De tunge ekstyske kystfortene er bygget rundt større skipskanoner som ble tilpasset en plassering på land. For kanontypene brukt på Møvik og Trondenes ble det utarbeidet egne typetegninger av kanonbrønn med tilhørende bunkeranlegg. På Austrått sprengte man ut en dyp sjakt i fjellet, hvor kanonen ble montert som den sto på slagskipet Gneisenau. Kanonene er søkt skjult i terrenget ved at mest mulig av konstruksjonen er holdt under bakkenivå.
Kanonene ble styrt fra en kommandoplass som mottok informasjon fra tysk etterretning, anleggets egen radarstasjon og avstandsmåler og flere observasjonsposter i området rundt fortene. På de større anleggene var kommandoplassen i flere tilfeller plassert et stykke unna kanonene, slik at de i dag ligger utenfor etablissementets grenser. Kommandoplassen for Møvik fort lå for eksempel på Flekkerøy, mens den for Austrått fort var på Lørbern, noen kilometer nordvest for kanonen. På Trondenes hadde både kommandoplassen og radarstasjonen en lokalisering innenfor dagens fortsområde, men bunkeren er i etterkrigstiden tilpasset ny bruk og radaren fjernet.
På Møvik ble det bygget egen bunker for samband som i dag ligger innenfor området disponert av Kristiansand kommune ved Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum. På Trondenes fantes det også egen radiostasjon. Denne lå sørvest på eiendommen, men er i dag preget av forfall og manglende vedlikehold de siste tiårene og er kassert. På Austrått var kommandoplassen forbundet ved en underjordisk telefonkabel med flyplassen som hadde egen radiostasjon.
De store kanonene var langtrekkende og hadde liten verdi som nærforsvar. Derfor hadde anleggene et omfattende nærforsvar med luftvernkanoner, maskingeværstillinger, minebelter, panser- og piggtrådsperringer. Austrått fort hadde til og med en egen bunker for en antitankkanon som skulle beskytte veien opp til trippelkanonen.
Mannskap og offiserer var forlagt noe tilbaketrukket for kanonene. Det fantes køyer og rom for forlegning i nær tilknytning til kanonen, men på grunn av fuktproblemer i fjellanlegg ble mannskapet forlagt i brakker. Mange steder er disse brakkene bevart, om enn sterkt omarbeidet i etterkrigstiden for å tilfredsstille nye krav til teknisk standard. I tillegg til forlegning var det også bygninger for dusj og toalett, messer for mannskap og offi serer og flere bygninger knyttet til administrasjon av fortene. Noen steder, for eksempel Trondenes, hadde egen kinosal for mannskapene.
Arbeidet på de større tyske kystfortene ble utført i regi av Organisation Todt med deltakelse av norske arbeidere og entreprenører. I tillegg kom krigsfanger, ofte russere og serbere, som utgjorde en vesentlig del av arbeidskraften på anleggene. Fangene var ofte plassert et stykke unna fortsområdet i enkle brakker. Etter krigen ble disse brakkene fjernet. Ofte er imidlertid spor i form av grunnmurer tilbake som minne om krigens grufulle hendelser. Mange omkom på grunn av underernæring, brutalitet og sykdom. De omkomne ble gravlagt i nærheten av leiren. Etter kapitulasjonen ble det opprettet egne gravplasser for krigsfanger flere steder i landet.