Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Tema: Militærsykehuset i Horten

Image "070901a_188_01.jpg" without description

Militærsykehuset i Horten. Tegning RA/ arkiv.

Det praktfulle sykehuset i monumental empirestil ble oppført like utenfor verftsmuren i 1841 og erstattet et midlertidig sykehus som var anlagt i en trebygning i Ollebakken sør for verftet. Byggetiden var dramatisk. En rekke store byggearbeider var i gang: Brakkestokkene (0060-82), Magasin B (0130), Laboratoriebygningen (0124) og Hovedkontoret – alle murbygningen i empirestil. Samtidig ble krutthus, oppsynsmannsbolig og mastedam anlagt på Mellomøya og Østøya i tillegg til skolebygning og en rekke mindre hus på fastlandet. I 1841 ble alle byggearbeidene stanset. Budsjettoverskridelsene var enorme. I Stortinget ble riksrettssak forberedt mot de ansvarlige ministre – den første i det bare halvt selvstendige, parlamentariske Norge. Saken ble imidlertid henlagt.

Sykehuset var planlagt til 100 pasienter, men kunne kuns under særdeles gunstige Forhold med Hensyn til Aarstiden og Sygdommenes beskaffenhet belægges med mer end 80. Etter datidens forhold var dette likevel en institusjon av anseelig størrelse.1 Sykehuset var oppført i to etasjer i mur og besto av en nær 40 meter lang hovedbygning mot gaten og to kortere sidefløyer, badehus og omkringliggende park. Hovedfløyens tak var brutt opp med en tempelgavl eller frontispis på midten. Under denne, på gateplan, var det en portal med kvaderomramming i pusset tegl som førte inn til den indre gårdsplassen mellom fløybygningene. Plankegjerdene rundt verftsområdet som ble erstattet av høye murer på 1850-tallet, dannet bakvegg til sykehusets område. Midt imot hovedfløyen lå badehuset. Parken strakte seg nedover langs utsiden av fløybygningene og hadde adskilte områder for pasientene, sykehusets egen kjøkkenhage samt en privat hage for overlegen.

Anlegget var i likhet med de samtidige byggearbeidene,2 tegnet av den dansknorske ingeniøroffiseren Frantz Henrik Aubert, en av datidens store arkitekter. Aubert som hadde solid utdannelse fra København, har fått hovedæren for de mange empirebygningene på Karljohansvern: Soliditet, simpelhet, billighet og smagfullhet var jo i grunden de bestemmende hensyn i vor empirekunst. Og det er disse egenskaper som præger stilen paa Horten. Den har den ulastelige dannelse som klassicismen altid har naar den brukes av en dannet mand som har lært det han skal. Sitatet er hentet fra antikvar Anders Bugge. Etter hans mening hadde Aubert oppnådd å gi hospitalet et kjølig anstrøk som smaker av hygiene.

Rolighed, Orden og Renlighed

En kommisjon bestående av overlegen, en ingeniøroffiser og en sjøoffiser holdt strengt oppsyn med sykehuset og skulle månedlig rapportere om eventuelle misligheter. I 1850-årene da det var stor aktivitet ved verftet, ble en rekke uheldige forhold påpekt: Verftet brukte kjelleren til oppbevaring noe som skapte uheldig trækvind når portene ble åpnet og forstyrret den fornødne Rolighed, Orden og Renlighed. Oppvarming med steinkull førte til smuss og støy og gangkonene manglet tilfredsstillende ildsteder og kokeinnretninger for oppvask og tillaging av sykeomslag. Ved høyt belegg var senger og sengetøy mangelvare slik at syke måtte ligge på gulvet med utilstrækkelig Bedækning. Faktorer som vanskeliggjorde kontrollen og isolasjonen av de syke var flere. Pasienter kom seg over portene og skole og sparebank i badehuset førte til uønsket trafikk. Kommisjonen foreslo umiddelbar postering av vakter slik at ingen lister sig ud af eller ind i Sygehuset. Særskilte reglementer ble utformet både for syke, besøkende og for Gangkoner, Vaagekoner og Oppassere for å hindre smittespredning.

I løpet av årene ble sykehuset modernisert og fikk stor betydning, også for Horten by. Sykehuset var opprinnelig bygget for de ansatte på verftet og de som tilhørte flåten. Belegget vekslet sterkt mellom årstidene og de ulike anleggsfasene, men som ved de øvrige militærsykehusene var der i regelen altid () Plads nok for en og anden privat Syg som trængende til øieblikkelig Hjælp har maattet indlægges (Mantey 1926). Korpslegen i Horten hadde også tillegg i gasjen for tilsyn med private arbeidere ved værftet. Mange av disse bodde utenfor anlegget.

Da Karljohansvern ble bombet av de allierte i februar 1945, gikk det verst ut over verftsområdet med de store verksteds- og administrasjonsbygningene. Men også sykehuset ble truffet, og i dag ligger sykehustomten ved innkjøringen til stasjonen fremdeles ubebygd. Den er imidlertid tatt i bruk som parkeringsplass både for beboere og for de mange besøkende til Karljohansvernområdet og museene i magasinbygningene like ved. (kilder: Bugge 1919, Baggethun 1960, Hjelmeland 2000, Mantey 1926, Yvenes 1994)

Image "070901a_189_01.jpg" without description

Fasade mot parken og det åpne området mot sør. Foto RA arkiv.

1 Militærsykehuset i Horten avløste Det kombinerede Sykehus ved Fredriksvern i Stavern oppført i 1811–12. Dette var i sin tid landets største sykehus og en av de største trebygningene i Norge. Se for øvrig artikkel Militære Sykehus i Norge, Fortidsminneforeningens Årbok 2000, forf. Britt-Alise Hjelmeland

2 Sykehuset er ikke signert av Aubert, men har hans etterfølger Garbens påskrift om at bygget var ferdig og bragt under tak

Fant du det du lette etter?