Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Delområde B: Marinesamfunnsområdet

Image "070901a_94_01.jpg" without description

  

Image "070901a_95_01.jpg" without description

To generasjoner gjestgivergård: Utsnitt av kartet over Hortenshalvøya før etableringen av marinestasjonen viser to generasjoner gjestgivergård på Horten, nederst Det Røde Hus (tidl. 0042), over dette senere Værftssjefens bolig med uthus (tidl. 0047, 0048 og 0050). Kaart over det for Marine- Etablissementet meest passende Sted ved Horten, udatert, antagelig tegnet rundt 1818-1819 (se også Historikk).

Image "070901a_95_02.jpg" without description

Ombygd til militært bruk: Etter at Marinen overtok bygningene på det tidligere gjestgiveriet Indre Horten (nederst), endret stedet karakter. Uthusbygningen (0050) er nå utvidet og antagelig ominnredet til kaserne. En midlertidig sjauerbrakke er oppført på sydsiden. Utsnitt av udatert kart, antagelig til Hortens-kommisjonens innstilling fra 1828.

Utstrekning. Terreng

Denne delen av Karljohansvern omfatter bolig- og samfunnsområdet som ligger på østsiden og sydsiden av Verftsmuren, midt på den sentrale delen av Hortenstangen. Terrenget er åpent med en lav åsrygg som strekker seg i nord-sydlig retning fra overgangen til Møringa i nord gjennom Hortensskogen til Hortenstangen i sør. Åsryggen på østsiden danner en naturlig voll mot Oslofjorden som ble fortifikatorisk forsterket i form av oppbygde voller og batterier. 

Utvikling av delområdet

Marinestasjonens bolig- og skoleområde, her kalt Marinesamfunnsområdet, var opprinnelig lokalisering for gjestgiverstedet på Horten med gårdsanlegg, innmark og beite. Den eksisterende bebyggelsen ble overtatt og tilpasset det militære etablissementets formål. Fra 1820 og utover ble området bygd opp som eget samfunn med forlegninger, brakker og separate boliger for offiserer, underoffiserer, menige og arbeidere ved verftet. Utdanningsinstitusjoner for offiserer ble lagt på hit og for å betjene den voksende befolkningen ble det anlagt allmueskole, sykehus (1841), kirke (1853) i tillegg til militære og sivile servicefunksjoner. Marketentere, senere kjøpmenn, fikk åpne lokaler for servering og omsetning av landhandlervarer. Her har også vært bakeri og bryggeri i tillegg til at det ble opprettet bank (1846), post og telegrafstasjon i et av brakkestokk-kompleksene (0060).

Endringer i de langsiktige planene for etablissementet gjorde at planene for en omfattende kvartalsbebyggelse og befestninger ble skrinlagt få år etter at to kvartaler med brakkestokker var fullført i 1842. Først på 1850-tallet kom den fortifikatoriske utbyggingen i gang. Samfunnsområdet ble beskyttet av Citadellet inne på verftsområdet og med en Byvoll med banketter på østsiden av brakkestokkene som var påbegynt alt i 1832 . Vollen ligger som en forlengelse av den naturlige åsryggen og ble oppbygd der terrenget var åpent og svakt skrånende ned mot sjøen Det flate området sør for verftet ble også sperret av med en voll, her kalt «Vollporten», som skjermer av området mot kanalen. Øst for denne ligger Tivolibatteriet i Hortensskogen, det ene av de tre batteriene som ble oppført i 1870- årene for å forsterke hovedfortene på Marinestasjonen. Synlige, oppkastede vollformasjoner mellom dette og Vollporten er deler av en planlagt, sammenhengende voll mellom de to fortifikasjonene ved overgangen til Marinesamfunnsområdet (se delområde C Hortensskogen, Kanalen og forterrenget til festningen).

I siste halvdel av 1800-tall økte aktiviteten på marinestasjonen og det var stadig prekær mangel på boliger. Da mannskapene fra Fredriksvern ble overflyttet fra Stavern til Horten i 1849-50, valgte man å gi gunstige lån og åpne for privat boligbebyggelse utenfor området på eiendommer som Forsvaret hadde ervervet syd og vest for det sentrale Karljohansvern. Dette fikk konsekvenser for Marinesamfunnsområdet. Bebyggelsen som alt hadde vokst frem på utsiden av etablissementet hadde i stor grad vært rettet mot utleie til verftsarbeidere, men nå utviklet området seg til et ladested (1858). Flere av servicefunksjonene på det militære Hortenstangen ble gradvis overført til det som senere skulle bli byen Horten (1907). Marinesamfunnet på Karljohansvern utviklet seg imidlertid videre, fortrinnsvis innenfor den eksisterende boligbebyggelsen. I 1862 ble Søkadettinstituttet, senere Sjøkrigsskolen/BSMA; i dag BSS7 til kanalen, overført fra Stavern og bygget opp på nordsiden av brakkestokkene mot sjøen. Administrasjons- og skolefunksjonene ble bygget ut og utdanning av marineoffiserer pågår fortsatt på området.

