Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Forkortelser, ordforklaring

Forkortelser brukt i teksten

BSMA

Befalsskolen for Marinen (eldre betegnelse)

BSK

Befalskolen for kystartilleriet (eldre betegnelse)

BSS

Befalskolen for Sjøførsvaret (tidligere BSMA/BSK)

EBA

Eiendom, bygg og anlegg

FBT

Forsvarets bygningstjeneste (i dag Forsvarsbygg)

FD

Forsvarsdepartementet

FDV

Forvaltning, drift og vedlikehold

FFI

Forsvarets forskningsinstitutt

FIS-EBA

Forsvarets informasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg

FKP

Forsvarets kulturminneprosjekt

FMU

Forsvarsmuseet

FO

Forsvarets overkommando

HER

Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA)

HIP

Horten Industripark

kml.

Kulturminneloven

LFM

Lokal forvaltningsmyndighet (tidligere ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område)

MMU

Marinemuseet

pbl.

Plan- og bygningsloven

MO

Markedsområde

RA

Riksantikvaren

ROLL-VESTFOLD

Ressursorganisasjon Lokale Ledd Vestfold

ØSD

Østlandet sjøforsvarsdistrikt

Festningsterminologi

Affutasje

Fellesbetegnelse for de underlag som kanonrørene lå på underskarpskyting og delvis under forflytning innen festningsområdet.

Artilleri

Tyngre skytevåpen. Tidligere to lademetoder; munnladning der krutt og kule ble ført inn i munningen med ladestokk eller baklading der ferdig ladning ble innsatt i løpets bakre del. På midten av 1800-tallet ble bakladningssystemet mer effektivt utviklet. Samtidig førte bruk av metallpatroner til at bakladning av håndskytevåpen også ble teknisk gjennomførbart.

Bakladerkanoner

Ladning foregår bak på ildrøret.

Bankett

Standplass bak brystvernet for skyts eller geværskyttere.

Barakke

Mannskapsforlegning.

Barbette

En spesiell festningsaffutasje av jern som ble brukt i siste halvdel av forrige århundre. Den besto av en rappert med vugge og rør som var festet til en sirkulær underlagsskive. Skivens omkrets var forsynt med ruller som kunne bevege seg på en underliggende skive. Affutasjen kunne således dreies om en sentralt anlagt bolt – en pivot – men den kunne også være front eller bakpivotert.

Barkasse

Rofartøy.

Bastion

Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (2 faser, 2 flanker). Halvbastion: 3 frie sider.

Bastionsfestning

Polygonfestning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte 4- eller 5 kantet polygonplan.

Batteri

Artilleristilling/ avdeling, omfatter også selve standplassen og dekningsvollen. Flere kanoner i samlet stilling.

Befestning

System av sperringer og fortifikatoriske anlegg for ildgivning, stridsledelse og forsyningstjeneste. Befestninger har til hensikt å øke lendets naturlige forsvarsmuligheter.

Blendering

Avskjermingsmur.

Blokkhus

En tømmerbygning, gjerne overdekket med jord og med skyteskår bygget til forsvar.

Bolverk

Bastion.

Brystvern

Oppbygget dekning for skyts og mannskap.

Citadell

Hovedvernet, kjernen i en befestning eller befestet byområde.

Corps de garde

Vaktbygning.

Depotfestning

Festning som, i tillegg til den primære oppgaven, ble ansvarlig for forsyninger til militære avdelinger i området (f.eks. Fredrikstad).

Detasjerte fort

Isolert, lukket befestning foran hovedfestningen (f.eks. Kongsten ved Fredrikstad)

Donjon

Et stort kanontårn av stein, i regelen bygget også som mannskapsforlegning og magasin.

Embrasyr

Skyteåpning, for eksempel i kasematt

Enfilere

Skyte langs etter anlegget.

Enveloppe

Sammenhengende mur eller utenverk foran hovedvoll, bastion eller festningskjerne

Escarpe

Den side av festningsvollen som vender mot fienden.

Eskadre

Større flåte eller luftstyrke som opptrer som en samlet enhet.

Esplanade

Et åpent , ubebygget område med fritt skuddfelt mellom festningen og sivil bebyggelse.

Faskin

Ca. 30 cm. tykke knipper bundet sammen av ris eller kvister.

Flanke

Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kunne bestrykes med flankerende ild).

Flotilje

Flåteavdeling av mindre krigsskip.

Forsenket batteri

Batteri som står foran og lavere enn skytset på hovedvollen.

Fort

Et mindre,permanent, lukket forsvarsverk som kan forsvares mot alle sider.

Fortifikasjon

Læren om, samt planlegging og utførelse av, bygningstekniske tiltak for å øke egne og/ eller redusere fiendens våpenvirkninger.

