser, blokkhus og en tunnel. Det foreslås en forbedring av Svartåseveien, en permanent jern- og betongoverdekning av øvrige skyttergraver, og nye overdekkede standplasser for mitraljøser sør for fortet. Arbeidene beregnes å ville koste 126.000,–. Kommisjonens forslag ble ikke realisert.

Kaptein Theodor Kristian Broch Lindboe ble utnevnt som kommandant på Stjørdalens befestninger den 1.7.1915. Slik som hans forgjenger kaptein Hjort fremsetter også han departementet forslag til en rekke byggearbeid, særlig forbedringer av befestningens underbringelsesforhold. Han foreslår f.eks. å forbedre vannforsyning (kun nåværende brønn), forbedre lys og ventilasjon i de underjordiske rommene, bygge en brakke for regimentssamlingens innkalte styrke, et kanonskur m.m. Arbeidenes beregnet sum er kr 400 000,-.

Det ble bevilget kr. 40 000,– til oppførelse av en mannskapsbrakke (†), en underofficersbrakke (†), et kanonskur (†) og et kjøkken (†) på fredsleiren utenfor fortet.

1916

Vedtak om en del forandringer i personellorganisasjon og materiellutstyr ifølge ny krigsoppsetningsplan, noe som medførte en økning av både fastlønnet og vernepliktig personell. Det ble kjøpt inn en akkumulator til elektrisk anlegg fra firmaet Sverre Nilsen jr. i Christiania.

En kommisjon bestående av kaptein Karl Dahl i ingeniørvåpnet, kaptein C.B.Lindboe i festningsartilleriet og kaptein C.L.Grøndahl i feltartilleriet foretok en inspeksjon4 av de ferdigstilte bygningene i fredsleiren: mannskapsbrakken (†), kjøkkenet (†), underoffisersbrakken (†) og tilbygget til depotbygningen. De kontrollerte også utbedringene i tunnelene og vaktlokalet.

17. februar besøker HM Kong Haakon festningen.

En kommandantbolig 5 (†) med stallbygning (†) og drengestue (†) oppført på en nyervervet tomt ved Øvre Stjørdal prestegård.

1917

Det ble opprettet en kommisjon med oppdrag å vurdere et nytt tunnelanlegg ved Gudaa, samt studere tiltak til forsterkning og økt bevegelighet av artilleriforsvaret. Kommisjonen foreslo to sperretunneler i fjellsidene ca. 100–200 m vest for Langfredagsnes, og på Ingstadskleiven en skinnevei hvor fast pivoterte skyts kunne kjøres på traller og oppstilles i 2 posisjoner utenfor fortet. Men omkostninger ble kalkulert til over kr. 750.000,–. Skinneveien ville også være meget synlig fra flyet og dermed falt forslaget. Det ble isteden anbefalt å overdekke 10,5 cm kanonene, samt anordne et bestyrkningsanlegg ca. 50 m nord for fortet og en mitraljøsestandplass like syd for fortet. Kommisjonens forslag ble ikke realisert.

I brev av 28. juni bevilger Forsvarsdepartementet kr 57 000,– til bygging av to kommandoplasser for 10,5 og 7,5 cm kanoner, samt forandring av hovedkommandoplassen på Ingstadkleiven.

Ved fredsleiren oppføres kanonskur (†), verkstedsbygning (†), badehus (†).

1918

Den 13. juni 6 kjøpte Forsvaret en parsell på 28 mål – Høgmyrdalen – fra gården Vestre Ingstad for kr. 4000,– med tanke på å bygge en sykestue (†). Byggingen tok lang tid fordi myndighetene ikke var enige om den skulle ligge i Verdal eller på Ingstadkleiven. Da de endelig begynte med grunnmuren og bindingsverkskonstruksjonen, kom det i 1924 ordre fra departementet om å ta ned den påbegynte bygningen. Avgjørelsen lå i foregående usikkerhet angående befestningens videre skjebne.

14. desember. Forsvarsdepartementet vedtok flytting av 2 befalsbygninger fra Kleivplassen til fredsleiren utenfor fortet. Arbeidet skulle mannskapet gjøre selv, alt vil koste kr. 1200,–.

1919

Besiktigelse av generalinspektøren antakeligvis i forbindelse med flytting av to bygninger fra Kleivplassen til fredsleiren: underoffisersbrakke (†)og offisersbrakke (†), samtidig jobbes det med ny vannledning

1920

Kaptein Johan Basilier ansatt som kommandant fra 01.08.

1923

13. september: kontrakt ble inngått mellom Hegra elektrisitetsverk og kommandanten på Stjør- og Verdal befestninger (Basilier) om leveranse av elektrisk kraft til Ingstadkleiven fort.

