Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1024

Inventaropplysninger
Inventarnavn Feltbatteriverk på Svartåsen
Inventarnummer 1024
Byggeår 1910
Arkitekt Ingeniørkaptein Thomas Neumann
Opprinnelig bruk Feltbatteriverk
Nåværende bruk Del av musealt anlegg
Vernestatus 1
Verneomfang Hele feltbatteriet med kanonstandplasser, murer og vei.
Vernebegrunnelse Batteriet består av 4 kanonstillinger med tilhørende ammunisjons- og mannskapsnisjer. Denne særpregete artillerienheten er en vesentlig del av festningsanlegget både funksjons- og landskapsmessig, og bidrar til å synliggjøre batteriets militærbetydning og kompleksitet. Den har en høy grad av opprinnelighet, og et stort formidlingspotensial som historiefortellende element.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Bæresystem Det 8,4 cm feltbatteriverket 1 har 4 standplasser beliggende i en rett linje fra syd mot nord og med en avstand fra midte til midte på 15 m. Ildlinjen over havet herfra er 211 m. Brystvernshøyden er 90 cm. Lengden på kanonstanden med rampe er 5 m og bredden 4 m. Kanonstandenes brystvern er murt i en sirkelform med radius 2 m. Det øvre sjiktet er nedlagt i sement. I traversene mellom hver kanonstand er det murt 2 ammunisjonsrom 1 m brede, 1,5 m lange og 1 m høye, samt et dekningsrom 2 m langt, 1 m bredt og 1,3 m høyt. I dekningsrommet, langs sidene, er det murt 50 cm høye trinn til sitteplasser. Ammunisjons- og dekningsrommene er dekket med et 60 cm tykt betongtak med innstøpte 15 cm jernbjelker. Støpningen er forsynt øverst med en 30 cm høy og bred berme. Mellom rommene er det murt trappetrinn for stående skyttere fra traversene. Bak kanonstandene går det en nedsprengt forbindelsesvei med avløpsgrøft langs bakre fjellvegg. Veien er 2,5 m bred og gjennomsnittlig 1,5 m dypt. Kanonstandene var opprinnelig forsynt med et 15 cm tykt lag av sammenstampet pukk og leirblandet grus. Forbindelsesveien og rommene var pukket og gruset. Brystvernet og traversene var torvkledd. I dag er det meste av murverket i god behold. Det opprinnelige veidekket finnes trolig bevart under nåværende gresslag. Det er imidlertid behov for jevnlig skjøtsel av vegetasjon på murkroner og veidekket.

1 NRA, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr.46

1910
Fremlagt ved besiktigelsesforretning av 6.september
1926
Nedlagt

Ingen treff

Fant du det du lette etter?