Image "070901a_96_01.jpg" without description
 Militært og sivilt: «Værftssjefens bolig», opprinnelig sivil gjestgivergård på Indre Horten, er nå solgt. I forgrunnen den gamle Korpsskolebygningen, senere Befalsmesse Carl Johan, som ble oppført rundt 1840 (0047, 0049).

Til tross for stor militær aktivitet på verftet og på øvrige deler av Marinestasjonen frem til første del av 1900-tallet, skjedde det få bygningsmessige endringer inne på selve samfunnsområdet. I 1919 ble det oppført en bolig i nyklassisme i pusset mur for overlegen og sanitetsforvalteren ved Marinens Sykehus. På samme tid ble det oppført en egen epidemisykestue i pusset tegl sør for sykehuset, likeledes en mindre transformatorstasjon i samme materialer sør for kirken. En idrettsplass ble anlagt øst for brakkestokkene før 2. verdenskrig, noe som førte til at deler av Byvollen ble ødelagt. Under den tyske okkupasjonen ble det oppført en brakke på Vollene øst for Solbakken, den opprinnelig sivile kjøpmannsgården. Butikken her ble senere flyttet over i tyskerbrakken. Ny skolevirksomhet etter 2. verdenskrig gjorde at det ble oppført et kasernebygg, lengst sør på Marinesamfunnsområdet8. I løpet av 1900-tallet søndre del av området preget av boligbebyggelse, fra vollmesterboligen ved Vollporten til Forsvarets rekkehusfelt inn mot Tivolibatteriet. En stor del av disse er nå i sivil eie.

Hovedelementer innen kulturmiljøet på Marinesamfunnsområdet

Det store militærsykehuset i empirestil som lå rett utenfor Verftsmuren og hadde en fremtredende beliggenhet ved innkjøringen til etablissementet, ble sterkt skadet under bombingen i 1945 og er i dag borte. Med unntak av dette fremstår området som relativt uendret der store deler av den eldre bebyggelsen er bevart til tross for senere funksjonsendringer. Den opprinnelige, sivile bebyggelsen som Forsvaret overtok er fortsatt i hovedsak intakt, slik som tidligere Sjefsbolig med uthus (0047, 0048 nå solgt og 0050). Disse har høy alder og gir, sammen med øvrige bygninger som er solgt (Det røde hus/ 0042), stedet kontinuitet idet den binder bånd til det opprinnelige gjestgiver- og fergestedet. Senere ombygginger og endringer forteller likeledes om marineetablissementets eldste historie. Området må ses i sammenheng med Verftsområdet. I likhet med dette kan bolig- og samfunnsdelen fremvise et mangfold av kulturminner, flere med en rekke tidligere militære og sivile funksjoner slik som sjauerbrakke og marketenteri i 0056 Marinemusikken samt kjøpmannsvirksomhet med bryggeri i 0054 Solbakken.

Området har eksempler på bygninger i flere ulike stilarter og byggemåter. De to kvartalene med brakkestokker, Brakke A, B, C og D, leiligheter og uthus for offiserer, underoffiserer, funksjonærer og gifte arbeidere (0060 til 0082) er eksempler på sluttede anlegg i empirestil etter danske og sentraleuropeiske forbilder. De fire boliggårdene er oppført i teglstein med pussede overflater og valmede teglsteinstak. Offiserspaviljongene i hver ende var malt med oljemaling i avvikende farge mens det øvrige veggene var kalkbehandlet. Hvert av de to kvartalene har separate gårdsrom for arbeidere og underoffiserer med tre innganger på midten, mens høyere offiserer hadde egen inngang på endene og egne gårdsrom. De to kvartalene er helt unike i nasjonal målestokk og må sammen med magasinbygningene 0129 Magasin A, 0130 Magasin B) på Verftsområdet betraktes som de mest verdifulle delene av anlegget. Sammen med det noe ombygde 0124 Det hvite hus er de også de eneste gjenværende av empirebyggene med monumental utforming som var karakteristisk for den eldste bebyggelsen på Karljohansvern.

Image "070901a_97_01.jpg" without description

Sivile funksjoner: Den gamle Garnisonskirken, tegnet av Chr. H. Grosch ble senere sognekirke for Hortens by.

