Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bakgrunn for oppbyggingen av Marinens hovedstasjon på Horten

Det første rene marineanlegget i Norge var Fredriksvern ved Stavern som ble påbegynt i 1750. Dette ble anlagt som verft for bygging av mindre fartøyer som sjalupper og rofartøyer. I tillegg ble det brukt som verksted og opplagshavn for skjærgårdsflåten. De større sjøgående fartøyene var for det meste stasjonert i Danmark. Rundt 1800 var Danmark- Norges flåte den nest største i Europa etter England. I 1807 angrep engelskmennene flåtestyrken på havnen ï København av redsel for at skipene skulle falle i Napoleons hender. En stor del av skipene ble ødelagt, og gjenværende dansk-norske fartøy ble slept til England. Napoleonskrigen pågikk frem til 1814. I disse årene gikk ytterligere deler av den store dansknorske flåten tapt. Etter Kielerfreden i 1814 da Norge ble avstått til Sverige, forble gjenværende havgående fartøyer i Danmark der de var i stasjonert.

Etter unionsinngåelsen skulle de to «broderfolkene» ha separate forsvar, men felles interesser og behov for et koordinert forsvar gjorde at svenskene straks foretok undersøkelser omkring det norske kystforsvaret. Russland ble definert som den størst trusselen idet man antok at Aleksander I gjerne ville utvide sine grenser. Sverige lå åpent mot øst etter å ha tapt Finland og en rekke befestede områder rundt Østersjøen. På svensk side satset man derfor på å styrke forsvaret mot øst og syd i tillegg til å bygge opp flåten.

Behovet for en gjenoppbygging av en havgående nasjonal marineflåte som også skulle beskytte handelsveiene sto i sterkt i Norge. Den lille skjærgårdsflotiljen som Norge satt igjen med etter 1814 var ikke i stand til å beskytte havområdene. Større fartøyer måtte derfor settes i bygging. Ved Fredriksvern i Stavern var havneforholdene dårlige, spesielt for større skip. I tillegg var anlegget vanskelig å forsvare fra landsiden.

Allerede i 1815 ble Hortenstangen innstilt som forslag til nytt hovedetablissement for den norske marinen av en utvalgt komité fra ingeniørbrigaden. Stedet bød på god byggeplass og rommelig og dyp havn for større fartøyer. På dette tidspunktet ble anlegget også vurdert som lett å forsvare både fra land- og sjøsiden forutsatt en gjennomføring av nødvendige befestninger.

Image "070901a_53_01.jpg" without description
PLANLAGT BEFESTNING

I de innledende årene etter at marinestasjonen var etablert la man også planer for en befestning på Løvøya vest for Mellomøya. Denne eiendommen ble imidlertid aldri ervervet: Hortenskommisjonen 1823. FMU Kart 7

Historisk oversikt etter at Marinestasjonen ble etablert

År

Historiske hendelser

Bygninger og anlegg på Karljohansvern

1814

7. juni: Dansketiden over. Norge i personalunion med Sverige med separate forsvar

1815

Den svenske stattholder i Norge H.H. von Essen ga 7. januar Ingeniørbrigaden ordre om å inngi rapport over Norges festninger og kystbatterier

25. mai ble Hortenstangen enstemmig innstilt som nytt hovedetablissement for den Norske Marine. Erstattet Fredriksvern ved Stavern

1818–1819

I nov. 1818 ble det i kgl. Resolusjon bestemt at Marinens Hovedetablissement skulle anlegges på Horten

Gårdene Horten og Apenes samt øyene i bukten innkjøpt for 27 400 spesiedaler. Kjøp av eget kalkbrudd, «Hortensbukt» på Langøya i Holmestrand. Beddinger påbegynt. Overtagelse av sivile hus

1820–1829

H.J. Vetlesen sjef for Ingeniørdetachementet for Horten og Fredriksvern 1822-1832. Ansvarlig for byggearbeider. Horten anbefalt fullført som hovedstasjon for Marinen

Ny komité nedsatt for revurdering av kommisjonens innstilling fra 1818–1822: Hortenskommisjonens instilling avgitt i 1828. Innskrenkninger. Reduserte planer i 1829

Ca. 1830: Planer om garnisonsby med 15 fulle og fire halve kvartaler, tilsammen 32 murbrakker med paviljonger for gifte offiserer. Planen senere redusert til å omfatte åtte kvartaler

