Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Fredning

Middelalderdelene (før 1537) av Akershus med tilhørende område er automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4. Dette omfatter Slottet, Munks tårn, Borggården, Stallgården, omgivende murer og et område rundt. (Kfr. kart nr. 10.2 – Eksisterende verne- og reguleringsstatus.)

Ingen av bygningene eller fortifikasjonene på Akershus er vedtaksfredet etter kulturminnelovens § 15, men flere av dem er «administrativt fredet» som verneverdige statlige bygninger og anlegg. Listen over verneverdige statlige bygninger ble opprinnelig publisert i Fortidsminneforeningens årbøker i 1933–34 og sist revidert av Riksantikvaren i 1964. Utvelgelsen er i stor grad basert på alder (eldre enn 100 år), med den følge at en rekke verdifulle bygninger fra forrige århundre er utelatt. I listen er det medtatt «alle voller, bastioner, porter og murer». De fleste av bygningene innenfor festningsmurene er likeledes medtatt. Utenfor festningsmurene (Festningsplassen m.m.) er kun ni bygninger nevnt. Hverken bygningene rundt Verkstedgården, Hovedarsenalet eller General Glads bolig (Bygn. 58), er medtatt.

Kgl. res. 20.11.1992 – Oslo komuneplan 1991

Kgl. res. av 20.11.92, kalt Oslo kommuneplan 1991, nevner Akershus festning blant flere nasjonalt verneverdige kulturminner og -miljøer i sentrum og indre by. Det heter om disse at: «Utviklingen i disse områdene vil måtte ta hensyn til de antikvariske og historiske interessene som knytter seg til dem. Riksantikvaren vil for saker i dette området medvirke på samme måte som gjelder for fredede anlegg.» I kommunen er dette praktisert ved at Byantikvaren skal uttale seg ved tiltak etter Plan- og bygningsloven.

Reguleringsmessige forhold

Hele området tilhørende etablissementet Akershus festning med tilstøtende områder mot bysiden, inkludert Grev Wedels plass, Bankplassen, Myntgatekvartalet og Kontraskjæret, er regulert til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6 i reguleringsplan S-2508, stadfestet 25.11.80.

I reguleringsbestemmelsenes § 2 heter det at: «Før bygningsrådet gir byggetillatelse, jfr. bygningslovens § 93 med vedtekt for Oslo, eller tillatelse til bruksendring, skal det foreligge uttalelse fra Byantikvaren og Riksantikvaren.» Forøvrig er det ingen andre bestemmelser som regulerer bruk, utnyttelse eller utforming.

Mot sjøsiden følger reguleringsgrensen stort sett murfoten eller fjellskjæringen. Arealet utenfor er regulert til havne- og trafikkformål. Etter etableringen av Fjellinjen og stengningen av Rådhusplassen, er den tidligere gjennomgangstrafikken borte og sjøsiden frigjort til endret bruk. Det foreligger flere planer i området. Disse har stor betydning for festningens ansikt mot sjøen. Se Kapittel 3.3 – Planer i Akershus festnings nærområde.

Fant du det du lette etter?