Senere monumentalbygg ble preget av romantikk og historisme slik som Verftsporten inn til Verftsområdet og det sjeldent intakte 0090 Ekserserhuset. Det mest markante byggverket i denne stilen er kirken, tegnet av den kjente arkitekt Chr. H. Grosch i hans såkalte «gotiske periode». Den ble oppført som garnisonskirke av Forsvaret i 1853, men ble senere overdratt til Horten kommune.
En rekke større og mindre hus i mer nasjonal byggestil med ulike typer stående panelkledning er også bevart. Noen av bygningene er oppført på tradisjonell, norsk måte i laftetømmer eller i bindingsverk som er utvendig og innvendig panelt slik som det opprinnelige gjestgiverianlegget (0047, 0048 solgt) og kjøpmannsgården 0054 Solbakken, begge opprinnelig oppført for sivile. Flere av de panelte bygningene er imidlertid oppført i utmurt bindingsverk slik som Garnisonsbrakken, senere Sjømilitære Korps' kaserne (0040 solgt) samt deler av Artillerikasernen, senere 0056 Marinemusikken og befalsforlegningen 0050 Gamle Horten som opprinnelig var uthus til gjestgiveriet og som ble ombygd av Forsvaret. Av klimatiske årsaker er utmurt bindingsverk relativt sjeldent i Norge, spesielt i bolighus. Forekomsten på Karljohansvern har klar sammenheng med den militære tilstedeværelsen.

Image "070901a_97_02.jpg" without description
 

Den tidligere Overlegeboligen til sykehuset (0036 solgt) er blitt ominnredet til kontorer, men er godt bevart utvendig med inngangsparti omgitt av nybarokk dekor. Mellom denne bygningen og parkeringsplassen der sykehuset lå, er der et åpent, parkmessig område bort til Vollporten (0955) på sydsiden. Separate isolatavdelinger som epidemisykestuen i upusset tegl som ligger like på utsiden av vollen er medisinalhistorisk interessante og må ses i lys av sykehusene og den moderne sanitets utvikling. Bygningen som fortsatt er i bruk som sykestue, er godt bevart, men er blitt påbygd en nyere del mot vest av mindre antikvarisk interesse.

En av de eldste bygningene, en stor sjauerbrakke som lå vest for 0056 Marinemusikken (i dag barnehage), er revet i likhet med mindre uthus som latriner og vedskjul i tilknytning til de eldre boligene og brakkene. Likeledes ble et teglsteinsbryggeri i romantisk stil, klemt mellom Solbakken og Marinemusikken, revet på 1970-tallet. Ut over dette fremstår Marinesamfunnsområdet i hovedsak som svært intakt, fortsatt preget av den militære byggevirksomheten på 1800-tallet og med store åpne områder imellom husene. Eldre strukturer som Øvre og Nedre vei er fortsatt bevart og i bruk. Øvre vei var det opprinnelige veiløpet som gikk fra fergestedet på Møringa og forbi gjestgiveriet mens Nedre vei følger 0954 Verftsmuren fra Søkadettinstituttet/ BSS. To veiløp som gikk fra brakkeområdet rundt Gamle Horten og krysset over det åpne området vestover til verftet er fortsatt synlig. Det samme gjelder rester av eldre brolegging nord for brakkene mellom Ekserserhuset og BSS der hovedveien ut til Møringa gikk tidligere.

Image "070901a_98_01.jpg" without description

Sivilt på militær grunn: Kjøpmannsgården Solbakken som nylig ble solgt med verneklausul, ble oppført av en sivil «marketenter» på militær grunn i 1840, og senere solgt til Forsvaret. Idag er er Solbakken igjen tilbakepå sivile hender, oppdelt i leiligheter (0054).

På grunn av eiendomssalg er flere bygninger som tidligere ha vært i Forsvarets eie, tatt ut av verneplanen. Flere av disse har høy verneverdi slik som anlegget som tilhørte den eldste gjestgivergården. Det Røde Hus eller Takkelmestergården (0042 solgt) som kan være bygd på 1760-tallet, evt. tidligere. Det såkalte Stabburet skal ifølge muntlige opplysninger være et av de eldste husene på Karljohansvern (solgt). Dette kan være den stolpebygning (stabbur) som Forsvaret lot oppføre for kjøpmann Breda i Det Røde Hus i 1827. Huset er i dag preget av ombygging til bolighus. Den tidligere Vollmesterboligen (0037 solgt) ved Vollporten fra 1937 er godt bevart og et viktig miljøskapende element ved innkjøringen til anlegget. I tillegg kommer den såkalte Prestegårdsbebyggelsen øst for Marinesamfunnsområdet, et eget miljø med flere verneverdige bygninger som hele tiden har vært i sivil eie. Noen av bygningene skal være oppført av marketentere/kjøpmenn som inngikk avtale om dette da Marinestasjonen startet den store oppbyggingsfasen rundt 1840.

