Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bakgrunn

Spredt langs Norges kyst finnes det et stort antall spor etter den tyske okkupasjonsmaktens forsvarsverk i Norge. Totalt ble det bygget ca. 300 kystartilleribatterier. Flere ble forlatt etter at verdenskrigen var over, men de som ble overtatt av Forsvaret utgjorde grunnlaget for gjenoppbyggingen av det norske kystartilleriet i etterkrigstiden.

Tre ekstyske fort omtalt i St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk står i dag i en særklasse som minner om vår nære fortid og hendelsene under okkupasjonen 1940–45. Møvik fort ved Kristiansand, Austrått fort på Ørland ytterst i Trondheimsfjorden og Trondenes fort ved Harstad har bevart unike element fra det ekstyske kystartilleriet, med blant annet noen av de største kanonene som ble brukt under annen verdenskrig bevart i sine stillinger. Fortene er samtidig monumenter over alle krigsfangene som mistet livet under byggearbeidene, og menneskene som ble fordrevet fra hjem og eiendom på grunn av utbyggingen. Sporene etter okkupasjonsmakten er omtalt som «barbariets kulturminner». Sporene i landskapet er slagg fra verdenshistorien som bringer nærhet til og levendegjør en viktig del av Norges og Europas historie. Disse er det viktig å ta vare på etter hvert som nye generasjoner, som ikke gjennomlevde hendelsene under verdenskrigen, vokser opp.

Image "071769a_15_01.jpg" without description

Restene av Casino (offisersmesse) på Møvik fort vest for Kristiansand. De fleste bygningene er borte, men sporene etter den militære virksomheten er fremdeles synlig i form av bunkere, kanoner, løpegraver og grunnmurer. Foto: NIKU.

De tre fortene var i varierende grad operative frem til 1960 og -70-tallet, da de fikk status som museumsfort til minne om annen verdenskrig. Det er imidlertid fortsatt militær aktivitet ved anleggene, noe som vil bli opprettholdt i overskuelig fremtid.

I erkjennelsen av anleggenes kulturhistoriske verdi som del av norsk militærhistorie, både krigshistorien og etterkrigstidens kystartilleri, er fortene behandlet sammen med norske nasjonale festningsverk. I dag er kanonene og deler av området rundt åpent for publikum og blir årlig besøkt av flere tusen skoleelever, turister og andre interesserte.

Formålet med denne verneplanen er å etablere en forvaltning av disse fortene slik at de også i fremtiden kan være en kilde til opplevelse av okkupasjonen av Norge, den tyske utbyggingen og hvilke følger denne fikk for den norske befolkning og krigsfanger fra andre land.

Image "071769a_16_01.jpg" without description

Disse tre kanonbatteriene er store konstruksjoner, men ofte kan små detaljer som kamuflasjemaling være like interessant som de ruvende stålrørene. Foto: NIKU.

De tre fortene er behandlet i en felles verneplan dels på grunn av flere felles trekk både ved anleggenes utforming og historie, men mest på grunn av felles problemstillinger knyttet til forvaltning og vern av områder med få byggverk, men med omfattende spor i landskapet etter militær virksomhet.

Nasjonale festningsverk

Som følge av den økende erkjennelse av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, fremla Forsvarsdepartementet i 1993 St.meld. nr. 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk. Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, herunder Møvik fort, Austrått fort og Trondenes fort. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av, som en integrert del av Forsvarets generelle satsning på miljøvern. I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, bl.a. at det må utarbeides forvaltningsplaner.

Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Her heter det under kap. 8.2 at «Forsvaret skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for Forsvarets primærproduksjon, søke å utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring.»

Image "071769a_16_02.jpg" without description

Trondenes fort ved Harstad ble bygget av okkupasjonsmakten og består av fire store kanoner. Kanonene står fremdeles, mens det rundt om på området finnes spor etter et omfattende nærforsvar i form av kanonstillinger, bunkere og løpegraver. Verneverdien ligger ikke bare i de monumentale kanonene, men i summen av sporene etter det ekstyske fortet. Foto: NIKU.

I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg (fastsatt av departementet 21.12.2001) heter det under kap. 2 «Hovedoppgaver» at Forsvarsbygg skal «ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA.»

Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene

I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Én av oppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenkling av kassasjonsprosessen i forbindelse med en omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. En landsverneplan som systematisk oppregnet de mest verneverdige objektene innefor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder et samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til vernekategorisering.

For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det i 1995 som et pilotprosjekt utarbeidet verneplan for Bergenhus festning i regi av FKP. Verneplan for Akershus festning ble påbegynt høsten 1996 og forelå i endelig form i 1998. Den ble utarbeidet av FBT i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Arbeidet bygget på og videreutviklet prinsippene for verneplanen for Bergenhus og kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Verneplanen gir den første samlede oversikt over verneverdiene på Akershus festning og er et pionérarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av selve festningsanlegget. Den er laget digital og foreligger både som trykksak og på CD. Våren 2006 kom verneplanene for Oscarsborg, Karljohansvern, Kongsvinger, Hegra og Fredriksvern ut, og innen utgangen av 2006 skal de øvrige planer for Fredriksten, Fredrikstad og Kristiansten festninger ferdigstilles.

Utarbeidelse av verneplaner er en del av oppgavene definert i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendom, bygg og anlegg (EBA), kap. VII Arealplanlegging, miljøvern og kulturminnevern. Forsvarsbygg har den overordnede/koordinerende ansvaret for arealplanlegging og kulturminnevern. Det er utarbeidet en rutine for utarbeidelse av verneplaner som inngår i Forsvarsbyggs Håndbok i kulturminneforvaltning.

Forsvarets miljøvernarbeid

I Forsvarets handlingsplan for miljøvern utgitt i november 2002 står det som hovedmål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, skal tas vare på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker.

Fant du det du lette etter?