Fortifikatoriske anlegg

Bygningstekniske anlegg som utføres for å eliminere/redusere fiendens våpenvirkninger. Anleggene deles i:

  • provisoriske fortifikatoriske anlegg
  • permanente fortifikatoriske anlegg.

Geværgalleri

Sperremur. Dekket infanteristilling for geværskytter med høyt brystvern og skyteskår

Glacis

Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt.

Gorge

Åpen bakside på et befestningsverk.

Grav

Vollgrav, utgravet eller naturlig stormhinder foran en befestning. Kan være tørr (eks. Oskarsborg) eller våt (eks. Fredrikstad/ Gamlebyen).

Ildlinje

Der forsvarene står.

Kaliber

Innvendig diameter i løpet på skytevåpen. I glattboret munnladningsartilleri ble kaliberet angitt som vekten av en kule som passet i løpet, f.eks. 12 pund (ca 6 kg).

Kanon

Komplett sammensetning av rør og affutasje.

Kaponiere

Beskyttet gang eller passasje som skulle sikre kommunikasjon mellom fortets forskjellig deler samt gi geværskyttere mulighet til å skyte mot en fiende på vei mot tørrgraven fra en beskyttet posisjon

Kasematt

Bombesikkert og overhvelvet oppholdsrom for festningens mannskap, ofte underjordisk, bygget som en del av festningsvollen.

Kaserne

Mannskapsforlegning.

Koffardiskip

Handelsskip.

Kommandoplass

Plass for utøvelse av kommando eller ledelse av operasjoner. Permanente kommandoplasser innredes/opprettes i dekningsrom/fjellanlegg.

Kontre-escarpe

Den side av vollgraven som ligger opp til glaciet (vender fra fienden).

Krenellering

Murtopp med «skyteskår» (hakk)

Krinolineaffutasje

Støpt underlag for skyts.

Kruttårn

Bombesikkert, oppmurt tårn.

Kurtine

En del av festningsvollen eller muren som ligger mellom to bastionsflanker.

Laboratorium

Bygning for behandling av sprengstoff

Lavett

Kanonunderstell med to hjul

Løpegrav

Åpen eller overdekket/beskyttet forbindelse ved fremrykking mot befestning.

Magasin

Bygning for oppbevaring av militære forsyninger

Magistrallinje

Begrensningslinje i forkant av brystvernet rundt et citadell

Marsikuliser

Fremspringende gesims med loddrette skyteskår (Portikulis: over port)

Marketenteri

Utsalg av varer som ikke inngikk i vanlig soldatforpleining.

Opphøyet batteri

Ligger høyere enn hovedvollens batteri, også kalt «kavaller».

Palisade

(Fr.palis = pel) Et hinder av spisse peler som er slått ned i bakken, ofte plassert i vollgraven eller utover kontreskarpen eller glasiet. Palisadene ble også bygget som eget hinder utenfor selve festningen.

Pivot

Bolt som danner det faste omdreiningspunktet for affutasjonen/lavetten slik at skytset kan rettes sidevegs. Også kalt hovedbolten.

Rappert

Firehjulet understell for kanonløp (jfr. affutasje)

Reduit

Det siste forsvarsanlegg/støttepunkt hvorfra en forsvarer kan forlenge striden så lenge som mulig.

Redutt

En liten skanse i et forsvarsanlegg.

Retransjement

Befestet område i eller utenfor hovedfestningen for å romme forlegninger, magasiner, staller m.m.

Sideretningsbue

Skinne lagt ned i terrenget, underlag for skyts.

Skanse

Mindre festningsanlegg, som regel med åpen rygg.

Skilderhus

Leskur for militær vaktpost.

Skyts

Fellesbetegnelse på kanoner, haubitsere og morterer.

Slede

En kort skinnegang for affutasjer. Forbrisk, slede og rappert utgjorde tilsammen voll-rapperten.

Sortiport

(Fr. sortie = utgang, utvei) En port i festningsvollen spesielt bygget og plassert for å gi muligheter for et raskt utfall mot beleirerne. Porten ble også brukt som vanlig inngangsport (også kalt svarteport).

Sprøytehus

Oppbevaringshus for brannsprøyter.

Stilling

Det sted der et våpen er plassert eller det området der en avdeling er gruppert.

Takkelasjehus

Magasin for oppbevaring av seil og tauverk.

Tenalje

Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (ler).

Tenaljert linje

Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m.m.

Tårnbefestning

Forsvarsverk med en donjon som kjerne

Tårnkanon

Kanon i kuppelskjold med underliggende anlegg for betjening under terreng

Utenverk

Et forsvarsanlegg som er plassert utenfor en festnings hovedvoll, ofte forbundet med festningen via sortiporter.

Vollbefestning

Forsvarsverk med et lukket vollsystem som kjerne. Se mønstertegning

Vollgang

Vollkronen bak brystvernet. Se mønstertegning

Fant du det du lette etter?