Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Verneverdige etablissement avhendet i løpet av Forsvarets kulturminneprosjekt

Årosveten og Sotåsen/Randesund

Image "80478_136_01_a.jpg" without description

Kystvakthyttene ble oppført like før århundreskiftet som en del av et kystvaktsystem knyttet til den militære opprustningen før 1905. Hyttene er plassert på høyder og strategiske punkter med vid utsikt over skipsleden. Forsvaret inngikk kontrakt med lokalbefolkningen på stedet om vakthold i beredskapssituasjoner. Meldinger ble gitt med kurer/ordonans, etter hvert også med enkle radiosett og telefon.

De to kystvakthyttene ligger på hver sin side av innseilingen til Kristiansand, Sottåsen/Randesund på en høyde som grenser ut mot Kvåsefjorden og Skagerrrak på østsiden, Årosveten ut mot skjærgården vest for byen. Hyttene er oppført etter typetegninger i panelt bindingsverk med noe utstikkende tak og enkle sveitserstilskryss i hver av gavlene. De er delt i to rom, en gang på enden av huset og et vaktrom med køyer og en sammenhengende vindusrekke langs endeveggen og rundt hjørnet av rommet. Vindussrekken fremstår som et smalt vindusbånd plassert litt høyt oppe på veggen. Disse fortsetter rundt hjørnene, noe som gir bygningene et preg av utkikkstårn. Vinduene er dekket med skodder når de ikke er i bruk. Ved Årosveten er det i tillegg bygd opp et steinmurt utsiktstårn med vaktrom.

Kystvakthyttene er historisk interessante som vitnesbyrd om den militære opprustningen i Norge i forkant av unionsoppløsningen i 1905. I tillegg har de militærhistorisk interesse som en del av meldetjenesten langs kysten i hele første halvdel av 1900-tallet. Det har vært flere slike hytter rundt hele kysten av Sør-Norge og etter rundt hundre års brukstid er kystvaktstasjonene blitt en del av kulturlandskapet i disse områdene. Eiendommene med påstående bygninger er overført med verneklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Varodden

Image "80478_136_02_a.jpg" without description

Minestasjonen på Varodden må ses i sammenheng med etableringen av Marvika som opplagshavn for Marinens fartøyer. Topdalsfjorden ga god dekning for den norske flåten. Med utgangspunkt i minestasjonen på Varodden skulle innløpet til fjorden stenges ved behov.

Minestasjonen ligger i dag like ved broen på E6 inn til Kristiansand fra øst. Bygningen er solgt med bevaringsklausul.

Rundemannen

Image "80478_136_03_a.jpg" without description

Rundemannen radiostasjon fra 1912 var den første kystradiostasjonen som ble opprettet med tanke på korrespondanse med skip. Anlegget ligger på fjellet Rundemannen nordøst fra Bergen sentrum. Landskapet er åpent med vid utsikt over store deler av Hordaland. Anlegget består av tre bygninger hvorav to er fra stasjonens pionerperiode. Disse inngår i Telenors verneplan for bygninger og installasjoner.

Forsvaret overtok stasjonen i 1982. Bygningen er imidlertid gått ut av bruk og vil bli tilbakeført til Telenor i løpet av den nærmeste fremtid.

Færøy

Image "80478_136_04_a.jpg" without description

Luftvernbatteriet på Færøy ble etablert i 1916 som del av Bergens befestninger. To kanoner ble flyttet fra Nedre Sandviksbatteri og ombygd til luftvernartilleri. En brakke ble flyttet fra samme anlegg året etter. Etablissementet ble brukt av okkupasjonsmakten under annen verdenskrig, og fortsatte i Forsvarets bruk frem til 1961 da Bergen festning ble lagt ned.

Færøy ligger mellom Lille-Sotra og Askøy vest for Bergen sentrum. Øya ligger midt i skipsleden lengst syd i Herdlafjorden. Øya er småkupert og tilgrodd. Det tidligere militære etablissementet var konsentrert rundt bukten sydvest på øya. Her finnes fremdeles tufter og spor etter den militære aktiviteten.

