Forkortelser
|
AAD |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
|
EBA |
Eiendom, bygg og anlegg |
|
FD |
Forsvarsdepartementet |
|
FDV |
Forvaltning, drif og vedlikehold |
|
FIS-EBA |
Forsvarets informasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg |
|
FKP |
Forsvarets kulturminneprosjekt |
|
FMU |
Forsvarsmuseet |
|
FO |
Forsvarets overkommando |
|
HER |
Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA) |
|
Kml. |
Kulturminneloven |
|
NFV |
Nasjonale Festningsverk |
|
NRA |
(det norske) Riksarkivet (til forskjell fra det danske Rigsarkivet) |
|
Pbl. |
Plan- og bygningsloven |
|
RA |
Riksantikvaren |
Festningsterminologi
|
afutasje |
Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert) |
|
aprille |
el. aparille Oppfart eller rampe for å bringe kanoner opp til batteristandplass. |
|
bankett |
Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere |
|
bastion |
Et verk som springer frem fra hovedvollen/muren rundt et fort eller en festning, med et grunnriss som en irregulær femkant. Fra bastionen kan avgis flankerende ild langs kurtinene. En bastionsfestning (som Fredrikstad) har voller med bastioner. |
|
batteri |
Artilleristilling, også selve standplassen og dekningsvoll |
|
berme |
Det fate jordstykke (bankett) som ligger ved foten av brystvernet/festningsvollen, dvs. mellom denne og graven. Bermen skal hindre at jordmasser under beskytning av vollen fyller opp vollgraven. |
|
bestrykende ild |
ild avgitt fra et standpunkt hvor kulebanens høyde ikke overstiger normal mannshøyde. Et område er bestrøket fra en forsvarsstilling når det ikke fnnes døde vinkler i fordypninger eller bak forhøyninger hvor fenden har dekning. |
|
bombefritt el. -sikkert |
Uttrykket brukes om en bygning el. fortifkasjon som er istand til å motstå nedslag av bomber. Det vil i det feste tilfeller si at bygningen har murte hvelv, men bombesikre overdekninger av tre kjennes også. |
|
bonette |
Et lite trekantet verk foran eller på spissen av en bastion eller et ravelin eller en kontregarde som skal gi ekstra beskyttelse. |
|
bjørn |
el. vannbjørn Murt demning bygget for å kunne regulere vannstanden i en festningsgrav/vollgrav |
|
bresje |
Åpning som en angriper skafer seg ved å beskyte eller sprenge en mur eller voll. |
|
brystvern |
Festningsmurens eller -vollens høyeste parti, bak hvilket mannskapene har dekning mot innskytning. |
|
corps de garde |
Vaktbygning |
|
dekket vei |
Vei anlagt på kontreskarpesiden langs vollgraven og beskyttet (dekket) av et vollanlegg. |
|
detasjert fort |
eller fremskuttfort. Fort anlagt på høydeparti i hovedfestningens forterreng for å hindre fenden i å innta dette partiet og dermed få god utgangsposisjon for beskytning av hovedfestningen. |
|
demarkasjonsområde |
Område foran en festning eller fort som er klausulert mot bebyggelse og vegetasjon. |
|
død vinkel |
Område som ikke nås ved bestrykende ild. |
|
enflere |
Skyte langsetter en mur eller voll |
|
eskarpe |
Den siden av vollen som vender mot fenden (jf. kontreeskarpe). |
|
fase |
Den ytre del av bastionsmuren som ligger mellom bastionens spiss og dens flanke. |
|
flanke |
I festningssammenheng den del av en bastion som befnner seg mellom kurtine og fase |
|
forhugning |
Passivt hinder som består av tømmerstokker og store grener, gjerne tilspisset mot fenden. |
|
fortifkasjon |
Permanent befestede anlegg til forsvar av viktige støttepunkter, byer eller landområder. |
|
fossebre |
