Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Akershus festning

Se også verneplan for Akershus festning: http://www.verneplaner.no

Image "80477_184_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

030101

Etabl.navn:

Akershus festning

Etablert år:

Ca. 1299

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjoner:

Statsministerens kontor, Forsvarets ledelse, Regjeringens representasjonslokaler, administrasjon/kontor, museum

Opprinnelig funksjon:

Kongeborg og sete for kongens representanter i Norge

Opprinnelig operativ sammenheng

Kongeborg, bygget som erstatning for den befestede kongsgården i Oslo. Sete for høvedsmenn, lensherrer og stattholdere. På 1600-tallet omformet til renessanseslott, omgitt av en bastionsfestning, etterhvert utbygget med utenverker rundt retransjementet Hovedtangen. Fra 1624 citadell i byfestningen Christiania. Nedlagt som operativ festning etter 1814.

Image "80477_184_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_184_03_c.jpg" without description

Munks tårn, inv.nr. 1056 er påbegynt ca. 1560.

Akershus ligger sentralt i Oslo, på Akersneset mellom Bjørvika og Pipervika. Festningen avgrenses av sjøen og havnen mot vest, syd og øst, og mot byen (kvadraturen), mot nord. Festningsområdet omfatter et areal på ca. 170 daa og en bygningsmasse på ca. 91.000 m2. Festningen kan inndeles i indre og ytre festningsområde: Indre festningsområde omfatter det muromkransede området, bestående av den opprinnelige middelalderborgen med utenforliggende bastionsfestning, og de nærmeste utenverker mot nord og vest. Her er det opprinnelige festningspreget best bevart, både mht. fortifikatoriske anlegg og bygninger. Dagens uttrykk er i stor grad resultatet av omfattende restaureringsarbeider utført i dette århundret. Ytre festningsområde omfatter resten av etablissementet, bestående av området rundt Festningsplassen, Forsvarssdepartementets kvartal og Myntgatekvartalet. Dette området er preget av militær bebyggelse fra 1800-tallet, oppført etter at festningen var nedlagt som operativ festning, og delvis på tomtene til de tidligere festningsverkene. Bebyggelsen følger et rettlinjet kvartalsmønster, tilpasset Kvadraturen. På Festningsplassen og i noe av den omkringliggende bebyggelsen er fremdeles elementer og strukturer fra festningssituasjonen før 1814 bevart. Enkelte rester etter fortifikatoriske anlegg er bevart, delvis supplert med rekonstruksjoner.

Historikk

Image "80477_185_01_a.jpg" without description

Akershus festning sett fra øst.

Foto: FRM

1287: Oslo plyndret og brent.

1299–1319: Håkon 5. Magnusson. Gave- og privilegiebrev til Mariakirken oppbevart på Akershus år 1300. Akershus avløste Bergenhus som hovedsete for kongen.

1308: Akershus forsvart mot angrep første gang.

1319: Håkon 5. Magnusson dør, påfølgende svensk-norsk kongefellesskap, norske stormenn gjør flere oprør mot kongemakten.

1349–50: Svartedauden og flere påfølgende pestepidemier.

1355–1380: Håkon 6. Magnusson, gift med dronning Margrete. Perioden markerte slutten på Norge som selvstendig kongedømme.

1380: Felles konge Danmark og Norge. Olav Håkonsson 1380–87. Kalmarunionen 1389–1439 under dronning Margrete (d. 1412) og Erik av Pommern.

1449–50: Tronfølgerstrid, Akershus beleiret.

1450: Traktat om evig union mellom Danmark og Norge.

1450–1481: Christian 1.

1483–1513: Hans

1501–02: Knut Alvssons opprør. Akershus angrepet flere ganger. K.A. drept av Henrik Krummedike og ifølge sagnet lå han ubegravet i Kannikes (Knuts-) tårnet i 12 år.

1506–13: Hertug Christian norsk visekonge.

1513–1524: Christian 2.

1524–1533: Fredrik 1.

1523: Akershus beleiret, Oslo brent på ordre av høvedsmann Hans Mule.

1527: Lynnedslag i Nordfløyen.

1531–32: Akershus beleiret av Christian 2.

1534–1559: Christian 3.

1536: Reformasjonen innført i Danmark og Norge. Norge sterkere underlagt Danmark.

