Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Fredrikstad festning

Nasjonale Festningsverk

(Se Verneplan for Fredrikstad festning : www.verneplaner.no)

Image "80477_42_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

010601

Etabl.navn:

Fredrikstad garnison

Etablert år:

1663

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjon:

Nasjonalt festningsverk, museum, rekreasjonsområde, kulturarena.

Opprinnelig funksjon:

Festningsby

Opprinnelig operativ sammenheng

Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg lenger inn i Glommas søndre løp. Under Hannibalsfeiden ble det bygget en provisorisk festning – en jordvoll med vanngrav rundt. Etter avståelsen av Båhuslen økte behovet for sterkere forsvarsverk. I 1663 godkjente Fredrik 3. en plan om en sterkere befestning som innebar etablering av tre bastioner mot landsiden og to halve hjørnebastioner nærmest Glomma. Planen var trolig utarbeidet av ingeniør og offiser Wyllem Coucheron.

Image "80477_42_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_42_03_c.jpg" without description

Vollport mot Glomma.

Fredrikstad byfestning , eller Gamlebyen, er et halvt stjerneformet anlegg som ligger vakkert til ved Glommas østside, nær elvemunningen ut mot ytre del av Oslofjorden. Glomma deler seg her i to løp, Vesterelven og Østerelven.

Festningen utgjør en såkalt flankert vollpolygon med festningsvoll. Den er en vollfestning, som har bastioner og en sammenhengende vollgrav med raveliner. Vollene er hovedsaklig av jord og fortifikasjonsprofilene tilsvarer det «gammelnederlandske system», med hovedvoll og foranliggende lavere voller. Hovedverkets utenverker består av raveliner og vollgrav. Mot elven er festningen kantet med voller av jord og sten. Her finnes også noen porter. Mot vollgraven ligger portene ved kurtinene og er tilknyttet ravelinet som et mellomverk. Festningsprofilen er blitt oppstrammet i senere år.

Gamlebyen ligger innenfor Fredrikstad festning med lav og tett bebyggelse som omfatter tre- og murbygninger i en eller to etasjer. Den militære bebyggelsen utgjør viktige deler av det gamle bymiljøet, med alt fra hele kvartaler til enkeltbygninger. Etablissementet omfatter bygninger fra fire århundrer, i hovedsak av mur, med pussede og upussede fasader, av tegl og grov gråsten. Takformene varierer mellom saltak, valmtak og pyramidetak, og de er i all hovedsak tekket med rød tegl.

Det er bevart tre bygninger fra 1600-tallet: Ved elven står det ruvende Grunnmurede provianthus (inv. nr. 0002) som er byens eldste bygning. Fra 1600-tallet er også Vollportvakten og Gamle spisesal nordøst i byen. Flere bygninger finnes bevart fra utbyggingsperioden på 1700-tallet og de bærer preg av sine tidligere funksjoner: En stor infanterikaserne av tegl ved bytorvet, fire enkeltbygninger langs festningsverkene i nordøst og en omfattende del av Gamlebyens sørligste kvartaler. Blant disse er eksempelvis to kruttårn og Slaveriet som har gråstensfasader, det omfangsrike Tøyhuset av tegl og den opprinnelig sivile, hvitkalkede Kiørbogården lengst syd i Tollbodgaten

Image "80477_43_01_a.jpg" without description

Garnisonsbyen sett fra øst.

Foto: Kjetil Rolseth

Bygninger fra 1800- og 1900-tallet ligger spredt, primært i de ytre kvartalene. Dette gjelder et ekserserhus ved kirken, en liten offisersvakt ved Slaveriet, to hvitkalkede bygninger (Ingeniørgården og Vollmesterboligen) på prins Fredriks bastion, og i tillegg noen bygninger i de nordligste kvartalene.

Fredrikstad festning hadde forøvrig tidligere også en del ytre fortifikasjoner. Som festningens utenverker lå de detasjerte fort Kongsten, Isegran og Cicignon på tre sider. Fortifikasjonene er i dag bare delvis bevart, og bare Kongsten ligger tilnærmet komplett. Deler av Isegran fort kan ses tvers over elven, Cicignon kan spores som del av parkanlegg, mens Kongsten fort ligger på en høyde 500 m østover med forbindelse til festningsbyen via en forbindelsesvei kalt «Den dekkede vei». Etablissementet Fredrikstad garnison omfatter festningsverket med blant annet syv porter, vollgrav, fem bastioner, fire raveliner og viktige deler av den gamle bybebyggelsen.

Image "80477_43_02_a.jpg" without description

Grunnmurede provianthus, inv. nr. 0002.

Image "80477_43_03_a.jpg" without description

Kruttårn på prinsesse Charlottes bastion – inv. nr. 0023.

Historikk

Image "80477_44_01_a.jpg" without description

1567: Fredrikstad grunnlagt i kong Fredrik 2. s regjeringstid, etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg. Den nye byen ble etablert ved østre bredd, nærmere Glommas munning.

