Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eiendomsforhold

Arealer

Karljohansvern har tidligere omfattet et vesentlig større areal. Av større eiendommer som er gått ut av Forsvarets eie er landområdet på vestsiden av Indre Havn. Her ble de første eiendommene i Keysemark utlagt til boligtomter for ansatte alt i slutten av 1840-årene (se Historikk). Bakgrunnen var det store boligproblemet ved etablissementet. Overflyttingen av store mannskaper fra den gamle flåtestasjonen Fredriksvern ved Stavern var startet opp og da planene om å føre opp en større brakkeby på Indre Horten ble skrinlagt, ga Marinen rentefrie lån til ansatte slik at de selv kunne føre opp hus. Størstedelen av området er imidlertid avhendet etter 2. verdenskrig da marinens hovedbase ble overført til Bergen og driften som følge av dette ble redusert.

I 1960-årene ble Lystlunden og Bromsjordet på sørsiden av Kanalen overført til kommunen sammen med en rekke eiendommer i Horten by. I samme tidsperiode ble også en stor del av det tidligere Verftsområdet, i dag eid av Horten Industripark, skilt ut og overført til sivil forvaltning.

I den senere tid er det åpnet for ytterligere salg av militære eiendommer på Indre Horten (her kalt Marinesamfunnsområdet) og på det tidligere verftsområdet. Flere bygninger som inngikk i det opprinnelige utkastet til verneplanen, er fredet og solgt.

Image "070901a_29_01.jpg" without description

Oppsynsmannsboligen på Østøya med verftet og det sentrale Karljohansvern i bakgrunnen: Oppsynsmannen hadde bokstavelig talt ansvaret for å holde kruttet tørt i de to Fredskrutthusene på Mellomøya og Østøya. I Strømsundet mellom de to øyene var der også kjølhalingskai samt et masteberg der bildet er tatt fra, alle anlagt i 1840-årene (0281, 0836). Senere ble øyene brukt til lagring og produksjon av ammunisjon, miner og torpedoer. I dag brukes Østøya og Mellomøya blant annet til øvingsaktivitet.

Fortsatt besitter Forsvaret, Karljohansvern, størstedelen av området på Hortenshalvøya nord for Kanalen, det som tidligere utgjorde Horten gård. Dette innbefatter Hortenskogen og forterrenget langs kanalen, det tidligere Marinesamfunnsområdet med unntak av eiendommer som er solgt, østre deler av det eldre Verftsområdet, den smale landtungen Møringa samt den nå brofaste øya Vealøs på nordsiden mellom Oslofjorden og Indre Havn. I tillegg til dette inngår Mellomøya og Østøya. Etablissementet omfatter pr. januar 2004 følgende arealer eiet av Staten ved Forsvarsdepartementet:

  • G.nr. 124 b.nr. 1 Karljohansvern. Feste nr. 1 av 124/1: Tomt til 0056 Marinemusikken (Barnehagen) festes av Horten kommune inkludert tomt på 1851 m2
  • G.nr. 124 b.nr. 4. Nedre vei 26 (Møringa)
  • G.nr. 124 b.nr. 8. Nedre vei 9 (Kirketomta)
  • G.nr. 124 b.nr. 9. Vollveien 3 (mindre, ubebygget areal festes av Tivoliveien BRL (tidl. Karljohansvern BRL)
  • G.nr. 124 b.nr. 10. Tivoliveien 1 Tivoliveien BRL I (Karljohansvern BRL): ikke adresser til vei)
  • G.nr. 124 b.nr. 11. Admiralveien 3, Tivoliveien II (Karljohansvern BRL): ikke adresser til vei
  • G.nr. 124 b.nr. 12. Prestegården (festes av Borre kommune)
  • G.nr. 124 b.nr. 14. Øvre vei 1 (Sjømilitære Samfunn er fester av tomta)

Image "070901a_30_01.jpg" without description

Tidligere "Torpedobaadskur", oppført i 1899 i bølgeblikk, har etter at Forsvaret hadde sluttet å bruke det, vært utleid til en lokal bedrift som driver båtopplag og slipp (0151).