1925

På generalsmøtet i Oslo i november ble det drøftet å legge ned Kongsvinger-, Stjør- og Verdals befestninger. I redegjørelsen anbefales ikke nedleggelse, men at bygningene burde bli stående slik at de lett kunne gjøres brukbare i tilfelle krig. For Ingstadkleivens vedkommende betydde forslaget at batteriene på Svartåsen og Kleivplassens allerede da ble nedlagt.

En garasje 7 (†) for motorsykkel oppført på fredsleiren.

1926

Regjering meddeler den 29.mars 1926 at Stjør- og Verdals befestningers fredsorganisasjon skulle sløyfes, og at Ingstadkleiven fort skulle legges ned. Militærkomiteen var ikke enig og ville heller stille det i reserve slik at det kunne mobiliseres ved en eventuell krig. Resultatet ble at fortet ble stilt i reserve med en oppsynsmann og en pensjonert offiser som kommandant.

Skytset ble demontert 8 og lagret på fredsammunisjonsmagasinet på fortet sammen med ammunisjon og diverse materiell (uniformer, kjøkkenutstyr m.m.)

1919 - 1939

Festningen var stilt i reserve, dvs. at alt militær aktivitet ble lagt ned og kun en kommandant i fred ble værende på festningen. Til vedlikehold av festningsverkene, bygningene og veiene som skulle holdes i brukbar stand, bevilget departementet en årlig sum av ca kr. 3000,-. Likevel ble en del oppgaver etterlatt. Det nevnes f.eks. i brev av 26.november 1928 9 fra kaptein Basilier til distriktsingeniør ved 5. divisjon at det ikke skulle gjøres noe med piggtrådhinderet rundt festningen, dvs. noe reparasjoner, rydding av krutt eller fjerning av rusten piggtråd.

Etter hvert fungerte verken telefonsentralen eller fortets egen strømforsyning. Alle dører og hengsler var borte slik at fjellanlegget sto åpent. Dermed var det vanskelig å få god trekk i pipene.

1927

29. juni: brev om flytting av mannskapsbrakke fra Kleivplassen til hovedetablissementet for å innkvartere 5. divisjons underoffisersskolens elever.

Vinterøvelser i 1926 og sommerskolen i 1927 for underoffisersskole var lagt til Hegra.

1930

Forslag til innkvartering av 150 studenter i tiden 1–7 august. Forsvarsdepartementet har ingenting imot, men advarer mot ubekvemmelige forhold. 10

1931

Oberst Envold Munch Falsen ble utnevnt til adm. kommandant i fred frem til 1935.

18.august brev ang. avslutning av kontrakt om leveranse av vekselstrøm med Hegra kommunes elektrisitetsverk.

1933

Kommandantboligen ved Øvre Stjørdal prestegård ble reparert med sementpuss på strekmetall i tak og vegger, fikk ny vannledning 11 og eiendommen ble forbundet med den nye hovedveien Hegramo-Okkelberg.

1934

I forbindelse med den nye hærordningen av 1934 – der festningsartilleriet ble nedlagt og landfestninger ble en del av Hærens artilleri – endret forsvarsverkene navn til Verdal festningsverk og Stjørdal festningsverk.

I årene fra 1934-1939,om sommeren, holdes det feriekoloni på Ingstadkleiven i regi av Ungdommens Røde Kors Trondheim.

1935

Kaptein Eyvind Hartmann ble utnevnt til adm. kommandant i fred fram til 1946.

1939

Ny oppsynsmann ble ansatt med plikt til å utføre mindre vedlikeholdsarbeid. Finske soldater hadde sommerskole på Hegra og bygde en badstue sørvest for fredsleirens plass.

1940

Fra den 10.04 besatte Major R. Holtermann Hegra festning med 250 mann og en kvinne, Anne Margrethe Bang Strømsheim. I løpet av 4 dager klarte de å gjøre festningen klar: De satt i stand de fastpivoterte kanonene, samt fire 8,4 cm kanoner som var lagret på fortet. Det tyske angrepet begynte den 15. april og varte til den 5. mai da Holtermann kapitulerte. Under beskytingen ble lysledningen og vannleding på fortet ødelagt. Krigslatrinen, fredsammunisjonsmagasinet og vakthuset ble fullstendig skadet av granater og fredslatrinen ble truffet av et tysk sjøfly. Også husene på fredsleiren fikk store skader. Kommandotårnet for 7,5 cm kanoner, nordre skyttergrav og vestre mitraljøsestandplass ble sterkt bombet.

Ved overtagelse av fortet fjernet tyskerne alt våpen og annet utstyr fra festningen inkludert hovedporten. I tillegg brant de alt som var av bebyggelse før de forlot fortet i mai. Resten av krigen lå festningen brakk.

1945

Krigsveteranforeningen «Hegra 1940» ble stiftet den 21. oktober 1945. Første oppgave ble å få reist en bauta på Hegra til minne om de falne. Forslaget kom opprinnelig fra Holtermann. På grunn av de store kostnadene ble det isteden laget en minneplate.

