Standplassen er murt i en halvsirkel 4,5 m i diameter fordi den store lyskastervognen skulle kjøres frem hit og skulle kunne svinges. Etter konsultasjon med en signalkonsulent ble det imidlertid anbefalt en mindre vogn. Dermed kunne det bygges en liten plattform med rampe samt et lite dekningsrom for telefon- og annet betjeningsmannskap.
Lyskasterstandplassen i dag med Stjørdalen i bakgrunnen
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Lyskasterstandplass på Svartåsen
Inventarnummer
1026
Byggeår
1910
Arkitekt
Ingeniørkaptein Thomas Neumann
Opprinnelig bruk
Lyskasterstandplass
Nåværende bruk
Del av musealt anlegg
Vernestatus
Fredet
Verneomfang
Standplassen for lyskaster med tilhørende dekningsrom
Vernebegrunnelse
Lyskasterstandplassen er en uløselig del av batteriet, både funksjonsmessig og arkitektonisk. Dens funksjon og beliggenhet synliggjør den fysiske og organisatoriske utstrekningen av hele festningsanlegget. Fra plassen er det vid utsikt mot Stjør- og Forradalen i øst, noe som gir stor opplevelse og bidrar til forståelse av anleggets militære betydning etter unionsoppløsningen i 1905.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Lyskasterstandplassen1 ligger på Svartåsens høyeste punkt. Standplassen er nedsprengt ca. 50 cm i fjellet og brystvernet er murt i en halvsirkel med diameter 4,5 m og med en høyde på 1,1 m. For selve lyskasteren var det anordnet en 40 cm høy platting 1,5x1,5 m med rampe. Plattingen er ikke bevart. I den bakre enden av standplassen – 5,75 m fra brystvernets forkant – er det rester av det som opprinnelig var dekningsrom (2x2,5 m og 1,8 m høyt) for telefon og betjeningsmannskap. Dette rommet lå 40 cm dypere enn standplassen og hadde en adgangstrapp (antakeligvis i tre fordi det finnes ingen spor etter den). Fra lyskasterstandplassen til kanonskuret gikk det en 3 m bred og 60 m lang vei, som var pukket og gruset likesom lyskasterstandplassen. Veien er nesten gjengrodd i dag.