Byggearbeidene startet med oppføring av fregattbedding, kaianlegg og bradbenk på verftsområdet. Oppføring av bygninger startet først i 1822 under Vetlesen

Uthus ved Horten gård ombygd for å kunne huse arbeidere ved verftet

Første murbrakke (0066 Brakke B) i empirestil (helt fullført i 1832) påbegynt i det senere Brakkestokkkvartalet

1830–1839

Gjentatte marinekommisjoner nedsatt for revurdering av planene ang. Karljohansvern/flåtestyrken. (1833, 1835, 1839). Stille periode med små bevilgninger frem til 1936. Innstillinger avgitt i 1836 og 1837 innebar en oppbygging av flåtestyrken, herunder åtte dampskip. Vedtak om å styrke befestningsanleggene ved Horten

1832: Kapt. F.H. Aubert ny sjef (til 1842)

1837: Horten ikke lenger underlagt Fredriksvern, men fikk sin egen sjef, J.E. Meyer

Barakke B (påbegynt av Vetlesen) ferdig-stilt av Aubert i 1832. De første arbeidene med forsvarsverk, «byvollen » øst for brakke A, påbegynt i 1832 av Vetlesen (0050, 0956)

I 1836 ble arbeidet med oppføring av bygninger gjenopptatt som følge av større bevilgninger

0056 Sjauerbrakken (senere Marinemusikken) oppført (1838), 0130 Magasin B og 0124 Laboratoriet/ Det hvite hus ferdig i 1839

Kanalen mellom magasinene oppgis å være fullført. En rekke større byggeprosjekter igangsatt

1840–1845

Arbeidene på Horten stanset i 1841 pga. store budsjettoverskridelser. Planer om riksrett mot ansvarlige ministre

1840: Ny befestningsplan fremlagt der Horten ikke bare skulle være kystfestning for Marinen, men også en sterk landfestning

1842 F.C. Tønder ny sjef (til 1850) Fullførte en rekke arbeider som var påbegynt av Aubert

Major B.N. Garben engasjert i ny befestningsplan og bebyggelse på K.

Overgang til nye, raskere krigsskip førte til endret forsvarsstrategi. Hovedforsvaret for innseilingen til Christiania flyttet fra Akershus til Kaholmen ved Drøbak (1843–)

1844: Etablissementet omdøpt til Hortens Verft

1845: Stortinget økte bevilgningene til byggearbeidene

Administrasjon- og servicebygg på verftet (Kontoret) og Sykehuset ferdig i 1841.

1840–1841: Fredskrutthus og brygge på Mellomøya, Oppsynsmannsbolig, Kjølhalingskai, brygge og Mastedam på Østøya.

De to brakkestokkompleksene fullført (1839–1843) Korpsskole-bygningenen oppført

Korvett- og skonnertbeddinger anlagt. Omlegging fra seil- til dampskipsverft. Første dampskip ferdig i 1840. Eldre spanteloft ombygd til støperi og kjeleverksted.

Stort kvartal med mekaniske verksteder påbegynt, likeledes diverse tømmerskur m.v., herunder: Spanteloftet, Damphammeren, Takkelloftet; Mastekranene, Mastemakerverksted,

0164 Rofartøyskur, Kanonchalupskur, Rundholtskur, Egeplankeskur

1846–1849

Stor mangel på boliger. Ulike forslag og innstillinger bl.a. om bygging av nye brakkekvartaler inne på Karljohansvern fremlagt

1848: Militærkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget. Planene om en større brakkeby på Indre Horten skrinlagt. Ga i stedet lån til privat boligbebyggelse på militær grunn utenfor det befestede området

1849: 16.5 Kgl. Resolusjon som vedtok at Marinens Hovedstasjon skulle flyttes fra Fredriksvern til Horten

1849: Verftet omdøpt til Marinens Hoverdverft

Mannskap fra Fredriksvern overflyttet fra Stavern til Horten. Utviklingen av Horten som senere ladested og by skyter fart

Verkstedskvartalet ferdig i 1847

Innkjøp av grunn på gårdene Braarud og Falkensten utenfor Karljohansvern for oppføring av flere boliger

Keysemark (nå ute av Forsvarets eie) ble bebygget. Bebyggelsen anordnet i tre rader fra sjøen og oppover

