Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Verneplanens formål, innhold og gyldighet

En verneplan er ingen plantype som er definert i plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Begrepet brukes imidlertid hyppig om ulike typer av planer innenfor kulturminneforvaltningen.

Verneplaner for enkeltanlegg innen Forsvaret kan sees på som utdypning av landsverneplanen og som en oppfølging av denne. Formålet med en verneplan kan deles opp i følgende elementer:

  1. Generelt å bidra til en bedre forvaltning av Forsvarets viktigste kulturmiljøer.
  2. Være et overordnet premissdokument for alle andre planer som Forsvaret utarbeider, dvs. alt fra etablissementsplaner til detaljerte planer for vedlikehold, skjøtsel og restaurering/istandsetting.
  3. Være utgangspunkt for eventuell fredning etter kulturminneloven og/eller regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6.
  4. Være et hjelpemiddel for forvaltningen, både for lokale, regionale og sentrale ledd i Forsvarsbygg, for brukere og antikvariske myndigheter.

Foreliggende verneplan for Vardøhus går videre enn en «vanlig» verneplan i retning av å sammenstille informasjon som tidligere har vært tildels vanskelig tilgjengelig. Det er lagt stor vekt på å ettergå etablissementets og den enkelte bygnings historikk og sette resultatene inn i sine historiske sammenhenger. Det er generelt lagt vekt på å angi kildehenvisninger, noe som er en gjennomgående mangel ved tidligere fremstillinger av Vardøhus. Undersøkelsene har også frembrakt en mengde kart og bygningstegninger fra Riksarkivet, Forsvarsmueets arkiv og Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren (nå hos Riksarkivet). Disse er blitt avfotografert og for en stor del gjengitt i verneplanen, svært mange publiseres for første gang. Det historiske kartmaterialet suppleres av nye temakart som er fremstilt spesielt for verneplanen.

Sommeren 2001 ble det gjennomført en antikvarisk oppmåling av de fleste bygningene på festningen. Dette arbeidet dokumenterer det Vardøhus vi har fått overlevert på en måte som hverken nedtegnelser eller fotografier kan erstatte, og er samtidig et verdifullt redskap ved restaurerings- og prosjekteringsarbeider. Forsvarsbygg er svært fornøyd med resultatet av arbeidet, som er et viktig bidrag til dokumentasjonen og forståelsen av dette enestående anlegget.

Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Verneplanens kategorisering og bestemmelser ble utformet med tanke på å kunne benyttes i en fredningssak. Verneplanen er videre retningsgivende for alle tiltak, bruk og skjøtsel innenfor verneområdet. Den er bindende for Forsvarets egen forvaltning og retningsgivende for øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning i området.

Verneområdet er begrenset av Forsvarets eiendomsgrenser.

Image "chapter-1-17-1.jpg" without description

Dagens Vardøhus ble approbert av kong Christian VI den 13. april 1733 (approbasjonstegningen er gjengitt under 4.3 Historiske kart). Tegningen viser en litt annen gruppering av bygningene enn den som Kongen approberte. Vi ser inntegnet en «Krud Kielder» på, eller mer sannsynlig: innkorporert i, vollgangen til vestre bastion. På approbasjonstegningen er kruttkjelleren plassert innenfor sørøstre kurtine, mens den to år senere var oppført innenfor sørvestre kurtine (dagens 0006 Krutthuset). Hvilke endrede vurderinger som ligger bak disse rokeringene kjenner vi ikke til. Derimot vet vi at deler av amtmannsboligen fra det eldre Vardøhus inngår i takkonstruksjonen på 0006. Foto: Riksarkivet NRA GKK 213.

Fant du det du lette etter?