1643–1660: Omkring 1643–45 skal Fredrikstad ha vært forsynt med en provisorisk voll omkring byens landside. Fra 1658 fikk Fredrikstad økt strategisk interesse idet Norge mistet Bohuslän med Bohus festning. Fredrikstad måtte da sikres med et permanent forsvarsverk. I 1660 hadde byen ved Glomma også fått egen kommandant.

1663–1716: Befestningsplaner av ingeniøroffiseren Willem Coucheron ble approbert av kong Fredrik 3. i 1663. Fredrikstad festning ble snart ansett som et av Norges betydeligste forsvarsverker, med magasiner for den sønnenfjeldske del av hæren og flåten. I festningens viktigste periode hadde den 200 skyts og skulle disponere opp til 2000 soldater. I tilknytning til hovedfestningen ble det bygget flere utenverker: Akerøy fort ble anlagt mot sjøen i 1664, og i de nærmeste omgivelsene ble hovedfestningen forsterket med Isegran, Kongsten fort, Cicignon-batteriet og Huth fort. Isegran som ligger på en øy i Glomma tvers overfor byfestningen, ble gjenetablert som fort for å bestryke østre elveløp fra 1670-tallet. Øst for hovedfestningen ble Kongsten fort bygget ut, først provisorisk fra 1677, og fra 1680-årene med permanente anlegg etter general Cicignons planer. Cicignonbatteriet ble anlagt ved nordvestre elvebredd i 1704. Senere ble også Huth fort etablert med oppgave å forsvare vestre elveløp.

1716: Fredrikstad festning var Tordenskiolds base under operasjonene på Bohuslänkysten.

1737–47: I 1737 ble en betydelig utvidelse planlagt for Fredrikstad festning der Kongsten skulle utgjøre det nye anleggets kjerne. De store utbyggingsplanene ble imidlertid skrinlagt. Istedet ble Cicignonbatteriet utbedret i perioden 1741–1747.

1760-tallet: En stor bybrann rammet festningen i 1764. Kun et fåtall bygninger sto tilbake: Vaktstuene, kruttårnene og arsenalbygningene. Murtvangen ble opphevet i 1767 fordi byens befolkning valgte å bosette seg i forsteder utenfor byen.

1807–1872: I 1807 er ytterligere befestninger omtalt i forbindelse med Fredrikstad: Hestehagen ved Trosvikstanden, Vaterland og Werle-batteriet. I august 1814 rettet svenske tropper et angrep på en redusert Fredrikstad festning , som måtte overgis etter noen dagers kamp. Samme år begynte svenskene å forsterke og utbedre festningsverkene ved Fredrikstad. I mars 1815 rykket nordmennene inn igjen, med en bataljon av Nordenfjeldske Regiment. Fra 1861 ble garnisonen redusert. Fra 1869 ble det holdt rekruttskole i Fredrikstad. I 1872 ble det vedtatt at Kongsten og Huth skulle være uten beredskap, og at en del grunn og bygninger kunne selges.

1897–1910: I 1897 flyttet feltartillerikorpset til Christiania. Tilbake ved Fredrikstad festning var en offiser, en underoffiser, to overkonstabler og seks mann, men ingen vakt eller post. Forening til Fæstningsvoldenes Forskjønnelse ble dannet samme år. Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement opprettet i 1899 med Isegran som hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glommamunningen. Posisjons- artilleriibataljonen fikk standkvarter ved Fredrikstad fra 1902. Sammen med Kongsten ble festningen lagt ned som aktivt militært anlegg fra 1903. I 1909 ble Cicignon fort overført til kommunen og ble et nytt boligområde. Den gamle forstaden med jernbanestasjon hadde vokst til et nytt bysentrum med 15. 500 mennesker i 1910. Festningsbyen hadde omlag 1500 beboere, noe som medvirket til bevaringen av Fredrikstad festning og Gamlebyen.

1930–1940: Fredrikstad festning med bebyggelse ble listeført som administrativt fredet. Kongsten fort ble åpnet for allmenheten i 1931. Frem til 1934 lå Fredrikstad mineforsvar ved Isegran fort.

1980-tallet: Brakkesletten mellom festningsbyen og Kongsten bygget ut, blant annet med en ny befalsforlegning i 1983 og befalsmesse i 1987–88. Restaureringsplan for festningsverkene ble lagt fram 1987.

1990-tallet: Regjeringen bevilget midler til en større restaurering av festningen. Dette omfattet oppstramming av festningsprofil, gjenskaping av vollgravsystem med ravelin og broer, fjerning av vegetasjon m. m. Arbeidene pågikk i perioden 1991–1994. Fredrikstad Museum bruker militære bygninger til utstillinger og lager.

