Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Oscarsborg festning ble fredet ved forskrift i 2014.

Oscarsborg festnings åpenbare status som nasjonalmonument var imidlertid inntil nylig ikke nedfelt i et formalisert vern. Den statlige praksis med «administrativ fredning»1 av Statens egne bygninger har aldri fanget opp Oscarsborg: Listen over fredningsverdige statlige bygninger ble forsøkt revidert i 1960-årne, og utvelgelsen var i stor grad basert på alder. Dette førte til at en rekke bygninger fra forrige århundre som idag anses verdifulle, ble utelatt. Ved vurderingen av Oscarsborg var det antagelig også et hensyn at etablissementet dengang fortsatt var operativt og at dette vanskelig lot seg forene med de begrensninger som et vern ville medført.

Når bygninger og tildels fortifikasjoner fremstår som relativt intakt, er mye av årsaken nok å finne i brukernes «selvjustis» og tradisjonsbevissthet. Betydning har det nok også hatt at aktiviteten på Oscarsborg ikke har vært ekspanderende i etterkrigstiden og at pågående aktivitet stort sett har latt seg innpasse i eksisterende bygningsmasse. Muligens har også alminnelige forestillinger om vern bidratt til å redusere endringstakten. Disse forhold er imidlertid ingen garanti for at anleggets kvaliteter vil bli tilfredsstillende ivaretatt for fremtiden, og det er derfor nødvendig å gi området et formelt vern.

Et vern kom først istand da Riksantikvaren ga pålegg om at et foreløpig utvalg av objekter skulle behandles som fredet inntil landsverneplanen forelå. Når det gjaldt Kaholmene omfattet utvalget alle objekter som potensielt kunne ha antikvarisk interesse, og var derfor meget ekstensivt. Det endelige utvalget, som ble presentert i landsverneplanen og med små endringer videreføres i foreliggende verneplan, er betydelig avgrenset.

Det må betones at landsverneplanens siktemål var ivaretagelsen av nasjonale vernehensyn. Det er derfor intet til hinder for at kommunen utover dette ivaretar de lokale/regionale vernehensyn.

I utvalget opereres det med to verneklasser for inventarer samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet.

Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) om nasjonale festningsverk

Oscarsborg festning er i St.meld. nr. 54 (1992/93) Nasjonale festningsanlegg omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende er å presentere de av festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av det formelle vern knyttet til de festningene meldingen omfatter. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene.

Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge har ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt. En liste over hvilke kulturminner som skal gis spesiell beskyttelse forelå i 1969. Den omfatter bl.a. åtte festningsanlegg. Forsvarsdepartementet går i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk inn for at også Oscarsborg, Vardøhus og Hegra festninger blir vurdert for spesiell beskyttelse i henhold til Haag-konvensjonen.

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen

Miljøverndepartementet går i rundskriv T-4/93; Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, inn for et særlig vern av kystsonen i de berørte kommuner. Hovedmålet er å sikre en forsvarlig forvaltning av områdets naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier, i en nasjonal sammenheng. Retningslinjene gjelder i en sone som bl.a. berører alle de tre kommunene hvor OSCF har arealer (Frogn, Vestby og Hurum). Retningslinjene gjelder i en sone som på land er avgrenset på et kart som følger den trykte versjonen av retningslinjene som vedlegg nr. 1–3. I tillegg gjelder de for alle øyer, holmer, skjær og lignende. Innenfor denne sonen opereres det med fire områdekategorier, hvor inndelingen ikke er generelt fastlagt, men forutsettes utført som ledd i de berørte kommunenes eget planarbeid. Det opereres med flg. områdekategorier:

Byggeområder vil i hovedsak tilsvare de områdene som har denne fellesbetegnelse i kommuneplanens arealdel etter pbl § 20-4 første ledd nr. 1, men vil også kunne omfatte andre arealer, særlig etter nr. 6.

Åpne områder vil i hovedsak tilsvare landbruks-, natur- og friluftsområder etter PBL § 20-4 første ledd nr. 2, men vil også kunne omfatte andre arealer, særlig etter nr. 4.