Se forøvrig inventar- og eiendomskart for Delområde A Verftsområdet samt for delområde B Marinesamfunnsområdet som viser eiendomsgrenser. For de øvrige delområdene der bare Forsvaret er grunneier, er det ikke utarbeidet slike temakart.

070103 Falkenstenåsen (G.nr. 30 b.nr. 2 Falkensten) har eget etablissementsnummer og er ikke medtatt i verneplanen for Karljohansvern. Eiendommen ligger i et annet område i Horten og er behandlet i Landsverneplanen for Forsvarets kulturminner.

Bygninger og anlegg

Verneplanen inneholder 99 bygninger og anlegg som blir omfattet av vern, fordelt på 66 på indre Karljohansvern og 33 på øyene Vealøs, Mellomøya og Østøya. Hovedparten av disse, totalt 85 objekter er i verneklasse 1.

De resterende er bygninger og anlegg i verneklasse 2. Fire inventarer i verneklasse 1, 0034 Sykestue, 0090 Ekserserhus og 0246 Fortet Norske Løve har tilbygg eller påbygg uten verneverdi. 0112 Garasje er delt i verneklasse 1 og 2 (nordre del) Veier er sammen med grøntarealer, parklignende områder og plasser behandlet under de enkelte delområdene i Kulturmiljøene – beskrivelse og vurdering.

Deler av det eldre, fortifikatoriske anlegget rundt Marinestasjonen var uten eget inventarnummer, men har fått tildelt dette gjennom verneplansarbeidet. Dette gjelder 0955 Vollporten med forlengelse mot Tivolibatteriet, 1003 Batteriet på Hortenstangen (inventaret omfattet kun nye kanonstillinger i forkant), 1011 Strandbatteri nr. 2 samt 0956 Byvollen øst for 0060 Brakke A. Disse har fått egne katalogoppslag i verneplanen sammen med 0836 Kjølhalingskai, 0837 Mastedam der inventarnummereringen også var gått ut. Anleggene er viktige deler av det militære landskapet på Kaljohansvern og er beskrevet under delområdene i Kulturmiljøene – beskrivelse og vurdering.

Image "070901a_31_01.jpg" without description

Magasin A og B: Marinemuseet i Magasin A (til høyre) har tradisjoner tilbake til 1864. I dag leies deler av den gamle magasinbygningen også ut til Norsk Museum for Fotografi (tidligere Preus fotomuseum). Til venstre Magasin B (1839) som ble skadet ved bombingen av Verftet i 1945 (0129, 0130).

Totalt brutto gulvareal for bygninger og anlegg som omfattes av vern er ca. 70.000 m2 (januar 2003).

Totalt omfatter katalogen 137 katalognumre. 39 av disse er i kategori 0; bygninger og anlegg med liten eller ingen antikvarisk interesse. Karljohansvern orlogsstasjon inneholder i dag totalt ca. 240 inventarnumre inkludert tekniske installasjoner. Sistnevnte er ikke behandlet med egne katalogoppslag. Det samme gjelder veier, enkelte nyere militære installasjoner samt mindre installasjoner som ikke har karakter av byggninger. Rundt 60 inventarnumre er utfaset eller solgt i senere tid.

Se for øvrig Katalog for oversikt og beskrivelse av bygninger og anlegg. Bygninger som er solgt ut av Forsvarets eie i løpet av prosjektperioden er behandlet med egne oppslag til slutt i katalogen. Flere av disse har høy antikvarisk verdi og har blitt fredet eller solgt med verneklausul. To verneverdige skur inne på verftsområdet, bygd hhv. 1856 og 1859, ble tillatt revet av Riksantikvaren i år 2000 av hensyn til oppføringen av et større nybygg. Begge bygningene var opprinnelig oppført som tømmerskur til det gamle verftet. Rivningen ble dokumentert og materialer fra et av skurene er magasinert og har vært tatt i bruk ved reparasjoner av eldre bygg.

Fant du det du lette etter?