Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bygninger og anlegg generelt

Vedlikehold og skjøtsel

Hovedprinsippet for vedlikehold og skjøtsel av fredete og verneverdige bygninger og anlegg er å bevare så mye som mulig av opprinnelige eller gamle elementer og å minimalisere endringene. På denne måten er det mulig å bevare mest mulig av bygningen eller anlegget ekthet og opprinnelighet.

Hvis det må gjøres endringer, for eksempel for å ivareta tekniske, funksjonelle eller sikkerhetsmessige krav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det beste bygningshistoriske arkivet er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger i bygningens historie.

Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.

Tradisjonelle materialer og metoder

Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som er i samsvar med bygningens alder og konstruksjon. Dette er både estetisk, historisk og teknisk begrunnet.

Moderne materialer har i mange tilfeller ført til utilsiktede skadevirkninger på eldre byggverk. Ofte har produktene gitt for sterke og for tette sjikt i forhold til underliggende konstruksjoner og overflater. Konsekvensen har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning m.v. som har ført til behov for omfattende reparasjoner etter en tid. Eldre, tradisjonelle vedlikeholdsprinsipper har fungert i mange hundre år. Deres egenskaper og aldringsmønster er godt kjent.

Generelt kan man si at tradisjonelle produkter brytes ned gradvis slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer når det er behov for vedlikehold.

Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp. Her kan tilsynelatende intakte overflater skjule bakenforliggende skader dersom yttersjiktet er behandlet med sterke eller dekkende produkter som er lite diffusjonsåpne.

Bruk av tradisjonelle vedlikeholdsmetoder er en integrert del av den kulturhistoriske verdien som bygningene og anleggene er forbundet med og som skal sikres for fremtiden. Ved å benytte slike metoder opprettholdes kunnskap og ferdigheter i gamle håndverksteknikker. Noen produkter og metoder har i lang tid vært lite brukt. Her må kunnskaper og erfaringer gjenvinnes på nytt. Dette gjelder bl.a. bruk av kalkbaserte produkter til murverk.

Image "070901a_146_01.jpg" without description

Bygningsdetaljer: Endring og utskiftning av eldre, arkitektoniske detaljer kan redusere kulturminneverdien ved den enkelte bygning.

Image "070901a_146_02.jpg" without description

Eldre vindu og takluke (0049), kobberbelagte dører på Krutthus, Mellomøya (0423).

Image "070901a_146_03.jpg" without description

 

Kaifront, Magasinkanalen (0803) og hjørne Magasin B (0130).

Eldre materialer og metoder er også en viktig ressurs med tanke på fremtidens miljøutfordringer fordi de med svært få unntak imøtekommer dagens miljøkrav, ofte i en helt annen grad enn moderne produkter.

Arbeidene må beskrives og eventuelt tegnes nøye og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle materialer og teknikker, eventuelt av håndverkere som er interessert i å få opplæring i slik metoder.

Erfaring og eventuell opplæring skal dokumenteres. Likeledes skal det stilles krav til at arbeidene blir dokumentert med tilstrekkelig grad av detaljering, dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaringer for lignende, fremtidige arbeider.

Tekniske anvisninger og konsulentbistand

Kulturminneforvaltningen i Forsvarsbygg har utarbeidet Håndbok for kulturminneforvaltning. Den inneholder direktiv, retningslinjer og en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold. Generelt skal håndboken legges til grunn for forvaltningen og skal følgelig også benyttes som grunnlag for beskrivelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider.

For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er blant annet opprettet for å ivareta slike tjenester. Andre institusjoner som Teknologisk Institutt (TI), Norges Byggforskningsinstitutt (NBI), SINTEF og Mur-senteret er også engasjert i tekniske bygningsvernspørsmål. Foruten ovennevnte vil flere arkitektfirma, rådgivende ingeniørkontorer samt antikvarfaglige konsulenter ha erfaring med bygningsvern.

Image "070901a_147_01.jpg" without description

Faglig utveksling: Godkjenning av retningslinjer for materialbruk, metoder og hvilke elementer som skal repareres er helt nødvendig ved alle restaureringsarbeider. Fra restaurering av Vestre Strandbatteri, Oscarsborg 2003.

Fant du det du lette etter?