Se også verneplan for Hegra festning, http://www.verneplaner.no.
|
Etablissementsnr.: |
171411 |
|
Etablissementsnavn: |
Hegra festning |
|
Etablert år: |
1910 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren ved Festnings- og bergartilleriet |
|
Nåværende funksjon: |
Museum |
|
Opprinnelig funksjon: |
Grensefestning |
Opprinnelig operativ sammenheng
Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bak den nøytrale sonen som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen i Verdalen (De verdalske befestninger, en periode kalt Vaterholmen leir) og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kalt Hegra festning) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal- og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige framrykningsveiene til Trøndelag fra øst.
Fysisk miljø
Kommandoplassen.
Hegra festning ligger på et dominerende høydedrag i et kupert skogsterreng i Stjørdalen, 11 km øst for Værnes flyplass. Herfra kan man kontrollere riksveien (E14) og jernbaneforbindelsen med Sverige (Meråkerbanen). Etablissementet omfatter hovedfestningen med et mindre leirområde samt de to batteriene Kleivplassen og Svartåsen som er forbundet med hoveddfestningen gjennom et stisystem. En bilvei fører opp Ingstadkleiva til forlegningsområdet. Videre fører en sti fra området ved gården Fulseth opp til Kleivplassen. Deler av stisystemet er i dag gjengrodd.
Hele anlegget er bygget for forsvar mot angrep fra øst. Hovedfestningen består av et fortifikatorisk fjellanlegg med et gangsystem som forbinder de seks kanonstillingene med kaponiér, ammunisjonsmagasiner, oppholdsrom, kjøkken, kommandotårn og sykestue. Anleggets innretning gjør at kommandotårnet bare har sikteglugger mot øst og sørøst. Rundt fortet ligger tre mitraljøsestillinger med skyttergraver som i partier har betongoverdekning. Foran skyttergraven var det opprinnelig en fem meter bred piggtrådsperring. Festningen har også egne brønner, en utenfor skyttergravene og en innenfor.
Opprinnelig fantes det også nærforsvarsstillinger for infanteri i forterrenget rundt festningen, og en brakkeleir ikke langt fra hovedbefestningen. Brakkeleiren som ble bombet og demolert av tyskerne ble aldri gjenreist. I de senere år er det oppført noen nybygg, vesentlig etter samme lest som de opprinnelige. Disse tjener i hovedsak serviceformål og omfatter blant annet et museum som viser festningenes historie.
Midt foran inngangen til fortet står en bronseskulptur av major Reidar Holtermann som ledet de norske styrkenes motstand i april og tidlig mai 1940.
Fortifikasjonene har som helhet relativt høy grad av opprinnelighet og er i god stand. Fortifikatorisk speiler fortet situasjonen etter de tyske angrepene i 1940, hvor sporene etter bombardementet er søkt bevart.
De opprinnelige kanonene ble fjernet av okkupasjonsmakten. Hegra festning gjennomgikk en omfattende restaurering på 1980-tallet. Blant annet ble flere kanoner montert.
Åpne standplasser med kanoner utlånt av Forsvarsmuseet.
Historikk
1908–11: Tomtegrunn for Ingstadkleven fort (senere Hegra festning) erhvervet og veiarbeider påbegynt i 1908. Arbeidet ble leiren påbegynt året etter. I 1911 ble hovedbestykningen, fire 10,5 cm feltkanoner, overført fra Ørje fort i Østfold som var nedlagt som en del av Karlstadforliket.
1914–18: Festningen oppsatt som nøytralitetsvern under første verdenskrig. Fjellanlegget med åpne kanonstillinger fullført i 1915. Kommandantboligen oppført i 1916.
1926: Allminnelig nedrustning. Fortet stilt i reserve. Skytset som var supplert med to 7,5 cm kanoner og to 8,4 cm feltkanoner ble delvis demontert og lagret på stedet. Samtlige kanoner var fra siste del av 1800-tallet.
1934: Festningsartilleriet nedlagt ved at ny forsvarsordning trådte i kraft. Landfestningene ble en del av Hærens artilleri.
10.04.1940: Dagen etter det tyske angrepet på Norge besatte major R. Holtermann Hegra med over 200 mann som gjorde fortet kampklart.
16.04–05.05.1940: Fortet var tidlig i mai den eneste intakte norske enhet i Sør-Norge. Festningen ble angrepet av tysk infanteri, artilleri og fly. Hovedtyngden av bombene falt utenfor det egentlige leirområdet, men bygninger, våpen, elektrisitetstilførselen og telefonlinjene ble ødelagt før den norske styrken kapitulerte og festningen ble overgitt til tyskerne.
mai 1940: Tyskerne demolerte anlegget og brente flertallet av de resterende bygningene før de forlot festningen, bl.a. ble alt metall fjernet. Dette ble gjort for å forringe symbolverdien for nordmenn.
1946: Kommandantboligen brant. Et interkommunalt utvalg overtok driften av anlegget umiddelbart etter krigen.
1952: Serveringsbygg (senere messebygg), beregnet på de besøkende til festningen, oppført nær atkomsten til forlegningsområdet.
