Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernekategorier

Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventar innenfor disse områdene.

Verneområdet

Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene som inngår i Stortingsmeldingen nr. 54 (199293) skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanene er derfor å definere avgrensingene av de nasjonale festningsverkene. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven og/eller regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.

Verneområdet omfatter altså en områdekategori:

  • De nasjonale festningsverkene Møvik fort, Austrått fort og Trondenes fort.

Alle elementene som kanoner, bygninger, veier, stillinger, løpegraver, plasser og øvrige spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet er vernet. Det opereres imidlertid med ulike grader av vern, tilpasset inventarenes antikvariske verdi. Det innebærer at disse elementene skal behandles i henhold til vernebestemmelsene, som er angitt for de aktuelle kategorier nedenfor.

Oversikt over og beskrivelse av frednings- og bevaringsverdige inventar og fortifikatoriske anlegg fremgår av Vern Omfang. Områdeavgrensningen fremgår av kart.

Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul. For områdene utenfor Forsvarets eiendom overlates det til kulturminnemyndigheten å vurdere behovet for fredning eller annen regulering.

Innenfor Forsvarets eiendommer på de tre kystfortene, men utenfor det nasjonale festningsverket, er det et areal som kan avhendes uten særlige vernehensyn. Dette gjelder nordområdet på Møvik og den nye leiren på Trondenes. På Austrått fort ble området rundt HV-brakka fradelt og solgt til Ørland kommune i 2005.

Automatisk fredete kulturminner

Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537–1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet.

Kystfort skal som navnet sier beskytte mot fiendtlige angrep fra sjøen. Slike anlegg blir derfor ofte anlagt på steder som har god utsikt og som er vanskelige å innta for angriper. Gjennom alle tider har slike steder vært attraktive som utkikkspost, graveller bosted. På dagens militære anlegg finnes det derfor ofte menneskeskapte spor som er eldre enn 1537. For Møvik fort gjelder dette en kompassrose risset inn i fjellet, mens det på Trondenes finnes gravrøyser, hustufter og rester etter samisk bosetting. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatiske fredete kulturminner på Austrått fort.

Dersom man finner slike kulturminner på eiendommene, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.

Verneklasse 1: Fredningsverdige inventar

I denne kategorien faller inventar av meget høy verneverdi. Disse foreslås fredet etter kulturminneloven. Vernet omfatter normalt både interiør og eksteriør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventar som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet kommer til å omfatte verneverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier. Det finnes også inventartyper der interiør eller eksteriør ikke er meningsbærende, for eksempel skyttergrav.

Inventar i denne kategorien vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Verneklasse 2: Verneverdige inventar

Inventar i denne klassen vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventar i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et internt redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.

Inventar i denne kategorien vil være markert med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Verneklasse 0: Inventar med liten eller ingen verneverdi

Kategorien omfatter stående bygninger med liten verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Nasjonale Festningsverk, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmur stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt.

Inventar i denne kategorien vil være markert med tallet 0 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Militærhistorisk landskap

En vesentlig del av etablissementenes verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer bunkere, kommandoplasser, observasjonsposter, stillinger, sperringer, trapper, tufter, stier m.v., samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en kilde til kunnskap om og opplevelse av det historiske anlegget. Disse bygnings- og anleggsrestene skal derfor ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskapet.

I tilfelle Møvik, Austrått og Trondenes fort er avgrensingen av det militærhistoriske landskapet sammenfallende med verneplanenes avgrensing av det nasjonale festningsverk.

For inventar som ikke er satt i verneklasse 1 eller 2, er det satt «militærhistorisk landskap» i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene, for å tydeliggjøre at de ikke skal fjernes. For disse anleggene vil det kunne være aktuelt med ulike sikringstiltak.

Katalogen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet. Elementer som ikke er identifisert, f.eks. tufter etter allerede revne bygninger, inngår like fullt i dette landskapet og er underlagt de bestemmelser som gjelder. Kun elementer med liten verneverdi er unntatt fra ethvert vern.

Når bygninger med liten verneverdi rives, skal fundamentene som hovedregel stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet. Fullstendig rivning kan i noen tilfeller også være aktuelt, men dette må skje etter godkjenning av kulturminnemyndigheten.

Fant du det du lette etter?