1850–1859

1850: Ny sjef P.L. Thrane

Samarbeid med arkitekt C.H. Grosch og major Balthazar Nicolai Garben. Ingeniørkaptein Theodor Broch var også involvert i byggearbeidene

Kong Oscar I med sine to sønner Carl og Oscar innviet Hortens kirke i august 1854. I den forbindelse ble verftet omdøpt til Carl Johans Verns Verft (fra 1855)

I 1857 ble Horten i kgl. res omgjort til ladested

Empirestilen på de representative bygningene på Karljohansvern forlatt og erstattet av romantisk «middelalderarkitektur » i upusset tegl

Strandbatteri I og II 1851, Citadellet 1852, Fortet Norske Løve (0246), Vollporten ca. 1855. To kalkovner (0189, 0190) oppført 1852 og 1854 på Møringa for å forsyne byggearbeidene med materialer. Kanalen over Bromsjordet (1051) påbegynt

Vakt- og skolebygning (0111 Verftsporten) 1859. Murinnhegning (erstattet tidligere plankegjerde) rundt verftsområdet. Halvtaksskur og mindre verksteder i mur bygd inntil (1850-60)

Observatoriet 1852, Kirken 1852–1855. Sjømilitære Korps' kaserne samt Skole og økonomibygning 1851. Stall 1859 Allmueskole i Ollebakken 1852

Tørrdokken påbegynt. Det første jernplateskuret oppført i 1852. Samtidig oppførtes en rekke tømmerskur på Verftet

1860–1869

Søkadettinstituttet overført fra Stavern til Horten

Bygging av Søkadettinstituttet (0088 BSS) og Ekserserhuset 1862

Kanalen over Bromsjordet ferdigstilt 1863

Utvidelse av Korpsskolebygningen 1865

Magasin A med mellomliggende kanal fullført i 1869. På Verftet bl.a oppføring av Gassverket 1860 samt en rekke skur og verksteder for jernplater, motorer m.v. til skipsbygging. I tillegg ingeniørverksteder og skur for kalkmølle, kalkkuler og div. murmaterialer. Ny bedding med kullskur for dampkanonbåter på Møringa

1870–1880

Marinens Torpedovesen etablert med hovedsete på Bromsjordet

Utredning om styrking av befestningene på Karljohansvern avsluttet

Utbygging på Bromsjordet

Østøya: Lagerhus og hus for behandling av miner og torpedoer oppført i 1877. 1878: Nytt fredskrutthus oppført øst for oppsynsmannsbolig

1870–1880

1873: Stor brann i Verkstedskvartalet. Store deler av Verftsarkivet gikk tapt

1873–1877: Tre nye kanonbatterier anlagt på Møringa, Tivoli i Hortenskogen samt på Hortentangen (Kanalhavnen)

Verftet: Nye arbeids- og materialskur for Artilleriet og Ingeniørdetasjementet (bl.a. 0120). Utbygging av smalsporet jernbane mellom verksteder og lagre

Søkadettinstituttet (Sjøkrigsskolen) og Observatoriebygningen utvidet

Sikringsarbeider ved flere bygninger, bl.a. Laboratoriet, etter brannen i 1873. Verftet og Marinesamfunnsområdet utbygd med vannforsyning

1880–1889

Mellomøya: Nytt ammunisjonsmagasin i mur, Brandfritt hus for patroner og fyrverkerisager for artilleriet oppført (0409)

1890–1905

Omfattende forsvarsoppbygging med bl.a. store bevilgninger til marinen i forbindelse med løsrivelse fra den svensk-norske unionen. Stor aktivitet på Karljohansvern der Skagerrakseskadren som skulle forsvare Oslofjorden sør for Drøbaksundet

hadde sin base

Marinens Torpedovæsen endret navn til Minevesenet

1901–1905: Batterier anlagt på Falkenstensåsen og Brårudåsen

En rekke nye bygg og anlegg for Artilleriet og Minevesenet oppført

Verftet: Magasin og utskytningsstasjon for torpedoer på Krimområdet. 1899: Torpedobåtskur av bølgeblikk (0151)

Mellomøya: 1892: Ammunisjonsmagasin og skur i treverk (0403, 0405). 1905: Tømmerlade ombygd til ammunisjonsmagasin. Alle bygningene kledd med bølgeblikkkledning (0376). Brygge nedenfor (0821)