Strandsonen er definert som de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig. Sonen er gitt en slik åpen definisjon for å kunne fastlegges lokalt, etter ytre forhold som varierer sterkt gjennom den lange kyststripen RPR omfatter. Det vil være naturlig å la denne sonen omfatte både land- og sjøarealer, for at planlegningen skal ta hensyn til de reelle, naturgitte og bruksmessige sammenhenger.

Sjøområdene utgjøres av restområdene i sjø, utenfor strandsonen og ut til grunnlinjen. Inv.nr. 021501 1008 Jeteen vil falle inn under denne kategorien.

Til hver områdekateogori knytter det seg separate retningslinjer. Av særlig relevans for arealene som omfattes av OSCF, er retningslinjene for åpne områder og for strandsonen:

I de åpne områdene er det viktig å ivareta grunnlaget for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. Det vil ikke væretil hinder for bygging knyttet til stedbundet næring. Derimot forutsettes at videre utvikling av fritidsbebyggelse begrenses sterkt, og holdes innenfor eksisterende områder for slik bebyggelse, etter vurdering i plan. For strandsonen gjelder at den generelt er den mest konfliktfylte og sårbare områdekategorien innenfor retningslinjenes virkeområde. Allmenne interesser som fri ferdsel og landskapshensyn må veie tungt her. I denne sonen skal det derfor legges stor vekt på å ivareta disse hensyn og å utvikle miljøverdiene samt grunnlaget for fiske.

Kommunene skal gjennom planleggingen fastlegge grensene for strandsonen som kan ligge innenfor eller utenfor 100-metersbeltet. Utbygging skal i utgangspunktet ikke finne sted.

Utkast til verneplan for barskog

Forsvarets område på Håøya er tatt med i DN-rapport 1999-4: Barskog i Øst-Norge utkast til verneplan. Ifølge rapporten er det snakk om «et svært verdifullt område med stor diversitet og store kontraster i vegetasjonsutforming hvor både barskog og edellauvskog inngår.» Det foreligger et forslag om å frede søndre del av Håøya som naturreservat i medhold av lov om naturvern. Dette vil videreføre et vern som allerede ligger på Forsvarets del av øya, da denne ble administrativt fredet i 1969. Forsvaret vil som grunneier betinge seg at det fortsatt skal kunne drives skjøtsel av de gamle forsvarsanleggene på øya.

Reguleringsmessige forhold

Frogn kommune

021501 Kaholmene – militær del av Håøya, Bergholmen, Kaholmene og Småskjær – er omfattet av kommuneplan for Frogn 1996-2007 og definert som «Område for Forsvaret».

021502 Seiersten er iflg. ovennevnte kommuneplan også delvis regulert som «Område for Forsvaret», men dette gjelder bare en del av etablissementet. Området det knytter seg verneinteresser til ligger bare delvis innenfor denne delen. Øvrige deler er regulert som LNF-område, der det er forbud mot tiltak ihht. pbl. §§ 81, 84, 86a og b samt 93.

021503 Heer omfattes av kommuneplan 2001– 2012. Her er begge de deler av etablissementet som omfatter verneinteresser (Heer skanse og Kringerud mitraljøseanlegg) regulert som «Område for Forsvaret». I reguleringsplan for Skansen Vest (vedtatt 15.10.01) er Kringerud mitraljøsestilling, samt adkomstveien, regulert til spesialområder, «Militær øving/kultur og landskapsvern».

021504Husvik omfattes likeledes av kommuneplan 2001–2012, der området er definert som «Område for Forsvaret». Ifølge en reguleringsplan for Husvikholmen, vedtatt 08.03.93, er et område på nordvestsiden av Husvikholmen regulert til offentlig byggeområde, fergekai med tilhørende anlegg, eksklusivt for Forsvarets bruk (reguleringsbestemmelsenes § 2). Fergekaien er på sikt tenkt å avløse Forsvarets nåværende brygge, Sundbrygga, som har vært benyttet siden 1863. I tillegg er et strandareal syd for Husvikholmen regulert til spesialområde, «Strandareal for Forsvaret». (Dette gjelder den del av Forsvarets nåværende etablissement 021504 Husvik som omfattes av reguleringsgrensen.) Videre omfattes deler av etablissementet av en reguleringsplan for Vindfangerbukta – Husvik, stadfestet 29.06.77 og bestemmelser stadfestet 28.03.80. Ifølge denne er et mindre område nord for inv.nr. 33 (innenfor Forsvarets eiendomsgrense) regulert til spesialområde, forsvarets eiendom (reguleringsbestemmelsenes § 3). Videre er et lite strandområde rett nord for Kopåsbrygga (likeledes innenfor eiendomsgrensen) regulert til byggeområde for boliger (§ 2)2, og flere områder tilhørende Forsvaret i strandsonen er regulert til friområder (§ 5). § 6 forutsetter at områder Forsvaret ser seg i stand til å frigjøre legges ut til friområder. Innenfor Forsvarets eiendom tillates ikke oppført nye bygninger. Bestemmelsen innebærer ingen tidsfrist for Forsvaret til frigjøring av området eller til rivning av eksisterende bygg i området.

