Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus

Da «Lov um bygningsfredning» ble vedtatt i 1920 ble det ansett som unødvendig å frede bygninger i statlig eie. Stortinget forutsatte at staten ville ta ansvar for sine egne kulturminner, og at den administrative ordning som allerede var innarbeidet var god nok. Statens gamle eiendommer skulle behandles som om de var fredet, en praksis man gjerne ser omtalt som «administrativ fredning». En oversikt over de administrativt fredede eiendommene ble presentert i Fortidsminneforeningens årbøker i 1933 og 1934. Listen inneholdt ca. 1100 utvalgte eiendommer, herunder en rekke festninger.

På Kristiansten omfattet den administrative fredningen 0001 Donjon, 0002 Kommandantbolig med vaktstue, 1013 Hovedport, 1032 Kristiansands bastion, 1033 Grüners redutt og 1034 Frölichs redutt. I tillegg ble Møllenberg skanse og et lavetthus fredet, men disse er likevel blitt revet. I 1958 ble det foretatt en ny gjennomgang av de administrativt fredede bygningene, som imidlertid ikke ble publisert. I «Statens gamle bygninger Forsvaret » ble Kristiansten nå listeført med «alle volder, graver, bastioner, murer, skanser og porter» samt 0001 Donjon og 0002 Kommandantboligen med vakthuset.

Image "chapter-3-29-1.jpg" without description

Udatert tegning signert M. Sundt fra begynnelsen av 1700-tallet viser Kristiansten festning omgitt av palisader, slik «som [det til] alle tiider haver vorin». NRA Ingeniørbrigadens arkiv IB 1712.

Image "chapter-3-30-1.jpg" without description

Jernkanon foran en embrassure (skyteåpning) (øst). Foto: Jiri Havran.

Dette utvalget ble bekreftet og supplert gjennom Landsverneplanen for Forsvaret. Her ble også 0011 Underoffisersskole (BSIT) samt 0005 Haubitsmagasin kategorisert i verneklasse 1 (forutsatt fredet kulturminneloven). Verneplanen fastslo at Riksantikvaren, både før og etter at fredningen er gjennomført, skal godkjenne alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold.

Stortingsmelding nr. 54 (1992–1993) om nasjonale festningsverk

Kristiansten festning er i St.meld. nr. 54 (1992/93) Nasjonale festningsverk omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende var å presentere de av festningsverkene som lå under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreket festningsverkenes nasjonale betydning, men innebar ingen oppgradering av det formelle vern knyttet til de festningene meldingen omfattet. Dens betydning lå i at den fastslo at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjente videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner. Samtidig ble det sagt at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlag for ivaretakelse av de antikvariske verdiene. Departementet foreslo at det ble utarbeidet egne forvaltningsplaner som skulle angi behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Intensjonen om fortsatt militær bruk av festningsverkene må anses opphevet i og med St.prp. nr. 45 (2000–2001). Her het det at ivaretakelse av festningsverk uten militær aktivitet bør vurderes overført til et eget statlig organ. En kongelig resolusjon, som trådte i kraft 01.10. 2006, fastslo at hvert fagdepartement skulle ta hånd om sine kulturhistoriske eiendommer, og Forsvarsbygg nasjonale festningsverk ivaretar nå forvaltningen og utviklingen av festningsverkene.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge har ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse kulturminner i tilfelle væpnet konflikt.1 Konvensjonen inneholder bestemmelser som forplikter de kontraherende parter til å forberede vern kulturverdier, og til å respektere all kultureiendom på eget eller andre staters territorium ved å unnlate å benytte slik eiendom til formål som vil kunne utsette dem for skade eller ødeleggelse under væpnet konflikt. De kontraherende parter forplikter seg til å avstå fra alle fiendtligheter rettet mot slik eiendom.

En liste over hvilke kulturminner som for fremtiden skulle ha spesiell beskyttelse forelå i 1969. Den omfatter blant annet åtte av de nasjonale festningsanleggene, herunder Kristiansten.

Reguleringsmessige forhold

Eiendommen omfattes av to reguleringsplaner. Nesten hele området er avsatt til offentlig friområde i gjeldende Reguleringsplan for Kristianstens område Småbergan og Duedalen (r1004, 31.07.1964). Arealet er på ca. 175 388 m2.

En nordre del av eiendommen, området rundt 0011 BSIT, 0016 Elevforlegning og 0017 Gymsal/ garasje, er regulert til byggeområde/tettbebyggelse i henhold til gjeldende reguleringsplan Reguleringsplan for et område mellom Kristiansten festning og Festningsgaten (Reg.plan r 0062, pr 03.05.1979). Arealet er på ca. 9513 m2.

Kommunal arealdel er pr. dags dato under revisjon. NFV er ikke kjent med at det foreslås endringer i områdene rundt eiendommen som kan ha innvirkning i festningsanlegget.

En arbeidsgruppe med representanter fra Vitenskapsmuseet, Trondheim kommune og Forsvarsbygg utarbeidet i 2005 Forslag til skjøtselsplan for ivaretakelse av biologisk mangfold. Planen er ennå ikke godkjent av kommunen, men gjeldende praksis er at Trondheim kommune står for skjøtsel av friområdet utenfor festningsmurene i nord, vest og øst, mens MO Trøndelag står for skjøtsel av Place d'armes, Kristiansands bastion og området innenfor murene.

Det kan bemerkes at det i 2005 ble oppført en barnehage øst for festningen, men denne skal fjernes i 2008 ifølge en avtale mellom Forsvaret og kommunen.

1 St.prp. nr. 114 (1958): Om samtykke til å ratifisere konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av vepnet konflikt, av 14. mai 1954. Godkjent ved kgl.res. 15. august 1958.

Fant du det du lette etter?