Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Hegra festning

Nasjonale Festningsverk

(Se Verneplan for Hegra festning: http://www.verneplaner.no)

Image "80478_224_01_d.jpg" without description

Etabl.nr.:

171411

Etabl.navn:

Hegra festning

Etablert år:

1910

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren ved Festnings- og bergartilleriet

Nåværende funksjon:

Museum

Opprinnelig funksjon:

Grensefestning

Opprinnelig operativ sammenheng

Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bakenfor den nøytrale sonen etablert ved Karlsstadoverenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen i Verdalen (Vaterholmen befestninger) og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kalt Hegra festning ) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal- og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige framrykningsveiene til Trøndelag fra øst.

Image "80478_224_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_224_03_c.jpg" without description

Kommandoplassen

Hegra festning ligger på et dominerende høydedrag i et kupert skogsterreng i Stjørdalen, 11 km øst for Værnes flyplass. Herfra kan man kontrollere riksveien (E14) og jernbaneforbindelsen med Sverige, den såkalte Meråkerbanen. Etablissementet omfatter hovedfestningen med et mindre leirområde, samt de to batteriene Kleivvplasssen og Svartåsen som er forbundet med hoveddfestningen gjennom et stiisystem. En bilvei fører opp Ingstadkleiva til forlegningsområdet. Videre fører en sti fra området ved gården Fulseth opp til Kleivplassen. Deler av stisystemet er i dag gjengrodd.

Hele anlegget er bygget for forsvar mot angrep fra øst. Hovedfestningen består av et fortifikatorisk fjellanlegg med et gangsystem som forbinder de seks kanonstillingene med kaponiér, ammunisjonsmagasiner, oppholdsrom, kjøkken, kommandotårn og sykestue. Anleggets innretning gjør at kommandotårnet bare har sikteglugger mot øst og sørøst. Rundt fortet ligger tre mitraljøsestillinger med skyttergraver som i partier har betongoverdekning. Foran skyttergraven var det opprinnelig en fem meter bred piggtrådsperring. Festningen har også egne brønner, en utenfor skyttergravene og en innenfor.

Opprinnelig fantes det også nærforsvarsstillinger for infanteri i forterrenget rundt festningen, og en brakkeleir ikke langt fra hovedbefestningen. Brakkeleiren som ble bombet og demolert av tyskerne ble aldri gjenreist. I de senere år er det oppført noen nybygg, delvis etter samme lest som de opprinnelige. Disse tjener i hovedsak serviceformål og omfatter blant annet et museum som viser festningenes historie 1910–40.

Midt foran inngangen til fortet står en bronseskulptur av major Reidar Holtermann som ledet de norske styrkenes motstand i april og tidlig mai 1940.

Fortifikasjonene har som helhet relativt høy grad av opprinnelighet og er i god stand. Fortifikatorisk speiler fortet situasjonen etter de tyske angrepene i 1940, hvor sporene etter bombardementet er søkt bevart.

Image "80478_225_01_a.jpg" without description

De opprinnelige kanonene ble fjernet av okkupasjonsmakten. Hegra festning gjennomgikk en omfattende restaurering på 1980-tallet. Blant annet ble flere kanoner montert.

Image "80478_225_02_a.jpg" without description

Åpne standplasser med kanoner utlånt av Forsvarsmuseet.

Historikk

Image "80478_226_01_a.jpg" without description

1908–11: Tomtegrunn for Ingstadkleven fort (senere Hegra festning ) erhvervet og veiarbeider påbegynt i 1908. Arbeidet ble leiren påbegynt året etter. I 1911 ble hovedbestykningen, fire 10,5 cm feltkanoner, overført fra Ørje fort i Østfold som var nedlagt som en del av Karlstadforliket.

1914–18: Festningen oppsatt som nøytralitetsvern under første verdenskrig. Fjellanlegget med åpne kanonstillinger fullført i 1915. Kommandantboligen oppført i 1916.

1926: Allminnelig nedrustning. Fortet stilt i reserve. Skytset som var supplert med to 7,5 cm kanoner og to 8,4 cm feltkanoner ble delvis demontert og lagret på stedet. Samtlige kanoner var fra siste del av 1800-tallet.

1934: Festningsartilleriet nedlagt ved at ny forsvarsordning trådte i kraft. Landfestningene ble en del av Hærens artilleri.

10. 04. 1940: Dagen etter det tyske angrepet på Norge besatte major R. Holtermann Hegra med 200 mann som gjorde fortet kampklart.

16. 04–05. 05. 1940: Fortet var tidlig i mai den eneste intakte norske enhet i Sør-Norge. Festningen ble angrepet av tysk infanteri, artilleri og fly. Hovedtyngden av bombene falt utenfor det egentlige leirområdet, men bygninger, våpen, elektrisitetstilførselen og telefonlinjene ble ødelagt før den norske styrken kapitulerte og festningen ble overgitt til tyskerne.

mai 1940: Tyskerne demolerte anlegget og brente flertallet av de resterende bygningene før de forlot festningen, bl. a. ble alt metall fjernet. Dette ble gjort for å forringe symbolverdien for nordmenn.

