Skyttergrav med bruddsteinsmurt brystvern utstyrt med trappetrinn for stående skyttere og anleggskrone med skyteskår. Foto RLH
Brystvern er utstyrt med anleggskrone og bankett for stående skyttere. Vegetasjonsvekst er et problem for både vedlikehold av murverket og opplevelse av anlegget
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Skyttergrav på Svartåsen
Inventarnummer
1025
Byggeår
1910
Arkitekt
Ingeniørkaptein Thomas Neumann
Opprinnelig bruk
Skyttergrav for både knee- og stående skyttere
Nåværende bruk
Del av musealt anlegg
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Vei, grav og skyttergrav
Vernebegrunnelse
Skyttergraven har betydelig verdi som en del av det opprinnelige batteriverket og festningsanlegget for øvrig. Gravens beliggenhet viser hvor gjennomtenkt anlegget ble prosjektert i forhold til forsvarsbehovene. Utformingen understreker gravens tilpasning i terrenget og gir Svartåsen batteri et særpreg som er viktig å ta vare på.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Forbindelsesveien1 bak feltkanonstandene er forlenget mot nord med en skyttergrav, som var beregnet for stående skyttere. Greven er sprengt ned i ca. 1 m dybde og 1,2 m bredde og er 64,2 m lang. Ildlinje-høyden over gravbunnen er 1,8 meter. Av den utsprengte massen ble trappetrinn, brystvern og murkrone murt opp. Brystvernet var torvkledd, stikkrenner for vannavløp var murt opp. Brystvernet er i god behold, stikkrenner er trolig forsvunnet. Skyttergraven står i nord i forbindelse med Svartåsveien gjennom en 15,2 m lang grav uten brystvern. Langs den nedsprengte forbindelsesveien mot sør, er det anordnet en grav med brystvern for stående skyttere. Skyttergraven er 10 m lang fra den første, søndre kanonstand. Ildlinjen er forsynt med hodevern og de øvre sjikt er nedlagt i sementmørtel. Skyteskårenes avstand fra midte til midte er 80 cm. Fra samme forbindelsesvei – 25 m sør for søndre kanonstand er det mot syd, langs hammerkanten, utsprengt en 20 m lang skyttergrav, der det på de første 10 m fra veien er anordnet for kneestående skytter og for øvrig for stående skytter. På sistnevnte stykke er det murt hodevern. Brystvernet var torvkledd. Denne delen av skyttergraven er nokså gjengrodd og brystvernet delvis rast ned.
