Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Fredriksvern har formelt vært administrativt fredet siden 1928. Vernet omfattet dengang foruten selve festningsanlegget med voller, graver, bastioner og murer følgende bygninger: 0001 (dengang 0002) Hovedvakten, 0003 Kommandantboligen, 0004 Smia (dengang 0005 Kontorbygningen), 0005 Befalskjøkken og messe (dengang 0006 Smien), 0006 Befalsmesse (dengang 0009 Artilleriverkstedet), 0008 (dengang 0011) Plankekokeriet, 0011 Sjaluppskur (dengang 0014 Sluppskuret), 0012–0016 (dengang 0015–0019) Galeiskurene, 0019 Krutthus (dengang 0020 Det nye kruttårn), 0021 Kadettbrakka (dengang 0013 Nye proviantmagasin), 0024 Steinbrakka (dengang 0012 Det murede magasin), 0028 Hagestue (dengang 0004 Havestuen), 0035 Vinkelbrakka (dengang 0010 Gamle proviantmagasin), 1051 (dengang 0001) Hovedport. Utenfor murene var bestående deler av den gamle barakkebebyggelsen rundt torvet («Pumpeparken») fredet, det samme gjaldt pumpeverket samme sted. Også porten, kommandantboligen og utkikkstårnet på Stavernsøya var fredet.

Da listen så ble oppdatert i 1958 kom den foruten de ovenfor nevnte også til å omfatte 0002 (dengang 0003) Låven, 0029 Havestue (i 1928 var bare 0028 med), 0801 Beddingen og 1057 Kanalen. Derimot var ikke 1051 Festningsporten med i utvalget denne gang. Også tårnet på Stavernsøya var ute av listene på dette tidspunkt. Likeledes var det administrative vernet utenfor vollene i Stavern opphevet, vel som en konsekvens av at denne delen av anlegget ikke lenger var i Forsvarets eie.

Dette utvalget – med unntak av bygningene på Citadelløya som nå forvaltes av Statsbygg – ble stadfestet i og med landsverneplanen. Landsverneplanen tok imidlertid også inn det eks-tyske 0065 Soldathjemmet.

I landsverneplanens utvalg opereres det med to verneklasser for bygninger og anlegg samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Verneklasse 1 omfatter inventarer som anses fredningsverdige, og som senere vil bli fredet etter kulturminneloven. Riksantikvaren skal, både før og etter at fredningen er gjennomført, godkjenne alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold. For inventarer i verneklasse 2 samt områder vil regulering til spesialområde bevaring være viktig for å sikre verneinteressene på lang sikt. For objekter i klasse 2 gjelder at Forsvarsbygg godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Image "chapter-3-29-1.jpg" without description

FORMELT FREDET SIDEN 1928. Barakkene mellom verftsområdet og Stavern ble omfattet av den administrative fredningen i 1928. Barakkene er ikke i Forsvarets eie idag. Foto: Kjetil Rolseth

3.1.1 Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) om nasjonale festningsverk

Fredriksvern verft er i St.meld. nr. 54 (1992/93) Nasjonale festningsverk omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende er å presentere de av festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av det formelle vern knyttet til de festningene meldingen omfatter. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene. Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Image "chapter-3-30-1.jpg" without description

NATURMINNER. De to store eiketrærne i overgangen mellom kommandantboligens gårdsplass og hage ble fredet som botaniske naturminner allerede i 1930. Foto: Kjetil Rolseth

Intensjonen om fortsatt militær bruk av festningsverkene må anses opphevet i og med St.prp. nr. 45 (2000–2001). Her heter det (under pkt. 6.4.2) at ivaretakelse av festningsverk uten militær aktivitet bør vurderes overført til et eget statlig organ (jfr. 2.3.2). Dette vil komme til å omfatte flere festningsverk, herunder Fredriksvern, som Forsvaret ikke lenger skal være bruker av.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge har ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt. Konvensjonen inneholder bestemmelser som forplikter de kontraherende parter å forberede vern av kulturverdier, og til å respektere all kultureiendom på eget eller andre staters territorium ved å unnlate å benytte slik eiendom til formål som vil kunne utsette dem for skade eller ødeleggelse under væpnet konflikt. De kontraherende parter forplikter seg til å avstå fra alle fiendtligheter rettet mot slik eiendom.

En liste over hvilke kulturminner som skal gi spesiell beskyttelse forelå i 1969. Den omfatter bl.a. åtte festningsanlegg, herunder Fredriksvern.

3.1.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen

En rapport om det biologiske mangfold ved verftet er nylig utarbeidet ( Biologisk mangfold på Fredriksvern verft , BM-rapport nr. 6-2004. Forsvarsbygg). Her utpekes enkeltområder som særlig interessante pga. sjeldne forekomster. Det gjelder bl.a. festningsdammene og de sumpige arealene i festningsgraven hvor det bl.a. er en bestand av liten salamander og et område i Skråvika hvor det finnes svartorsumpskog.

