Vedlikehold og skjøtsel
Hovedprinsippet for antikvarisk vedlikehold er å minimalisere endringene for slik å bevare mest mulig av inventarets ekthet og opprinnelighet.
Hvis det må gjøres endringer- på for eksempel en bygning for å ivareta funksjonskrav, er det bedre å føye nytt til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det nye tilføyes på en slik måte at det kan tas bort igjen, uten å ha skadet bygningen. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger I bygningens historie.
Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.
Haubitsmagasinets første etasje har vært benyttet av Rustkammeret. Foto: Jiri Havran.
Kommandantbolig med vaktstuen ble restaurert etter antikvariske prinsipper med tradisjonelle materialer og historiske farger i 2005 i regi av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Foto: Jiri Havran.
Tradisjonelle materialer og metoder
Det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder som samsvarer med bygningens alder og konstruksjon, for eksempel kalk til puss og mørtel. Dette er estetisk, historisk og ikke minst teknisk begrunnet. Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på elder konstruksjoner. Konsekvensene har vist seg eksempelvis i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning, med påfølgende omfattende reparasjonsbehov.De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundre år, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende intakte overflater kan skjule bakenforliggende skader.
Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en elder bygning fører etter hvert til at den fremstår som en «kopi av seg selv». Skal de antikvariske verdiene sikres, må vedlikeholdet utføres med tradisjonelle materialer og metoder. Derved gjenvinnes og utbres kunnskaper om gamle åndverksteknikker. Et ytterligere moment er at de tradisjonelle materialene ofte imøtekommer miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.
Noen produkter og metoder har i lang tid vært lite brukt, og kunnskaper må derfor gjenvinnes.Dette gjelder bl.a. bruk av kalkbaserte produkter til bygningsformål.
Arbeidene må beskrives og evt. tegnes nøye, og utføres av håndverkere som er fortrolige med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres,dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaringer for fremtidige arbeider.
Tekniske anvisninger og konsulentbistand
Forsvarsbygg har tidligere utarbeidet Håndbok for kulturminneforvaltning. Den inneholder en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold fra Riksantikvaren og Byggforsk. Generelt skal håndboken være til hjelp for beskrivelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider. Det vil etter hvert også suppleres med egne anvisninger for spesielle arbeider, slik som festningsmurer.
For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. Nasjonale Festningsverk har egen rådgivningskompetanse og vil i tillegg kunne formidle og koordinere annen bistand, både fra Forsvarsbygg og eksternt. Eksempler på ekstern fagkompetanse er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), SINTEF Byggforsk (tidl. NBI/Byggforsk), samt flere arkitekt- og rådgivende ingeniørkontorer.