Østøya: Torpedomagasinet utvidet. Bryggen nedenfor forlenget for torpedobåter. Lite murt magasin for opplagning af krigsskibenes tændladninger

1897–1898: Skinneganger anlagt mellom Fredskrutthus, Torpedomagasin og brygger

1906–1920

Etter 1906: Marinen og Kystartilleriet forsterket

1912: Flyet Start ført av løytnant Dons fra ubåtmannskapet på foretok den første norske flygning foretas over Karljohansvern. Foræres senere til Marinen

1914: Marinens flyvevæsen skilles ut som egen enhet

1913–1918: Første verdenskrig. Under hele krigen var Marinens skip på nøytralitetsvakt. Av den grunn stor aktivitet på KV

Ingen enighet en ny befestningsplan for Karljohansvern ved utbruddet av første verdenskrig. Junikomiteen av 1914 gikk imidlertid inn for et frontalforsvar av Kristianiafjorden bl.a. med et utbygging og minefelt ved Rauøy– Bolærne. Ved en slik sperring av ytre Kristianiafjord kunne Marinens hovedbase også brukes i krig. Vedtatt av Stortinget i 1915 og påbegynt i 1916. Ga situasjonen ved Karljohansvern endelig en avklaring

Produksjon av avansert krigsmateriell på Karljohansvern og Marinens hovedverft

Mellomøya 1912–1918: En rekke nye bygninger for produksjon og lagring av ammunisjon oppført

Østøya 1920: To nye minemagasiner oppført.

Møringa: Start ombygd til sjøfly i et båtskur i 1912/13. Fra 1913/14: Oppføring av en rekke skur og verksteder for flyvebåtfabrikken herunder monteringshall 1916 og mekanisk verksted 1917/18 (0195)

Verftet: 1917: Ny verkstedsbygning på verftsområdet (0121)

Samfunnsområdet: Sykestue 1918 (0034). 1920: Bolig for overlege og sanitetsforvalter oppført sør for

Marinens sykehus (inv.0036)

Videre utbygging på Bromsjordet av Marinens Torpedovesen

1930–1939

Stor aktivitet og nybygging ved flyvebåtfabrikken som ble utvidet med bygninger også på Vealøs

En rekke bygninger administrativt fredet

Møringa: Det mekaniske verkstedet utvidet med 50 %. Ny administrasjonsbygningbygning for flyfabrikken (0188). Planer for nye hangarer 1938–1939

Vealøs: Ny monteringshall og torpedoflyhangar (1938-39).

Østøya: Nytt minemagasin oppført i 1938

1940–1945

2. verdenskrig

1944: Sabotasjeaksjon mot tyskernes hovedlager for torpedohoder i Sør-Norge på Hovedøya

Den tyske okkupasjonsmakten fortsatte utbyggingen av flyfabrikken på Møringa og Vealøs samt jernbanenettverk og bygninger for lagring og behandling av ammunisjon, miner og torpedoer på Mellomøya og Østøya. Mindre endringer med et fåtall nybygg på Verftet og på Marinesamfunnsområdet. To mindre russerleire (Møringa og Vealøs). En gruppe tyskerbrakker oppført på Bromsjordet

1945

Verftet som ble brukt som reparasjonsverksted av den tyske marinen ble bombet av allierte flystyrker 23. februar 1945

Sykehuset og store deler av Verftet ødelagt, herunder Kontorbygningen, Verkstedkvartalet, østre del av Magasin B sammen med en rekke mindre bygninger

1945–1949

Marinens hovedbase reetablert 1.6.1948 Marinens hovedverft eget rettssubjekt, ikke lenger direkte underlagt Forsvarsdepartementet. 1949: Stortinget vedtar gjenoppbygging av Marinens Hovedverft med tyngdepunkt på sivil produksjon

Området lengst syd på Bromsjordet på vestsiden av kanalen solgt til kommunen i 1948. Videre salg av militære områder utenfor det befestede området igangsatt

Rydding og gjenoppbygging av marinestasjonen

Flyfabrikken på Møringa omgjort til reparasjonsverksted for fly og motorer

1950–1959

1953: Marinens Hovedverft underlagt Industridepartementet.