(av fr. faussebraye) Den ytre voll som går parallelt med og lavere enn hovedvollen, gjerne plassert foran kurtinen. Anlagt for å gi hovedvollen et bedre forsvar. |
|
glasi |
Slak, jevnet skråning på utsiden av graven, som etterhvert går over i terrenget. Tilrettelagt for bestrykende ild fra festningens våpen. |
|
grav |
el. vollgrav. Det viktigste stormhinder ved en festning. Den kan være tørr eller våt, dvs. fylt med vann. |
|
ildlinje |
Den linje hvor forsvarerne står |
|
kaliber |
Defnerer lengden av kjernerøret i en kanon, oppgitt i hvor mange kuler som skal til for å fylle røret |
|
kanon |
Komplett sammensetning av rør og afutasje |
|
kaponnier |
Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofe i kasematt |
|
kasematt |
Underjordisk, ofe hvelvet rom for skyts, ammunisjon eller forlegning |
|
kaserne |
Forlegning for besetningen i en festning |
|
kontrefort |
Tverrstilt støttemur til hovedmur |
|
kontregarde |
Utenverk foran bastion, bygget for å gi denne ekstra beskyttelse |
|
kontreskarpe |
Den ytre gravskråning i en vollgrav. Begynner der graven slutter |
|
kruttårn |
Bombesikkert, oppmurt tårn til oppbevaring av krutt |
|
kurtine |
Den del av festningsvollen eller –muren som ligger mellom to flanker eller bastioner |
|
kynette |
Bunnrenne i festningsgrav, så dyp at den ikke kunne vades over |
|
lavett |
Tohjulet understell for kanonløp (jfr. afutasje) |
|
peleverk |
Trepeler rammet ned i bakken, som underlag for påbygning |
|
ravelin |
Utenverk, ofe triangelformet og vanligvis plassert foran kurtinene mellom to bastioner. I sin enkleste form kan et ravelin være formet som en fesje eller en lynette, altså uten flanker. |
|
redang |
En utgående/fremspringende vinkelutbygning på en ellers vanligvis rettlinjet festningsmur/-voll. Det kan også betegne en befestningslinje med sagtakket trasé. |
|
retransjement |
En lettere befestet linje som ofe er bygget for å forsterke en bastionsfestning |
|
revetement |
el. revetementsmur. Støttemur for jordvoller/brystvern. Kan fnnes på begge sider av en vollgrav. |
|
rostverk |
Nedrammede peler som bærer et slingverk |
|
skanse |
Mindre festningsanlegg, ofest med jordvoller |
|
slingverk |
Tømmerfåte i et fundament eller underbygning |
|
sorti(e)port |
En port i festningsvollen spesielt bygget og plassert for å gi muligheter for et raskt utfall mot beleirerne. Ble også brukt som en vanlig inngangsport. |
|
spansk rytter |
Mobilt hinder av 3–5 m lange stokker, 15–20 cm tykke og forsynt med huller i ca. 15 cm avstand i to rader på 90 graders vinkel. Gjennom hullene ble stukket 2–3 m lange stokker, spisset i begge ender. Slike hindere ble brukt i vollgraven, i innganger, på broer og i trange passasjer forøvrig. |
|
stormsikkert |
er et forsvarsanlegg som er forsynt med grav eller annet hinder som kan holdes under ild, ofest flankerende ild fra skjulte eller dekkede standplasser. |
|
tenalje |
Lavt forsvarsverk, plassert utenfor kurtinen for å gi ekstra beskyttelse for denne, gjerne med et V-formet grunnriss. |
|
travers |
Tverrvoller bak brystvern eller i en skyttergrav eller vollgrav. De var bygget for å stoppe fendtlig flankerende ild eller for å redusere virkningen av sprengstykker mellom kanonbenkene. |
|
utenverk |
Forsvarsanlegg plassert utenfor en festnings hovedvoll, ofe forbundet med festningen med en dekketvei. |
|
vollgang |
Den vei som er anlagt på hovedvollen, nedenfor kanonstandplasser og banketter og som ga mulighet for dekket ferdsel. |