1536–51: Peder Hansen Litle lensherre.

1556–70: Christen Munk lensherre. Behov for å forsterke borgen mot ildvåpen.

1559–1588: Fredrik 2. Stattholderembetet opprettet 1572.

1567: Akershus angrepet under Den nordiske syvårskrigen.

1588–1648: Christian 4. Storstilt befestningsutbygging i Danmark-Norge. Chr. 4.'s norske lov 1604. Den norske hær opprettet 1628. Hannibalfeiden 1643–45. Norge avsto Jämtland og Härjedalen ved freden i Brømsebro.

1624: Oslo brant, Christiania grunnlagt .

1648–1670: Fredrik 3. Den nordiske treårs krigen 1657–60. Norge avsto Bohuslän. Eneveldet innført 1660.

1670–1699: Christian 5. Ulrik Fredrik Gyldenløve stattholder 1664–1699. Gyldenløvefeiden 1675–79.

1699 –1730: Fredrik 4.

Image "80477_186_01_a.jpg" without description

Prospekt 1648 – Isaac van Geelkerck. Viser hyldning av Fredrik 3. på Hovedtangen i 1648. Hovedtangen er provisorisk befestet med palisader og forskansning. Christiania, grunnlagt 1624, sees til høyre med byvoller og brygger. Mellom Hovedtangen og byen ligger en kirkegård og «Den Kgl. Mynt».

1716: Akershus angrepet av Karl 12. under Den store nordiske krig (1711–20). Siste gang Akershus er i kamp.

1730–1746: Christian 6.

1746–1766: Fredrik 5.

1766–1808: Christian 7.

1807–1814: Fredrik 6. Syvårskrigen 1807–14, nødsår, engelsk blokade.

1814: Grunnloven. Norge i union med Sverige. Christiania hovedstad.

1815: Akershus nedlagt som aktiv festning.

1820–1850: Akershus straffeanstalt etablert 1820. Planer for kongebolig, universitet og en rekke offentlige institusjoner på festningens grunn.

1836–56: Akershus reetablert som festning, sivil byggestopp.

1841: Henrik Wergeland riksarkivar på Akershus

1850–1900: Festningen nedlagt for godt. Akershus ble militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde, samt landsfengsel.

1895: Historiske undersøkelser påbegynt av prof. Gustav Storm.

1897–98: Restaureringsforslag av ark. Peter Blix 1897, «Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning» 1896. Diskusjon om fremtidig bruk av Akershus, blant annet som riksarkiv.

Ca. 100 da av Akershus' grunn mot sjøen solgt til Oslo kommune for utbygging av havn og jernbane. Innebar rivving av gjenværende Nedrevolls festningsverker rundt Vippetangen.

1902–ca. 1920: «Den kombinerede komité for bevaring av bastionerne paa Hovedtangen» klarte å forhindre ødeleggelse av Prins Carl- og Romerike bastion, samt Hornverket.

1905: Unionsoppløsning, Haakon 7. ble mottatt på Vippetangen.

1905–1925: Bygningsarkeologiske undersøkelser av ark. Holger Sinding-Larsen som konkluderte med at Akershus var et komplett anlegg fra begynnelsen av.

1929: Stortinget beslutter at Akershus skal romme rikshistoriske minner. Sakkyndig komité opprettet. Ark. Arnstein Arneberg engasjert til å videreføre resterende arbeider. Arkeoologiske undersøkelser ved Gerhard Fischer.

1940–1945: Akershus overtatt av tyskerne. Norske motstandsfolk i Landsfengselet, hvorav 42 henrettet i februar–mars 1945.

1945–ca. 1980: Akershus slotts venner etablert 1951. Akershus terrengkomite 1961. Landsfengslet nedlagt 1950. Slottet ble regjeringens representasjonslokaler. Forøvrig skoler, kontorer og museer.

1980- og -90-årene: Jernbane- og biltrafikken rundt festningen lagt i tunnel. Sjøfronten under omforming til nye funksjoner.

1999: Akershus 700-års jubileum.

2000–2007: Mange bygninger rehabilitert til kontor og undervisningsformål. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben samlet i nytt ledelsesbygg som stod ferdig i 2006. Komplekset omfatter to nybygg og tre rehabiliterte bygg fra 1800-tallet.