Ny militærpolitisk situasjon og trusselbilde som følge av den kalde krigen. 1953: Stortinget vedtok å flytte Marinens Hovedbase til Bergen

1954: Plateverstedet på verftet fullt utbygd.

Nedbygging og utflytting av deler av anlegget påbegynt. Andre deler utbygd, bl.a. skolervirksomheten som ble videreført og utbygd bl.a. med Sambandsskole og ny kaserner (0039, 0089)

En rekke eiendommer solgt til private eller innløst til kommunen

I 1959 var følgende eiendommer bygslet bort av Forsvaret: Lystlunden, Vollmesterboligen (solgt 1993) Løvheim ved Korpsskolen (solgt 1990), Karljohansvern Borettslag og Sjømilitære Samfunn. Områder langs Indre Havn/Strandpromenaden var fortsatt dels eid, dels bygslet bort. Røreåsen (Brårudåsen) festning var fortsatt eid, men ble senere overført til kommunen

1965–1969

1965: Flyfabrikken på Møringa overført til Marinens Hovedverft og omdøpt til Avdeling F. Fortsatt reparasjoner og produksjon av militært flyutstyr

1968: Marinens Hovedverft omgjrot til aksjeselskap og omdøpt til Horten Verft

Området rundt radiostasjonen og batteriet på Møringa med luftvernartilleristillinger, skytebane og pistolbane beholdt i Forsvarets eie

Møringa: Verksteder ombygd og modernisert. I skjøtet fra 1968 gjør Forsvaret oppmerksom på de to kalkovnene på området som er administrativt fredet og av historisk interesse

Marinens hovedverft gis adgang til å fylle ut tre sjøområder rundt Møringa på 3900 m2, 44 800 m2 og 4300 m2

1970–1979

Verftsdriften (sivil) trappet opp

I 1971 blir fortet Citadellet sprengt bort i forbindelse med en planlagt dokkutvidelse og bygging av parkeringsplass ved verftet. Et murt bryggeri fra 1870-tallet ved tidligere kjøpmann (0054) revet sammen med bl.a. uthus i brakkestokk-kvartalene

1980–1989

I 1987 ble Horten Verft avviklet

AS Horten Industripark opprettet av Staten i 1987

Forsvaret kjøpte Møringa tilbake

Bygningene på Møringa var nå tømt for maskineri og dårlig vedlikeholdt

1990–1999

1990: Verftsdelen privatisert og omdøpt til Horten Industripark AS

Store omleggingsprosess innledet mht. militær drift og tilstedeværelse i bygningene på Verftsområdet og det sentrale Karljohansvern

Størstedelen av den militære aktiviteten på det sentrale Karljohansvern blir trukket ut til Møringa-området. En av de eldre flyhangarene (0203) ombygd til lager og hovedkontor til ØSD

Salg av flere tidligere militære boligeiendommer til sivile

Næringsutvikling med tanke på sivilt etterbruk igangsatt i samarbeid med kommunale myndigheter

2000

ØSD nedlagt og midlertidig erstattet av det nyopprettede Sjøforsvarsdistrikt Sør etter en rekke administrative omlegginger. Karljohansvern Orlogsstasjon (KOS) opprettet som ny enhet bl.a. med ansvar for lokal forvaltningsmyndighet (tidligere LFM)

Fredningen opphevet for to bygninger inne på Verftsområdet, 0142 Tremateriallager og 0143 Tømmerskur/magasin for lagring av jernsaker. Tillatt kassert og revet av Riksantikvaren av hensyn til nybygg

2001

KOS nedlagt 31.12.2001. Forsvarsbygg overtok ansvaret for drift og vedlikehold (FDV)

Et utvalg bygninger solgt med verneklausul: 0036 Administrasjons bygningen, 0040 Garnisonsbarakken og 0041 Skole og Økonomibygning for ominnredning til boliger sammen med 0039 Murkaserne (ingen verneklausul). Leieavtaler inngått med sivile leietakere for bla. 0111 Verftsporten.

På Møringa ble den eldste kalkovnen (0189) restaurert og tilbakeført i forbindelse med et EU-prosjekt

2002

Sjøforsvarsdistrikt Sør nedlagt fra juli 2002

Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg slås sammen med Befalsskolen for marinen (BSMA og samlokalisert på Karljohansvern fra august 2002 som BSS, Befalskolen for Sjøforsvaret

Fant du det du lette etter?