1965: Forsvaret gikk inn med midler og overtok igjen vedlikeholdet.
1980-årene: Hegra festning reetablert som nasjonalt minnesmerke. Venneforeningen «Hegra 1940» spilte her en sentral rolle. Festningen ble restaurert og fire servicebygg, bl.a. ble en museumsbygning oppført. Nye porter ble installert, dels hentet fra andre anlegg. Restaureringen tok sikte på å bringe festningsanlegget tilbake til situasjonen i 1940.
1991: Statue av major Hans Reidar Holtermann – gave fra Venneforeningen til Den norske stat – satt opp ved inngangen til selve fortsområdet.
2003: Forsvarsbygg overtok forvaltningsansvaret for Hegra festning.
Anlegget skal fredes. Det drives museum i anlegget.
Flaggheising på Ingstadkleven fort, trolig 1910. Foto: FMU.
Mannskapet var forlagt inne i fjellanlegget. Selv om bølgeblekkplatene i himlingen beskyttet mot steinsprang og vann, var forholdene kummerlige med høy fuktighet. Foto: FMU.
De norske styrkene ved overgivelsen søndag 5. mai 1940. Foto: FMU.
Vern
|
Verneklasse: |
1 og 2 |
|
Totalt antall inventarer: |
49 |
|
Antall inventarer med vern: |
39 |
|
Fjellanlegget med utenverk, veier og militærhistorisk landskap |
Porten. Foto Jiri Havran.
Hegra festning (opprinnelig kalt Ingstadkleven fort) utgjorde en viktig del av Stjørdal- og Verdalens befestninger. Anlegget representerer utbyggingen av grensebefestningene etter unionsoppløsningen. Festningens betydning er også knyttet til krigshandlingene i Trøndelag i 1940 og har som sådan spesiell symbolverdi. Anlegget er behandlet i St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk som en av landets mest betydningsfulle festninger.
Bevaringen omfatter fjellanlegget, de to batteriene Kleivplassen og Svartåsen og det militærhistoriske landskapet, dvs. alle spor etter militær virksomhet i terrenget. Bygningene er av mindre antikvarisk interesse og vil derfor ikke få spesielt vern. Bevaringsområdet faller sammen med arealet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser. Dette omfatter også sti- og veinettet i tilknytning til festningen.
Merknad
Forsvarsbygg utarbeidet i 2005 egen verneplan for Hegra festning. Listen over verneverdige inventar er oppjustert i henhold til denne verneplanen.
Inventar med vern
Bygninger som foreslås fredet med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
|
Inventarnr. |
Opprinnelig funksjon |
År |
|
Hovedfortet |
||
|
1002 |
Skyttergravfremspring |
1910 |
|
1003 |
Vinkelgående grav |
1914–15 |
|
1004 |
Gorgevei |
1910 |
|
1005 |
Feltbatteriverk |
1910 |
|
1006 |
Hovedtunnel |
1910 |
|
1007 |
Kommunikasjonstunel |
1910 |
|
1008 |
Ammunisjonstunnel |
1910 |
|
1009 |
Maskinstasjon |
1910 |
|
1010 |
Kjøkken- og provianttunel |
1910 |
|
1011 |
Hovedkommandotårn |
1910 |
|
1012 |
Kommandotårn for 7,5 cm |
1918 |
|
1013 |
Kommandotårn for 10,5 |
1918 |
|
1014 |
2 stk. kanonstandpl. for 7,5 cm |
1910 |
|
1015 |
4 stk. kanonstandpl. for 10,5 cm |
1910 |
|
1016 |
Inngangsvoll |
1910 |
|
1017 |
Skjæring |
1910 |
|
1018 |
Nordre mitraljøsestandplass |
1910 |
|
1019 |
Kaponiere |
1910 |
|
1020 |
Nordre skyttergrav |
1910 |
|
1021 |
Midtre skyttergrav |
1910 |
|
1022 |
Søndre skyttergrav |
1910 |
|
1023 |
Vestre mitraljøsestandplass |
1910 |
|
0952 |
Piggtrådhinder |
1910 |
|
0652 |
Hovedbrønn |
1910 |
|
0653 |
Reservebrønn |
1910 |
|
0951 |
Gjerde |
1910 |
|
0952 |
Piggtrådhinder |
1910 |
|
Svartåsen batteri |
||
|
1024 |
Feltbatteriverk |
1910 |
|
1025 |
Skyttergrav |
1910 |
|
1026 |
Lyskasterstandplass |
1910 |
|
0753 |
Svartåsveien |
1910 |
|
0655 |
Brønn |
1910 |
|
0955 |
Gjerde |
1910 |
|
Kleivplassen batteri |
||
|
1027 |
Feltbatteriverk |
1910 |
|
1028 |
Blendering |
1910 |
|
1029 |
Nordre og søndre skyttergrav |
1910 |
|
0654 |
Brønn |
1910 |
|
0954 |
Gjerde |
1910 |
|
0754 |
Kleivplassveien |
1910 |
Bygninger som foreslås vernet i verneklasse 2 eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
|
Inventarnr. |
Opprinnelig funksjon |
År |
|
0752 |
Trongskovei |
1909 |