Vern

Verneklasse:

1

Totalt ant. inv.:

103

Ant. inv. m/vern:

62

Nasjonalt festningsverk

 

Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Festningen er medtatt i St.meld. nr. 54 (1992–93) – Nasjonale festningsverk. Middelalderdelene av Akershus er automatisk fredet.

Merknad

Det er utarbeidet verneplan for Akershus festning som ble godkjent av Riksantikvaren i 1998. Tre av de vernede bygningene (0054, 0055, 0056) ble revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.

Image "80477_187_01_a.jpg" without description

Akershus slott med Fredsmonumentet i forgrunnen.

Foto: FRM

Image "80477_187_02_a.jpg" without description

Det nye ledelsesbygget.

Inventar som foreslås vernet

Image "80477_188_01_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Corps de Garde

1751

0002

Akershus slott

ca. 1300

0003

Barakker

1747

0004

Hovedvakten

1724

0005

Søndre brohus

1867

0006

Nordre brohus

1877

0007

Fengselsdirektørboligen

1858

0008

Kornmagasinet

1788

0009

Fengelskirken

1866

0010

Lille provianthus

1751

0011

Kronprinsens kruttårn

1755

0012

Halmlageret

1861

0013

Store provianthus

ca. 1690

0014

Bakeriet

1759

0018

Det lange røde hus

1774

0019

Skarpenords kruttårn

1657

0020

Blykjelleren

ca. 1600

0021

Det dobbelte batteri

ca. 1691

0025

Høymagasinet

1845

0028

Offisersstallen

1891

0029

Kavalerikasernen

1898

0031

Ingeniørstallen

1897

0033

Ridehuset på Kontraskjæret

1900

0034

Festningsporten

1653

0038

Forsvarsdepartementet

1834

0039

Armeens depot

1832

0040

Artillerigården

1829

0041

Intendanturverkstedet

1790

0043

Gamle ridehus

1828

0044

Det nye ridehus

1900

0047

Nordre brakkestokk

1744

0048

Materialgården

1788

0049

Skolebygningen

1858

0050

Stabsmusikken

1865

0052

Verkstedbygningen

1861

0053

Artilleriets kontorbygning

1891

0054

Ingeniørverkstedet

1897 (revet)

0058

General Glads gård

1844

0059

Kommandantskapet

1800

0060

Arsenalforvalterboligen

1860

0062

Hovedarsenalet

1859

0064

Artillerikasernen

1908

0065

Artillerimagasinet

1870

0066

Festningens gymnastikksal

1861

1052

Knutstårnet

ca. 1300

1054

Brønnhuset i Stallgården

ca. 1500

1056

Munks tårn

ca. 1560

1060

Kasematt i Kongens bastion

 

1072

Kasematt i Vestre horn

 

1075

Ammunisjonskjeller med sortigang i Dronningens batteri

 

2004

Oslo Militære Samfund

1878

Image "80477_188_02_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0022

Laboratoriekjøkkenet

1836

0030

Artilleristallen

1861

0032

Kavaleristallen

1867

0036

Daghuset

1932

0037

Konferansehuset

1975

0042

Forbrenningsovnhuset

ca. 1930

0045

Søndre brakkestokk

1744

0046

Midtre brakkestokk

1744

0057

Kommandantens stall

1897

0651

Luftetårnet

1939

1058

Festningsbroen

1921

Image "80477_188_03_d.jpg" without description

Bygninger med liten antikvarisk egenverdi, omfattes av de generelle vernebestemmelsene for kulturmiljøet.

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0017

Offentlige toaletter

1952

0031

Tilbygg Ingeniørstallen

1949

0051

Garasje

1970

0055

Materialskuret

1897 (revet)

0056

Tyskerbrakken

1940 (revet)

0067

Hovedportens vakt

1989

0071

Oslo Militære Samfund, sidebygningen

1940

Image "80477_188_04_a.jpg" without description

Hornverket inv.nr. 1084, med inv. 0025 Høymagasinet. Fortifikasjonene på Akershus festning er også fredningsverdige, listen over disse finnes i Verneplan for Akershus festning.

030101 Akershus festning

Image "80477_189_01_a.jpg" without description

Revidert kart over Akershus festning som også viser det nye ledelsesbygget.

Fant du det du lette etter?