Området er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Hellefjellet/Sandviksfjellet

Image "80478_137_01_a.jpg" without description

Batteriene på Hellen og Sandviksfjellet ble bygget ut i peridoen 1896–1905 som del av Bergen befestninger. Kanonenes oppgave var å sperre Byfjorden og de nærmeste trange innløp. Batteriene ligger nord for Bergen. Hellen festning ligger lengst ut, ca. 5 km fra Vågsbunnen. Nedre deler av anlegget lå på Helleneset, mellom Eidsvågsneset og Sandviken. Her er fortsatt spor etter den militære virksomheten. Øvre Hellen ligger noe nærmere byen, i den bratte skråningen opp mot Eidsvågsfjellet. Her ligger et moniermagasin, og kanonbatteriet på kanten med utsikt vestover mot Askøy og Kvarven. Sandviksfjellet ligger rett opp fra Nyhavn i Sandviksbukten, i den bratte skråningen syd for veien opp til Munkebotn. Langs veien ses tufter etter militære bygninger. Nær toppen ligger et moniermagasin samt andre spor etter bygninger og anlegg. De to batteriene ligger ute på pynten av platået ovenfor med utsikt mot Byfjorden og Kvarven. Batteriene er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Lerøy

Image "80478_137_02_a.jpg" without description

Bergens nye befestninger, som stod ferdige rett etter århundreskiftet, utgjorde et direkte nærforsvar av Bergens havn og by. Samtlige hovedanlegg var derfor konsentrert omkring byen. Under nøytralitetsvakten i årene 1914–18 ble forsvarslinjen flyttet utover i flere retninger. I 1916 ble en provisorisk minesperring etablert mellom Sotra, Lerøy og fastlandet, via Buarøy. Minebeltet skulle kunne sperre innseilingen til Raunefjorden, dvs. adkomsten til Bergen fra sør. Kanoner ble montert på Lerøy for å bestryke minefeltet. Under annen verdenskrig anla okkupasjonsmakten et torpedobatteri på øya. Området er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Ystøy

Image "80478_137_03_a.jpg" without description

Ystøy ligger på østsiden av Hjeltefjorden, ca tre mil nordvest for Bergen. Batteriet ligger på den ytterste av en gruppe små øyer på utsiden av sundet mellom Herdla og Askøy. Forsvarsverkene ble etablert av okkupasjonsmakten under annen verdenskrig for å forsvare den nordvestlige innseilingen til Bergen. Bygningene er borte, men det er fremdeles en rekke synlige spor i terrenget etter kanonstillinger og bygninger.

Området er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Håøya

Image "80478_137_04_a.jpg" without description

Batteriet på Håøya ble anlagt som del av Bergen ytre befestninger i perioden 1895–98. Utbyggingen var del av et større arbeid for å etablere et fremskutt forsvar i innseilingsledene til Bergen. Hovedbefestningen lå på Kvarven, Hellefjellet og Sandviksfjellet, lenger ute lå minefelt med bestrykningsartilleri.

Håøya ligger lengst sør i Radøyfjorden mellom Holdsnø og Lindåshalvøya nord for Bergen. På sydsiden er den forbundet med Flatøy via et smalt eid. På toppen av øya finnes det rester etter kanonstandplasser, skytestillinger, orografhus mm.

Området er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning.

Prestholmen

Image "80478_137_05_a.jpg" without description

Etablissementet ligger nær Skjellanger fort og ble anlagt av okkupasjonsmakten som lyskasteranlegg under Artilleriegruppe Hjeltefjord. Prestholmen omfattet blant annet en meget godt bevart mannskapsbrakke. Området er overført med bevaringsklausul til Direktoratet for naturforvaltning. Mannskapsbrakken flyttet og gjenreist på Herdla museum.

Sola sjø

Image "80478_138_01_a.jpg" without description

Sola sjø ligger ved sjøen øst for Stavanger lufthavn, Sola. En sivil sjøflyhavn ble etablert på stedet i 1920. I 1937 var Sola flyplass ferdig med to betongbaner, sjøflyhavnen ble utvidet med et ekspedisjonsbygg, flytebrygger og stripe til verkstedene på landflysplassen. Okkupasjonsmakten videreutviklet flyplassen med blant annet nye rullebaner og en rekke hangarer, blant annet på Sola sjø. Forsvaret overtok anleggene etter krigen og de ble videreutviklet som del av Natos infrastrukturprogram.

Den ekstyske hangaren var i en periode i bruk for 330-skvadronen, men er i de senere år brukt av Rogaland fylkeskommune for utdanning av flymekanikere. Bygningen solgt til fylkeskommunen med bevaringsklausul.

Fant du det du lette etter?