Verneverdige elementer (kulturminner i Forsvarets eie, status mars 2004):

Før 1820 (opprinnelig sivile bygninger)

  • Befalsforlegningen Gamle Horten, opprinnelig uthus til Horten gjestgiveri, eldste deler oppført ca. 1780 –90, ombygd ca. 1825 (0050)
  • Øvre vei (ikke inventarført)

1820–1850

  • Brakkestokkene med bryggerhus: – Brakke B med tre bryggerhus oppført 1828–1832 (0066, 0067, 0069, 0071) – Brakke A, C og D, hver med tre bryggerhus oppført 1841–1843 (0060, 0072 og 0078 samt bryggerhusene 0061, 0063, 0065, 0073, 0075, 0077, 0079, 0082)
  • Marinemusikken, opprinnelig Sjauerbrakke og bolig for feiermester oppført 1838, senere bolig F-H (0056)
  • (Gamle) Korpsskolebygningen (senere Befalsmessen Carl Johan) oppført 1840 (0049)
  • Byvollen, oppført ca. 1832 (0956)

1850–1900

  • Stallbygning til Gamle Horten oppført i 1859 (0051)9
  • Søkadettinstituttet, senere Skolebygning BSS oppført 1862 (0088) med murgjerde (0951)
  • Ekserserhuset, oppført 1862 (0090)
  • Vollporten / Søndre voll, oppført ca. 1855 (0955)

1900–1925

  •  Farsotsykehus «Epidemien», senere Sykestue, oppført 1918 (0034) eldste del
  • Trafo-kiosk oppført 1923 (0058 verneklasse 2)

Forslag til utvidet verneområde på Marinesamfunnsområdet:

Se Temakart: Forslag til utvidet verneområde på det sentrale Karljohansvern.

Bygninger med inventarnummer i parentes har tidligere vært i Forsvarets eie og er fredet (F) eller solgt med verneklausul. Disse er behandlet med egne oppslag.

Før 1820 (opprinnelig sivile bygninger)

  • Det røde hus, Takkelmesterboligen, antatt oppført ca. 1760 (0042 solgt)
  • Hovedbygning til Horten gjestgiveri senere Værftssjefens bolig, ant. oppført ca. 1780–1790 (0047 solgt) (F)
  • Bryggerhus, opprinnelig til Horten gjestgiveri, ant. oppført ca. 1780–1790 (0048 solgt) (F)

1820–1850

  • Stabburet, nå bolig, antatt oppført ca 1827 (usikker dat.). Sterkt ombygd. Solgt tidligere
  • Prestegårdsbebyggelsen, eldste deler oppført rundt 1840. Sivilt eie
  • Kjøpmannsgården «Solbakken», opprinnelig sivilt marketenteri med bryggeri i kjelleren, oppført ca. 1840 (0054 solgt)

 

Image "070901a_99_01.jpg" without description

Prestegårdsbebyggelsen nord for Tivolibatteriet. Her ser vi også 0054 Solbakken med et påbygg som i dag er revet, det såkalte «Stabburet» samt «den gjenkastede grav» nedenfor Tivoli.

1850–1900

  • Garnisonsbarakken, senere Sjømilitære Korps' kaserne, oppført 1851 (0040 solgt) (F)
  • Skole og økonomibygning, senere sambandsskole, oppført 1851 (0041 sammenbygd med 0040 solgt) (F)
  • Kirken, tidligere Horten Garnisonskirke oppført, 1853. Listeført etter Rundskriv T-3/2000 som verneverdig kirke

1900–1925

  • Bolig for overlege og sanitetsforvalter, Marinens Sykehus, senere kontorer, oppført 1920 (0036 solgt) (F)

Tiltak og signaler til fremtidig ivaretagelse av kulturminner og elementer i delområdet: se del Vedlikehold, skjøtsel og restaurering.

Image "070901a_99_02.jpg" without description

Sivile bygninger: De eldste bygningene i Prestegårdsområdet ble oppført av sivile rundt 1840. Denne bygningen har utmurt bindingsverk, en byggemåte som var mer vanlig i militært byggeri enn i det sivile.

7 Befalskolen for Sjøforsvaret, tidligere BSMA Befalsskolen for Marinen, Horten og BSKA Befalsskolen for kystartilleriet/Oscarsborg festning ble slått sammen til en skole i 2001

8 Solgt under arbeidet med verneplanen

9 Stallen som tilhørte det opprinnelige anlegget fra 1780–1790-tallet var i dårlig stand og ble antagelig revet4 Riksantikvaren er ansvarlig for godkjenning av tiltak

Fant du det du lette etter?