2002: Fredrikstad kommandantskap nedlagt og Forsvarsbygg ved Nasjonale festningsverk står i dag for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

Vern

Verneklasse:

1

Totalt ant. inv.:

44

Ant. inv. m/vern:

34

Bygninger og fortifikasjonssystem

Fredrikstad er en festningsby i europeisk klasse. Den befestede byen har hatt en sentral rolle i Forsvarets virksomhet gjennom flere perioder fra 1600-tallet til i dag, og er blant anleggene som i St. meld. nr. 54 (1992–93) blir regnet som nasjonale festningsverk.

Etableringen av Fredrikstad festning har vært avgjørende for Fredrikstad bys opprinnelse, idet den første bydannelsen skjedde i form av en byfestning. Dette er en meget spesiell byform, som blant annet har stor byplanhistorisk interesse. Festningen utgjør et sjeldent helhetlig og interessant miljø, med en stor opplevelsesverdi. Den gamle bybebyggelsen har til dels høy alder og er meget godt bevart. Bygningene representerer flere stadier i festningens utvikling og lange historie. Sammen med fortifikasjonene utgjør den militære bebyggelsen svært viktige deler av miljøet på Fredrikstad festning . Etablissementets bygninger, fortifikasjoner og miljø har derfor en meget høy bevaringsverdi.

Vernet omfatter bygninger samt alle fortifikasjoner, murkonstruksjoner, veier, plasser og vegetasjon innenfor verneområdet.

Image "80477_45_01_a.jpg" without description

Kiørbogården, inv. nr. 0012.

Merknad

Fredrikstad festning inngår i Stortingsmelding nr. 54 (1992–93). Følgende bygninger og anlegg på Fredrikstad festning er administrativt fredet: 0001, 0002, 0003, 0004, 0005, 0006, 0007, 0008, 0010, 0011, 0012, 0013, 0014, 0014, 0015, 0016, 0017, 0019 ,0021, 0022, 0023, 0024, 0025, 0026 ,0027, 0029, 1051 og 1052. Dette gjelder også alle voller, bastioner, murer, graver og glacier.

Listen over verneverdig bygg og anlegg er oppdatert i henhold til verneplanen for Fredrikstad.

Image "80477_45_02_a.jpg" without description

Situasjonsplan 1718

Inventar som foreslås vernet

Image "80477_46_01_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0001

Det gamle slaveri

1731

0002

Det grunnmurede provianthus

1674–91

0003

Sprøytehuset

1700

0004

Offisersvakten

1828

0005

Kruttårnet på prins Georgs Bastion

1736

0006

Bakeribygningen

1764

0007

Tøyhuset

1775

0008

Laboratoriet

1726

0009

Münsterhuset

1725

0010

Kommandantboligen

1768

0011

Ekserserhuset

1808

0012

Kjørbogården

1765

0013

Ingeniørgården

1868

0015

Vollmesterbolig

1868

0017

Infanterikaserne

1788

0018

Uthus til infanterikasernen

1788

0019

Kommisjonsgården

1834

0021

Vollportvakten

1695

0022

Ravelinvakten

ca. 1740

0023

Kruttårn, prinsesse Charlottes bast.

1736

0024

Artillerigården

1733

0025

Undervisningsbrakke

1895

0026

Gammel spisesal

1895–97

0027

Marketenteri

1838

0029

Artillerismien

1746

0030

Uthus til verkstedbygning

1900

0031

Tennishuset

1900

0033

Kommandantens uthus

1832

0034

Kjørbogårdens sidebygning

1767

0756

Vollportbroen

1695

1053

Prins Georgs halvbastion

1666

1054

Søndre kurtine

1666

1055

Prins Christians bastion

1666

1056

Østre kurtine

1666

1057

Prins Fredriks bastion

1666

1058

Vollportkurtinen

1666

1059

Prinsesse Charlottes bastion

1666

1060

Nordre kurtine

1666

1061

Gyldenløves halvbastion

1666

1062

Antonettes batteri

1666

1063

Nordre redang

1689

1064

Platte batteri

1684

1065

Søndre redang

1689

1066

Brannbatteriet

1682

1067

Vollgraven

1663

1068

Søndre bjørn

1725

1069

Søndre kontregarde

1737

1070

Søndre ravelin

1748

1071

Østre ravelin

1748

1072

Vollportravelinet

1666

1073

Østre kontregarde

1753

1074

Nordre ravelin

1666

1075

Nordre kontregarde

1752

1076

Nordre bjørn

1709

1077

Kontreeskarpe, dekket vei, glacisS

1666

1078

Ferjeporten

1727

1079

Mellomporten

1727

1080

Kommandantporten

1684

1081

Nordre sortiport

1737

1082

Vollporten

1695

1083

Østre sortiport

1738

1084

Søndre sortiport

1731

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0020

Kommisjonsgårdens uthus

1874/ 1970

010601 Fredrikstad garnison

Image "80477_47_01_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?