1946

Minneplaten ble avduket den 28. juli.

Kommandantboligen, stallbygningen og drengestuen ved Øvre Stjørdal prestegård i Hegra brant ned.

1948

31. juli oppnevnte Hegra kommune en komité som skulle arbeide for å bevare festningen til minne om kamphandlingene i 1940. Lærer Ole Vardehaug var en drivkraft i dette arbeidet.

1950

Forening Hegra 1940 tok initiativet til å fremme bevaring av festningen som nasjonal minnested. Det ble kjørt en stor kampanje i lokalavisene, men ingenting ble gjort.

1951

Fra Bolkan prestegård i Skatval ble en tømmerbygning – tidligere militærbrakke på Værnes – flyttet til fredsleieren utenfor fortet der smia opprinnelig sto12 . Bygningen skulle brukes i forbindelse med omvisninger.

1952

Ved en befaring den 6.juni 13 ble det konstatert at veien til festningen var i dårlig stand (manglet grus og burde forstøtes med mur enkelte steder), samt at gjerdet rundt eiendommen trengte reparasjon. Beregnet utgift på kr. 2 500,– ble foreslått belastet vedlikeholdskontoen for Stjørdal festningsverk.

1953

Utvidelse av militærbrakken til dagens restaurantbygning.

1965

HM Kong Olav V var til stede den 20.juni under feiringen av foreningens 25 års jubileum.

Forsvaret overtok ansvaret for vedlikehold. Det ble satt i gang arbeid med opprenskning av tunnelene.

1976

24.10 Forsvarsdepartementet gikk inn for at Hegra festning skulle restaureres og bevares som nasjonalt krigsminnesmerke.

1978

Forsvarsdepartementet v/ Distriktskommando Trøndelag, Riksantikvaren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal kommune m.m. er trukket inn i diskusjonen om fremtidig restaurering og bruk av festningen.

Hegra skytterlag fikk tillatelse fra Forsvarsdepartementet til å sette opp en kontorbygning på den eksisterende grunnmuren til den opprinnelige verkstedbygningen i fredsleirområdet. Bygningen skulle brukes til stevnekontor og kioskdrift.

1979

Nedsatt et utvalg «Hegrautvalget« som skulle utrede et forslag til restaurering av festningen. Innstillingen ble levert Forsvarsdepartementet den 30.11.1981.

1982

Foreningen Hegra Festnings Venner stiftet i mars. Den spilte en sentral rolle i rehabilitering av festningen som Nasjonalt Minnesmerke.

1982 - 1986

Forsvarets bygningstjeneste Trøndelag, ledet restaureringsarbeidet. Følgende tiltak ble foretatt: Det ble laget en kopi av den opprinnelige jernporten, minneplaten ble flyttet til dagens plass, ny vannledning delvis satt inn i den gamle treledningen fra fortets kjerne til fredsleiren, nytt elektrisk anlegg, ny telefonforbindelse, grusing av veiene, asfaltering av Tronskovei, rydding av trær, restaurering av peis og ny bølgeblikk i hovedtunnelen. Det ble oppført en del nye bygninger på fredsleiren av elever ved tømmerlinjen til Stjørdal videregående skole: et toalett plassert ca. samme sted der det opprinnelige badehuset sto, et museumsbygg på grunnmuren til depotbygningen og en vaktmesterbolig der kjøkkenet sto. På Kleivplassen ble det oppført et nytt toalett og Kleivplassveien ble forbedret. Arbeidene var i overensstemmelse med innstillingen fra utvalget.

3. september 1986 åpnet Hegra festning offisielt som museum med H.M. Kong Olav V til stede.

Minneplaten flyttet fra inngangsmuren til en platting til høyre for inngangsporten. Granaten flyttet til venstre for inngangsporten.

1989

Hegra barnehage oppført i eplehagen til den tidligere kommandantboligen ved Hegra kirke. Barnehagen jobbet i denne anledning med å finne historien til både huset og dets beboere.

1991

HM Kong Harald avduket den 17. august statuen av major Hans Reidar Holtermann – en gave fra krigsveteranforening Hegra 1940 til den norske stat.

1995

12.oktober. 3.klasse ved Hegra skole plantet en skog til minne om utenriksminister Johan Jørgen Holst like vest for fredsleiren. Tiltaket var et samarbeid mellom Hegra Barnehage, Hegra Barneskole, Skogeierlaget og Forsvaret. Minneskogen markerte samarbeid mellom Hegra Barnehage og Johan J. Holst i forbindelse med barnehagens prosjektet om kommandantboligen.

1999

Inngangsmuren ble restaurert og til dels nylaget over inngangsåpningen.

2001

Sikring av fjellanlegg.

2003

Ny asfaltering av Tronskovei.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?