Forbindelsesvei bak kanonstandene. Vegetasjonsvekst krever jevnlig skjøtsel
Profil og detalj av feltbatteriet på Svartåsen tegnet av Th. Neumann
Dekningsrom med sitteplasser langs sidene. Overdekningen er av betong med jernbjelker
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Feltbatteriverk på Svartåsen
Inventarnummer
1024
Byggeår
1910
Arkitekt
Ingeniørkaptein Thomas Neumann
Opprinnelig bruk
Feltbatteriverk
Nåværende bruk
Del av musealt anlegg
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Hele feltbatteriet med kanonstandplasser, murer og vei.
Vernebegrunnelse
Batteriet består av 4 kanonstillinger med tilhørende ammunisjons- og mannskapsnisjer. Denne særpregete artillerienheten er en vesentlig del av festningsanlegget både funksjons- og landskapsmessig, og bidrar til å synliggjøre batteriets militærbetydning og kompleksitet. Den har en høy grad av opprinnelighet, og et stort formidlingspotensial som historiefortellende element.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Det 8,4 cm feltbatteriverket1 har 4 standplasser beliggende i en rett linje fra syd mot nord og med en avstand fra midte til midte på 15 m. Ildlinjen over havet herfra er 211 m. Brystvernshøyden er 90 cm. Lengden på kanonstanden med rampe er 5 m og bredden 4 m. Kanonstandenes brystvern er murt i en sirkelform med radius 2 m. Det øvre sjiktet er nedlagt i sement. I traversene mellom hver kanonstand er det murt 2 ammunisjonsrom 1 m brede, 1,5 m lange og 1 m høye, samt et dekningsrom 2 m langt, 1 m bredt og 1,3 m høyt. I dekningsrommet, langs sidene, er det murt 50 cm høye trinn til sitteplasser. Ammunisjons- og dekningsrommene er dekket med et 60 cm tykt betongtak med innstøpte 15 cm jernbjelker. Støpningen er forsynt øverst med en 30 cm høy og bred berme. Mellom rommene er det murt trappetrinn for stående skyttere fra traversene. Bak kanonstandene går det en nedsprengt forbindelsesvei med avløpsgrøft langs bakre fjellvegg. Veien er 2,5 m bred og gjennomsnittlig 1,5 m dypt. Kanonstandene var opprinnelig forsynt med et 15 cm tykt lag av sammenstampet pukk og leirblandet grus. Forbindelsesveien og rommene var pukket og gruset. Brystvernet og traversene var torvkledd. I dag er det meste av murverket i god behold. Det opprinnelige veidekket finnes trolig bevart under nåværende gresslag. Det er imidlertid behov for jevnlig skjøtsel av vegetasjon på murkroner og veidekket.