1946: Kommandantboligen brant. Et interkommunalt utvalg overtok driften av anlegget umiddelbart etter krigen.

1952: Serveringsbygg (senere messebygg), beregnet på de besøkende til festningen, oppført nær atkomsten til forlegningsområdet.

1965: Forsvaret gikk inn med midler og overtok igjen vedlikeholdet.

1980-årene:Hegra festning reetablert som nasjonalt minnesmerke. Venneeforeningen «Hegra 1940» spilte her en sentral rolle. Festningen ble restaurert og fire servicebygg, bl. a. ble en museumsbygning oppført. Nye porter ble installert, til dels hentet fra andre anlegg. Restaureringen tok sikte på å bringe festningsanlegget tilbake til situasjonen i 1940.

1991: Statue av major Hans Reidar Holtermann – gave fra Venneeforeningen til Den norske stat – satt opp ved inngangen til selve fortområdet.

2003: Nasjonale Festningsverk overtok forvaltningsansvaret for Hegra festning .

Image "80478_227_01_a.jpg" without description

Flaggheising på Ingstadkleven fort, trolig 1910.

Foto: FMU

Image "80478_227_02_a.jpg" without description

Mannskapet var forlagt inne i fjellanlegget. Selv om bølgeblekkplatene i himlingen beskyttet mot steinsprang og vann, var forholdene kummerlige med høy fuktighet.

Foto: FMU

Image "80478_227_03_a.jpg" without description

De norske styrkene ved overgivelsen søndag 5. mai 1940.

Foto: FMU

Vern

Verneklasse:

1 og 2

Totalt ant. inv.:

49

Ant. inv. m/vern:

39

Fjellanlegget med utenverk, veier og militærhistorisk landskap

Image "80478_228_01_c.jpg" without description

Porten i dag.

Foto Jiri Havran

Hegra festning (tidl. Ingstadkleven fort) utgjorde en viktig del av Stjørdal- og Verdalens befestninger. Anlegget representerer utbyggingen av grensebefestningene etter unionsoppløsningen. Festningens betydning er også knyttet til krigshandlingene i Trøndelag i 1940 og har som sådan spesiell symbolverdi. Anlegget er behandlet i St. meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk som en av landets mest betydningsfulle festninger.

Bevaringen omfatter fjellanlegget, de to batteriene Kleivplassen og Svartåsen og det militærhistoriske landskapet, dvs. alle spor etter militær virksomhet i terrenget. Bygningene er av mindre antikvarisk interesse og vil derfor ikke få spesielt vern. Bevaringsområdet faller sammen med arealet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser. Dette omfatter også sti- og veinettet i tilknytning til festningen.

Merknad

Nasjonale festningsverk utarbeidet i 2005 egen verneplan for Hegra festning . Listen over verneverdige inventar er oppjustert i henhold til denne verneplanen.

Inventar som foreslås vernet

Image "80478_228_02_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, FKP verneklasse 1

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

Hovedfortet

1002

Skyttergravfremspring

1910

1003

Vinkelgående grav

1914–15

1004

Gorgevei

1910

1005

Feltbatteriverk

1910

1006

Hovedtunnel

1910

1007

Kommunikasjonstunel

1910

1008

Ammunisjonstunnel

1910

1009

Maskinstasjon

1910

1010

Kjøkken- og provianttunel

1910

1011

Hovedkommandotårn

1910

1012

Kommandotårn for 7,5 cm

1918

1013

Kommandotårn for 10,5

1918

1014

2 stk. kanonstandpl for 7,5 cm

1910

1015

4 stk. kanonstandpl for 10,5 cm

1910

1016

Inngangsvoll

1910

1017

Skjæring

1910

1018

Nordre mitraljøsestandplass

1910

1019

Kaponiere

1910

1020

Nordre skyttergrav

1910

1021

Midtre skyttergrav

1910

1022

Søndre skyttergrav

1910

1023

Vestre mitraljøsestandplass

1910

0952

Piggtrådhinder

1910

0652

Hovedbrønn

1910

0653

Reservebrønn

1910

0951

Gjerde

1910

0952

Piggtrådhinder

1910

Svartåsen batteri

1024

Feltbatteriverk

1910

1025

Skyttergrav

1910

1026

Lyskasterstandplass

1910

0753

Svartåsveien

1910

0655

Brønn

1910

0955

Gjerde

1910

Kleivplassen batteri

1027

Feltbatteriverk

1910

1028

Blendering

1910

1029

Nordre og søndre skyttergrav

1910

0654

Brønn

1910

0954

Gjerde

1910

0754

Kleivplassveien

1910

Image "80478_228_03_d.jpg" without description

Bygninger med verneverdig eksteriør, FKP verneklasse 2

Inv.nr.

Oppr. funksjon

År

0752

Trongskovei

1909

171411 Hegra festning

Image "80478_229_01_a.jpg" without description

Image "80478_229_02_a.jpg" without description

Fant du det du lette etter?