Miljøverndepartementet går i rundskriv T- 4/93 (Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen) inn for et særlig vern av kystsonen i de berørte kommunene. Hovedmålet er å sikre en forsvarlig forvaltning av områdets naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier i en nasjonal sammenheng. Retningslinjene gjelder i en sone som bl.a. berører Larvik kommune. De omfatter bl.a. en sone som på land er avgrenset på et kart som følger den trykte versjonen av retningslinjene som vedlegg nr. 1–3. I tillegg gjelder de for alle øyer, holmer, skjær og lignende. Innenfor denne sonen opereres det med fire områdekategorier, hvor inndelingen ikke er generelt fastlagt, men forutsettes utført som ledd i de berørte kommunenes eget planarbeid. Det opereres med flg. områdekategorier:

  • Byggeområder vil i hovedsak tilsvare de områdene som har denne fellesbetegnelsen i kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningslovens § 20-4 første ledd nr. 1, men vil også kunne omfatte andre arealer, særlig etter nr. 6.
  • Åpne områder vil i hovedsak tilsvare landbruks-, natur- og friluftsområder etter plan- og bygningslovens § 20-4 første ledd nr. 2, men vil også kunne omfatte andre arealer, særlig etter nr. 4.
  • Strandsonen er definert som de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig. Sonen er gitt en slik åpen definisjon for å kunne fastlegges lokalt, etter ytre forhold som varierer sterkt gjennom den lange kyststripen RPR omfatter. Det vil være naturlig å la denne sonen omfatte både land- og sjøarealer, for at planleggingen skal ta hensyn til de reelle, naturgitte og bruksmessige sammenhenger. Sjøområdene utgjøres av restområdene i sjø, utenfor strandsonen og ut til grunnlinjen. Til hver områdekateogori knytter det seg separate retningslinjer. Av særlig relevans for arealene som omfattes av Fredriksvern verft, er retningslinjene for strandsonen:
  • For strandsonen gjelder at den generelt er den mest konfliktfylte og sårbare områdekategorien innenfor retningslinjenes virkeområde. Allmenne interesser som fri ferdsel og landskapshensyn må veie tungt her. I denne sonen skal det derfor legges stor vekt på å ivareta disse hensyn og å utvikle miljøverdiene samt grunnlaget for fiske.
  • Kommunene skal gjennom planleggingen fastlegge grensene for strandsonen som kan ligge innenfor eller utenfor 100-metersbeltet. Utbygging skal i utgangspunktet ikke finne sted.

3.1.4 Vedtaksfredninger av bygninger på Fredriksvern verfts grunn utenfor det sentrale verftsområdet

Ved kgl. res. av 24. mai 1935 ble Svenner fyr, som ligger på Fredriksvern verfts grunn, administrativt fredet. Fredningen ble i 1997 videreført som en ordinær fredning etter kulturminneloven. Fredningen omfatter fyrtårn, maskinhus (ikke tilbyggene), steinhus/ bolig, fyrvokterbolig, uthus, reserveassistentbolig, uthus, 2 naust, bro til landinger, 3 landinger og oljebod.

Også Stavernsodden fyr på Stavernsøya r ya ble fredet etter kulturminneloven i 1997. Fredningen omfatter fyrtårn, gammel fyrvokterbolig, uthus/fritidsbolig, ny fyrvokterbolig, maskinhus, tuft med tidligere oljebod, tuft med tidligere naust; naust og landing. Fredningen omfatter også interiøret av fyrtårnet og hovedkonstruksjon med eksisterende planløsning i bolighusene.

Fyrene er ikke beskrevet i katalogen selv om de ligger på Fredriksverns grunn, siden de allerede er viet omtale i Riksantikvarens verneplan for fyrstasjoner (Monrad Krohn 1997).

Sjømennenes minnehall ble fredet etter kulturminneloven i 2003. Fredningen omfatter foruten selve bygningen også veien opp til Minnehallen med forstøtningsmur, trapp, rekkverk og oljelamper, samt inskripsjon i fjell.

Botaniske naturminner

Ved vedtak av 27. februar 1930 ble tilsammen fem trær innenfor vollene administrativt fredet. Disse har status som botaniske naturminner. Det dreier seg om to store eiketrær i overgangen mellom kommandantboligens gårdsplass og hage, et lindetre rett vest for 0004 Smia og to asketrær som flankerer 1051 Verftsporten. Trærne antas å være plantet i forbindelse med verftets grunnleggelse og har stor miljøverdi.

Ved samme anledning ble et mindre svartfuruskogsområde i Skråvika og en bestand av furu i Badehusbukta administrativt fredet.

Reguleringsmessige forhold

Ifølge Larvik kommuneplan 1995–2006 er Stavernsøya og det gamle verftsområdet midlertidig «frigitt til friområde/friluftsområde». Øvrige arealer som inngår i etablissementet er regulert som område båndlagt for Forsvaret. Dette fremgår av kart 10.6 Eksisterende verne- og reguleringsstatus.

Fant du det du lette etter?