Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Festningens bygninger ble administrativt fredet på slutten av 1920-tallet. Kongsvinger og andre festninger som var omfattet av denne fredningen ble offentliggjort i Fortidsminneforeningens årbøker 1933/19341). Fredningen omfatter følgende bygninger: 0001 Hovedvakthus, 0002 Ytre vakthus, 0003, Kommandantbolig, 0004 Den nye kaserne (nye barakke), 0005 Den gamle kaserne (gamle barakke), 0006 Provianthus (bakeri), 0007 Arsenal, 0008 Stall/fæhus, 0009 Laboratoriet og 0010 Store krutthus.

Forterrenget ble fredet i 1971 gjennom vedtaksfredning av de arealer som ikke var i Forsvarets eie og administrativ fredning av arealer i Forsvarets eie2). Dvs. festningen og området rundt den, samt skansene Tråstad, Se til Høyre, Norske Løve og Prins Fredrik. Det ble inngått en skjøtselsavtale mellom Forsvaret, Kongsvinger kommune og Statsskog som sørger for arealenes vedlikehold og pleie.

Image "070898a_29_01.jpg" without description

Gamle barakke, eller Slaveriet, fotografert omkring 1930, med gress på plassen, hvitkalkete vegger, hver inngangsdør sin trapp. Det er skjedd mye med bygningen siden dette fotografi ble tatt. Foto i privateie.

I Landsverneplan for Forsvaret, utgitt år 2000, opereres det med to verneklasser for bygninger og anlegg samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Verneklasse 1 omfatter inventarer som anses fredningsverdige, og som senere vil bli fredet etter kulturminneloven. Riksantikvaren skal godkjenne alle endringer og tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. For inventarer og områder i verneklasse 2, vil regulering til spesialområde bevaring (kommunal reguleringsplan) være viktig for å sikre verneinteressene på lang sikt. For objekter i klasse 2 gjelder at Forsvarsbygg godkjenner forslag til endring og tiltak.

I landsverneplanen er det foreslått hvilke deler av Forsvarets eiendom som bør vernes gjennom utvelgelse av fredningsverdige bygninger og anlegg, med det overordnete siktemål at utvelgelsen skulle avspeile et nasjonalt verneperspektiv. Med dette menes at verneobjektene skulle være av antikvarisk og militærhistorisk verdi sett i nasjonal sammenheng. For Kongsvinger festning er det i landsverneplanen ikke skilt mellom verneklasse 1 og 2, i påvente av denne planen.

Stortingsmelding nr 54 (1992–1993) om nasjonale festningsverk

Kongsvinger festning er i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende er å presentere de av festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av festningens formelle vern. Dens betydning ligger i at den definerer kulturminneforvaltning som et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene. Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Image "070898a_30_01.jpg" without description

Riksantikvarens arkiv: B 104. Eldre foto av bakeriet, anledning ikke kjent.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge ratifiserte Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle av væpnet konflikt. En liste over hvilke kulturminner som skal gis en spesiell beskyttelse forelå i 1959. Den omfatter bl.a. åtte festningsanlegg. Forsvarsdepartementet går i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk (nr 54, 1992–1993) inn for at også Oscarsborg, Vardøhus og Hegra festninger blir vurdert for spesiell beskyttelse i henhold til Haag-konvensjonen.

Reguleringsmessige forhold

Det foreligger ikke noen motsetning mellom gjeldende kommunale reguleringsforhold og intensjonene med denne verneplan. I kommuneplanens arealdel (2003–2014) er Forsvarets eiendom ved festningen, Tråstad skanse, Prestegårdskansen og Vardåsen samt det fredete område rundt festningen båndlagt som bevaringsområde. Mesteparten av det fredete område rundt festningen, og rundt Tråstad skanse er vist som friområde, mens området ved skytebanen og Prestegårds skansen er vist som LNF-område kategori A1. Resten av festningarealet mellom fredet område og Vestre Solørveg er vist som LNF-A1. Arealene rundt Forsvarets eiendom på Vardeåsen er også vist som LNF-område kategori A1. LNF-kategori A1 er områder «Som er særs viktige, hvor tiltak som ikke har tilknytning til stedbunden næring-, naturverneller friluftstiltak ikke er tillatt».

1 Da bygningsfredningsloven ble vedtatt i 1920, ble det besluttet at statens bygninger ikke skulle fredes. Det ble forutsatt av Stortinget at staten ville ta vare på egen bygningsarv uten fredning. Spesielt verneverdige bygninger i statlig eie ble oppført på en liste publisert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933/1934, og omfattet ca 1100 bygninger.

2 I brev fra Forsvarsdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet, datert 24. Juni 1964, med titel FREDNING AV OMRÅDER OMKRING KONGSVINGER FESTNING står det: «Refererte brev fra det ærede departement har vært forelagt for Forsvarets distriktsingeniør Oppland, hvis uttalelse vedlegges i kopi. Kopi av det kartutsnitt som fulgte uttalelsen, vedlegges også. Etter det opplyste har Forsvarsdepartementet for sitt vedkommende ikke noe å bemerke til: at statens eiendommer ved Kongsvinger festning og Tråstad skanse, under gnr 53, bnr 1 i Kongsvinger, som omfattes av Riksantikvarens fredningsforslag, blir å betrakte som fredet etter fornminneloven. at de øvrige områder som omfattes av Riksantikvarens forslag, fredes etter bestemmelsen i § 4 i fornminneloven. En går ut fra at eventuelle erstatningskrav som fredningen måtte foranledige er Forsvaret uvedkommende. Signert Jon Barstad Byråsjef/ Ø. Jacobsen Konsulent. Brevet fra Kirke- og undervisningsdepartementet det refereres til har Journal nr: K-U.dep.23.apr. 69/2768/Ku 69 SJ FDIOP/13.jun/69/1680/69. NB: Kartmaterialet fra 1964 samsvarer med det som ble vedtaks-/administrativt fredet i 1971

Fant du det du lette etter?