Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1001 Veisvingbatteriet

Inventaropplysninger
Inventarnavn Veisvingbatteriet
Inventarnummer 1001
Byggeår 1894–96
Opprinnelig bruk Kanonbatteri
Nåværende bruk Kanonbatteri (musealt)
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Batteriet er oppført med front mot fjorden utenfor Storskjær og har fire kanonstander med en innbyrdes avstand av 27 m. De tre vestligste kanonstander er montert med 22,6 cm Armstrong forladekanoner med senterpivotaffutasjer; den østligste med en 26,7 cm Armstrong forladekanon med bakpivotaffutasje. Brystvernet foran kanonstandene ligger 103,5 m.o.h. og har en tykkelse av 12 m. Foran kanonene har det en betongkant av 2 m bredde og 1,5 m dybde. Resten er underfylt med sten og dekket med jord. Kanonplattformene med sideretningsskinner ligger ca. 1,5 m lavere enn brystvernskretsen og er omgitt av en ca 40 cm lavere passasje for prosjektilvogner. Vollgangen bak batteriet er ca. 10 m bred, og ligger 3,2 m lavere enn brystvernkretsen. Mellom kanonstandene er traverser med to skuddsikre rom, det ene til prosjektiler og det andre til krutt. Rommene er overdekket med jernbjelker og betong samt jordfylling. Traversene bærer plattformer med oppstillingsplass for distansekikkerter. Avslutningstraversen på batteriets østre fløy er større enn de øvrige og går over i 1003 Søndre tilslutningslinje. Batteriets adkomst fra øst skjer gjennom en fint utført kilestensportal i traversen. Portalen kan stenges med smijernsporter. Over portalen har store, innstøpte jernvinkler båret en trebro (†) som førte opp på traversen, der det var placement for syv mitraljøser. På innsiden av traversen finner vi 0031 Ammunisjonsmagasin. På vollen foran batteriet finnes fundamentene til de to 40 mm luftvernkanonene fra 1951.

Vern

Verneklasse

1

Vernets omfang

Hele batteriet

Kommentar

Utgjør sammen med 0031 Ammunisjonsmagasin det mest intakte stridsanlegget under Oscarsborg utenfor Kaholmene. Betydelig symbolverdi som ledd i de nasjonale uavhengighetsbestrebelsene.

1 Nordhuus 1986: 26

2 Melien 1999: 100

1894 - 1895
Batteriet anlagt for å styrke Oscarsborgs sjøfront. Samtidig ble det bygget brygge og vei for batteriet (0751 og 0801).
1895
Tre 22,6 cm Armstrong forladekanoner tilflyttet fra 1003 Søndre batteri på S. Kaholmen, som var blitt vanskelig å betjene i en stridssituasjon som følge av trykkbølger fra 1001 Hovedbatteriet.
1896
Én 26,7 cm Armstrong forladekanon (den såkalte «Norges kanon») tilflyttet Veisvingbatteriet etter å ha ligget lagret på Oscarsborg 1887–96. (Før dette hadde kanonen i perioden 1867–87 vært oppstilt på Vippetangen i Oslo, dengang kjent under navnet «styggebeistet».)
1900
Mitraljøseplacementet på østre travers satt opp.
1905
Veisvingbatteriet var oppsatt under unionsstridighetene.
1912
Kanonene ant. siste gang benyttet til skyting. 1
1918
For å skaffe personell til det nyankomne luftvernskytset tok Oscarsborg befestninger forladeskytset ut av bruk og «konverterte» deres besetninger til luftvernbesetninger. 2
1951
Det ble støpt fundamenter for to stk. 40 mm luftvernkanoner (†) på vollen foran Veisvingbatteriet. Det ble også oppsatt et skur (†) for kanonene.

Ingen treff

Fant du det du lette etter?