Generelt
Bestemmelsene henviser til de ulike vernekategoriene. Inntil fredningssaken er gjennomført vil bestemmelsene være gyldige som vernerestriksjoner innenfor de arealer og de bygninger og anlegg som Forsvaret eier.
Bestemmelsene for verneområdet omfatter alle arealer, bygninger og anlegg i Forsvarets eie. Bestemmelsene som gjelder for inventarer i verneklasse 1 og 2, fredete inventarer samt evt. automatisk fredete kulturminner kommmer i tillegg til disse bestemmelsene.
På cella: I Verftsporten, den gamle vaktbygning på Karljohansvern, hadde også fengselsceller og en liten luftegård. I noen av cellene er det fortsatt rester av eldre interiøret som brisker og bord (0111).
Verneområdet
- Innenfor verneområdet må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan endre de ulike delområdene, forsvarsverkenes eller øvrige kulturminners art og karakter. Som eksempel på slike tiltak kan nevnes: Oppføring av anlegg og andre faste innretninger, ny bebyggelse, terrengarbeider, endringer av veier og plasser. Listen er ikke fullstendig. Riksantikvaren kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.
- Innenfor verneområdet må det heller ikke settes i verk tiltak eller bruksending som kan forringe områdets verdi for biologisk mangfold ved arbeider som er nevnt i punktet over samt ved gjødsling, drenering og gjenfylling av masse.
- Riksantikvaren kan gi tillatelse til tilbakeføring av bygninger, anlegg eller andre elementer i kulturmiljøet til en tidligere eller opprinnelig tilstand, såfremt dette kan gjøres på grunnlag av dokumentert kunnskap. Likeledes kan det gis tillatelse til endringer som ikke forringer antikvariske verdier, når dette er nødvendig av funksjonelle eller tekniske hensyn.
- Riksantikvaren kan tillate oppføring av nybygg, forutsatt at disse tar hensyn til områdets og omkringliggende bygninger og anleggs kulturhistoriske verdi, arkitektoniske karakter samt biologisk mangfold. Kulturminnemyndighetene kan likeledes gi tillatelse til endring og eventuelt rivning av bygninger eller andre elementer med liten antikvarisk egenverdi innenfor kulturmiljøet.
- Deler av området på Karljohansvern har en parkmessig karakter. Fjerning eller planting av trær, busker eller andre inngrep som vil kunne endre denne karakteren skal godkjennes av Riksantikvaren.
Automatisk fredede kulturminner
For automatisk fredet grunn, bygninger og anlegg etter kulturminneloven § 4 gjelder bestemmelsene i kulturminneloven § 3 og 8. Alle inngrep i eller tiltak som berører arealer der slike funn blir registrert skal meldes til- og godkjennes av kulturminnemyndighetene. For inngrep i grunnen vil antikvarisk myndighet kunne stille krav om arkeologiske undersøkelser.
Fredede bygninger
For fredete bygninger gjelder bestemmelsene i forskrift om fredning vedtatt av Riksantikvaren 18.10.2000 jfr. Kulturminneloven §22a jfr. §15.
Inventarer i verneklasse 1
- Inventarer i verneklasse 1 tillates ikke revet eller ombygget. Endring eller utskifting av bygningsdeler, detaljer, farger, materialer eller andre tiltak ut over vedlikehold med godkjente materialer og metoder er ikke tillatt.
- Vedlikehold og istandsetting av inventarer i verneklasse 1 skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningen eller anleggets egenart. Løsningene skal være godkjent av kulturminnemyndighetene. Fagruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg fungerer her som bindeledd overfor antikvariske myndigheter.
Inventarer i verneklasse 2
- Alle inngrep som berører vernede deler av slike inventarer skal innmeldes og godkjennes av Faggruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg
- Vedlikehold og istandsetting av inventarer i verneklasse 2 skal skje med materialer og metoder tilpasset bygningen eller anleggets egenart. Løsningene skal være godkjent av Faggruppe kulturminnevern i Forsvarsbygg.
Inventarer i verneklasse 0 – liten verneverdi
Bygninger og anlegg som ikke er plassert i verneklasse 1 eller 2 kan påregnes revet, solgt eller avhendet etter forutgående forenklet saksbehandling på grunnlag av innsendt kassasjonssøknad. Ved rivning skal grunnmur/fundament stå tilbake som del av det militærhistoriske landskapet dersom ikke annet er bestemt.
Ulike stilarter: Eldre fyllingsdør med empire-preg i befalsforlegningen Gamle Horten (0050). I bygningen finnes forøvrig dører fra flere tidsepoker som forteller om anleggets utvikling og skiftende bruk.
Militærhistorisk landskap
Nedenfor er gjengitt noen generelle føringer for forvaltning av militærhistorisk landskap.
- Bevaring som militærhistorisk landskap begrenset eller ingen skjøtsel. Hovedprinsippet er at anleggene ikke skal underkastes særskilt vedlikehold, men at ingen elementer skal aktivt fjernes
- Objektene sikres slik at mennesker eller dyr ikke kommer til skade. Ved gjenmuring legges smyg i åpningen slik at det også for fremtiden blir tydelig hvor inngangen var. Ståldører som skal bevares sveises fast i åpen stilling
- I arbeid med sikring må det utvises stor varsomhet slik at kulturminner, biologisk mangfold eller landskap ikke blir skadet, for eksempel ved bruk av tungt maskineri.
- Et generelt prinsipp i kulturminnevernet er at nødvendige endringer skal gjøres så reversible som mulig. Når åpninger, løpegraver og lignende fylles igjen bør det derfor gjøres med løs pukk og ikke med støp
- Vegetasjonen pleies slik at sporene etter militær virksomhet er godt synlig og lesbar for enhver som ferdes i området. Vegetasjonspleien må søke å forene behovet for forståelse av anleggs funksjon, for eksempel ved at skytesektorer opprettholdes, naturkvaliteter og biologisk mangfold. Større tiltak må derfor godkjennes av kulturminnemyndighetene.
- På noen objekter vil det bli aktuelt å fjerne trær og planter som vokser inn i fundamenter, batterier eller lignende slik akselererende forfall unngås.
I sikte: Forsvarsmuseet (FMU) har ansvaret for musealt kanonmateriell på de nasjonale festningene. Her fra Norske Løve (0246). Foto: Rolseth.