Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Forkortelser, ordforklaring

Forkortelser

AAD

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

EBA

Eiendom, bygg og anlegg

FD

Forsvarsdepartementet

FDV

Forvaltning, drif og vedlikehold

FIS-EBA

Forsvarets informasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg

FKP

Forsvarets kulturminneprosjekt

FMU

Forsvarsmuseet

FO

Forsvarets overkommando

HER

Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA)

Kml.

Kulturminneloven

NFV

Nasjonale Festningsverk

NRA

(det norske) Riksarkivet (til forskjell fra det danske Rigsarkivet)

Pbl.

Plan- og bygningsloven

RA

Riksantikvaren

Festningsterminologi

afutasje

Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert)

aprille

el. aparille Oppfart eller rampe for å bringe kanoner opp til batteristandplass.

bankett

Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere

bastion

Et verk som springer frem fra hovedvollen/muren rundt et fort eller en festning, med et grunnriss som en irregulær femkant. Fra bastionen kan avgis flankerende ild langs kurtinene. En bastionsfestning (som Fredrikstad) har voller med bastioner.

batteri

Artilleristilling, også selve standplassen og dekningsvoll

berme

Det fate jordstykke (bankett) som ligger ved foten av brystvernet/festningsvollen, dvs. mellom denne og graven. Bermen skal hindre at jordmasser under beskytning av vollen fyller opp vollgraven.

bestrykende ild

ild avgitt fra et standpunkt hvor kulebanens høyde ikke overstiger normal mannshøyde. Et område er bestrøket fra en forsvarsstilling når det ikke fnnes døde vinkler i fordypninger eller bak forhøyninger hvor fenden har dekning.

bombefritt el. -sikkert

Uttrykket brukes om en bygning el. fortifkasjon som er istand til å motstå nedslag av bomber. Det vil i det feste tilfeller si at bygningen har murte hvelv, men bombesikre overdekninger av tre kjennes også.

bonette

Et lite trekantet verk foran eller på spissen av en bastion eller et ravelin eller en kontregarde som skal gi ekstra beskyttelse.

bjørn

el. vannbjørn Murt demning bygget for å kunne regulere vannstanden i en festningsgrav/vollgrav

bresje

Åpning som en angriper skafer seg ved å beskyte eller sprenge en mur eller voll.

brystvern

Festningsmurens eller -vollens høyeste parti, bak hvilket mannskapene har dekning mot innskytning.

corps de garde

Vaktbygning

dekket vei

Vei anlagt på kontreskarpesiden langs vollgraven og beskyttet (dekket) av et vollanlegg.

detasjert fort

eller fremskuttfort. Fort anlagt på høydeparti i hovedfestningens forterreng for å hindre fenden i å innta dette partiet og dermed få god utgangsposisjon for beskytning av hovedfestningen.

demarkasjonsområde

Område foran en festning eller fort som er klausulert mot bebyggelse og vegetasjon.

død vinkel

Område som ikke nås ved bestrykende ild.

enflere

Skyte langsetter en mur eller voll

eskarpe

Den siden av vollen som vender mot fenden (jf. kontreeskarpe).

fase

Den ytre del av bastionsmuren som ligger mellom bastionens spiss og dens flanke.

flanke

I festningssammenheng den del av en bastion som befnner seg mellom kurtine og fase

forhugning

Passivt hinder som består av tømmerstokker og store grener, gjerne tilspisset mot fenden.

fortifkasjon

Permanent befestede anlegg til forsvar av viktige støttepunkter, byer eller landområder.

fossebre

(av fr. faussebraye) Den ytre voll som går parallelt med og lavere enn hovedvollen, gjerne plassert foran kurtinen. Anlagt for å gi hovedvollen et bedre forsvar.

glasi

Slak, jevnet skråning på utsiden av graven, som etterhvert går over i terrenget. Tilrettelagt for bestrykende ild fra festningens våpen.

grav

el. vollgrav. Det viktigste stormhinder ved en festning. Den kan være tørr eller våt, dvs. fylt med vann.

ildlinje

Den linje hvor forsvarerne står

kaliber

Defnerer lengden av kjernerøret i en kanon, oppgitt i hvor mange kuler som skal til for å fylle røret

kanon

Komplett sammensetning av rør og afutasje

kaponnier

Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofe i kasematt

kasematt

Underjordisk, ofe hvelvet rom for skyts, ammunisjon eller forlegning

kaserne

Forlegning for besetningen i en festning

kontrefort

Tverrstilt støttemur til hovedmur

kontregarde

Utenverk foran bastion, bygget for å gi denne ekstra beskyttelse

kontreskarpe

Den ytre gravskråning i en vollgrav. Begynner der graven slutter

kruttårn

Bombesikkert, oppmurt tårn til oppbevaring av krutt

kurtine

Den del av festningsvollen eller –muren som ligger mellom to flanker eller bastioner

kynette

Bunnrenne i festningsgrav, så dyp at den ikke kunne vades over

lavett

Tohjulet understell for kanonløp (jfr. afutasje)

peleverk

Trepeler rammet ned i bakken, som underlag for påbygning

ravelin

Utenverk, ofe triangelformet og vanligvis plassert foran kurtinene mellom to bastioner. I sin enkleste form kan et ravelin være formet som en fesje eller en lynette, altså uten flanker.

redang

En utgående/fremspringende vinkelutbygning på en ellers vanligvis rettlinjet festningsmur/-voll. Det kan også betegne en befestningslinje med sagtakket trasé.

retransjement

En lettere befestet linje som ofe er bygget for å forsterke en bastionsfestning

revetement

el. revetementsmur. Støttemur for jordvoller/brystvern. Kan fnnes på begge sider av en vollgrav.

rostverk

Nedrammede peler som bærer et slingverk

skanse

Mindre festningsanlegg, ofest med jordvoller

slingverk

Tømmerfåte i et fundament eller underbygning

sorti(e)port

En port i festningsvollen spesielt bygget og plassert for å gi muligheter for et raskt utfall mot beleirerne. Ble også brukt som en vanlig inngangsport.

spansk rytter

Mobilt hinder av 3–5 m lange stokker, 15–20 cm tykke og forsynt med huller i ca. 15 cm avstand i to rader på 90 graders vinkel. Gjennom hullene ble stukket 2–3 m lange stokker, spisset i begge ender. Slike hindere ble brukt i vollgraven, i innganger, på broer og i trange passasjer forøvrig.

stormsikkert

er et forsvarsanlegg som er forsynt med grav eller annet hinder som kan holdes under ild, ofest flankerende ild fra skjulte eller dekkede standplasser.

tenalje

Lavt forsvarsverk, plassert utenfor kurtinen for å gi ekstra beskyttelse for denne, gjerne med et V-formet grunnriss.

travers

Tverrvoller bak brystvern eller i en skyttergrav eller vollgrav. De var bygget for å stoppe fendtlig flankerende ild eller for å redusere virkningen av sprengstykker mellom kanonbenkene.

utenverk

Forsvarsanlegg plassert utenfor en festnings hovedvoll, ofe forbundet med festningen med en dekketvei.

vollgang

Den vei som er anlagt på hovedvollen, nedenfor kanonstandplasser og banketter og som ga mulighet for dekket ferdsel.

Fant du det du lette etter?