I kommuneplan 1991–2002 ble det krevet utarbeidelse av reguleringsplan eller kommunedelplan for «Vestfjorden fjordpark». «Vestfjorden fjordpark» omfattet bl.a. Kaholmene, Håøya og Bergholmen. Plan i samsvar med kravet («Flerbruksplan for Vestfjordparken. Arbeidsrapport med prinsippforslag. Mars 1996») ble utarbeidet, men er aldri formelt behandlet og vedtatt. Planforslaget innebærer at et område som omfatter bl.a. Kaholmene, Bergholmen, store deler av den militære delen av Håøya, Nesset og Kinnertangen reguleres til kulturvernområde etter plan- og bygningsloven. Forsvaret anser det ønskelig at planen føres frem til endelig vedtak.

Image "page-33-1.jpg" without description

Passasjen utvides. Helt inne ved Hurumlandet er det idag en smal åpning i jeteen, bred nok til at småbåter kan passere. Riksantikvaren og Forsvarsbygg har ikke motsatt seg at åpningen utvides noe, slik at fritidsbåtflåten i større grad kan separeres fra skipstrafikken. Det vil bedre ferdselssikkerheten i denne smaleste delen av Oslofjorden. Foto: Forsvarsbygg

021551 Hallangsodden er iflg. kommuneplanen 1996–2007 regulert som «Område for Forsvaret».

Vestby kommune

021101 Stjernås er iflg. reguleringsplan for Emmerstad-Krokenområdet, godkjent av Miljøverndepartementet 7.9.93, regulert som friområde. Deler av området er omfattet av byggeforbudssone for høyspentlinje.

Hurum kommune

062801 Avgrunnsdalen er iflg. kommuneplanen for Hurum 1996–2008, vedtatt 26/1/99, regulert som «område for Forsvaret». Etablissementet ligger under Oscarsborg festning, men omfattes ikke av verneinteresser.

062802 Elton er iflg. kommuneplanen for Hurum 1996–2008 regulert som «LNF-område».

062803 Kinnertangen og 062804 Nesset er iflg. kommuneplanen for Hurum 1996–2008 regulert som «friområde/område for Forsvaret». En avtale med Oslofjordens Friluftsråd som gjelder hele Forsvarets område regulerer publikums adgang til arealene.

062805 Leina er iflg. kommuneplanen for Hurum 1996–2008 regulert som «LNF-område».

Konklusjon

Gjeldende plan- og reguleringsstatus for Oscarsborgs delområder kan ikke ses å være til hinder for de intensjoner som er nedfelt i foreliggende plan. En ev. avhending av tomter i randsonen av etablissementene Seiersten og Husvik med tanke på boligbebyggelse – noe gjeldende regulering åpner for – må veies mot de føringer som ligger i de rikspolitiske retningslinjer.

1 Praksisen med administrativ fredning av Statens egne bygninger var hjemlet i Norges første bygningsfredningslov av 3. desember 1920. Fredningen tok form av en liste på ca. 1100 bygninger som ble gjengitt i Fortidsminneforeningens årbøker 1933/34. Også en del forsvarsanlegg ble her belagt med vern. Disse listene har hatt en uklar formell rolle i forvaltningen av Statens fredningsverdige bygninger (kfr. Riksantikvarens faktaark nr. 4, april 1997)

2 En slik regulering må antas å stå i motstrid med de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordregionen.

Fant du det du lette etter?