Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Eksisterende vernestatus og reguleringsforhold

Et utvalg bygninger på Karljohansvern ble 18.10.2000 fredet ved forskrift iht. Kulturminneloven §22a jfr. §15 i forbindelse med utreding om salg. Før dette har en rekke bygninger vært administrativt fredet som verneverdige statlige bygninger og anlegg.1 Listen over verneverdige statlige bygninger ble opprinnelig publisert i Fortidsminneforeningens årbøker i 1933–1934 og sist revidert av Riksantikvaren i 1964. Utvelgelsen var i stor grad basert på alder (eldre enn 100 år) med den følge at en rekke verdifulle bygninger og anlegg fra 1800-tallet ble utelatt. På Karljohansvern omfattet listen 54 objekter inkludert fire brygger/kaier og kanalen mellom magasinene. En del av inventarene er i dag revet, herunder fortet Citadellet fra 1852. Kanalen over Bromsjordet og batteriene på Møringa, Hortenstangen og i Tivoli er blant objektene som ikke er medtatt i listen.

Karljohansvern Orlogsstasjon er inkludert i Landsverneplanen for Forsvaret som ble godkjent av FD i 2002 (bygninger og anlegg). Planen opererer med to verneklasser for inventarer samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Jfr. kap. 6.2 Vernekategorier. Utvalget i Landsverneplanen innebærer en justering med hensyn til inventarer som tidligere sto på listen over administrativt fredede bygninger. Bygninger som er revet er tatt ut av listen i tillegg til enkelte objekter som er sterkt endret, slik som 0805 Stjertebryggen. Listen er supplert med en del en del yngre bygninger i tillegg til et utvalg fortifikasjoner og anlegg som ikke tidligere var inventarført.

Følgende bygninger som sto på listen over administrativt fredede bygninger og/eller var medtatt i Landsverneplanen ble fredet i 2000 og deretter solgt: 0036 Administrasjonsbygningen, 0040 Garnisonsbrakken, 0041 Skole- og økonomibygning, 0047 og 0048 Sjefsbolig med bryggerhus. 0111 Verftsporten og bygningene på nordsiden av denne ( 0132, 0133 og 0134) ble også fredet, men disse er ikke solgt. I tillegg er to bygninger blitt solgt med bevaringsklausul etter at arbeidet med verneplaner ble igangsatt, nemlig 0042 Det røde hus og 0054 Solbakken. For to bygninger, 0142 og 0143 tidligere tømmerskur inne på Verftsområdet, opphevet Riksantikvaren vernet og ga tillatelse til rivning.

Image "070901a_41_01.jpg" without description
 

Image "070901a_42_01.jpg" without description

Krutthuset, interiør.

Verneklasse 1 omfatter inventarer som anses fredningsverdige, og som senere vil bli fredet etter kulturminneloven. Riksantikvaren skal, både før og etter at fredningen er gjennomført, godkjenne alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold. For inventarer i verneklasse 2 samt områder vil regulering være viktig for å sikre verneinteressene på lang sikt. For objekter i klasse 2 gjelder at Forsvarsbygg godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Stortingsmelding nr. 54 (1992–1993) om nasjonale festningsverk

Karljohansvern er i St.meld. nr. 54 (1992/ 93) Nasjonale festningsanlegg omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi. Meldingens hovedanliggende er å presentere de av festningsverkene som er forvaltet av Forsvaret, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av det formelle vern knyttet til de festningene meldingen omfatter. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om eieransvar for kulturminner og foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon. Stortingsmeldingen gir uttrykk for at fortsatt militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for en bevaring av de antikvariske verdiene. I den senere tid er premissene for dette noe endret på grunn av omorganisering av Forsvarets virksomhet. Karljohansvern står i en særstilling blant de Nasjonale Festningene, blant annet på grunn av stort innslag av sivil aktivitet og boligbygging inne på området. Det er derfor blitt åpnet for salg av eiendommer på deler av etablissementet.

Haag-konvensjonen av 1954

Norge har ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt. En liste over hvilke kulturminner som skal gi spesiell beskyttelse forelå i 1969. Den omfatter bl.a. åtte festningsanlegg, herunder Karljohansvern. De andre festingsverkene er Akershus, Bergenhus, Fredrikstad, Fredriksten, Kongsvinger, Kristiansten og Fredriksvern verft. Forsvarsdepartementet går i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk inn for at også Oscarsborg, Vardøhus og Hegra festninger blir vurdert for spesiell beskyttelse i henhold til Haag-konvensjonen.

Reguleringsmessige forhold

Området som omfatter tidligere Karljohansvern Orlogsstasjon er regulert for militære formål. I de senere år har deler av Karljohansvern gjennomgått betydelige endringer.

Forsvarsbygg, Divisjon Eiendomsutvikling (EU), har nylig igangsatt et arbeid med en ny helhetsplan. Likeledes har kommunen i 2003–2004 tatt initiativ til utarbeidelse av en ny kommunedelplan for området. I 2003 ble det gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold for Karljohansvern og de andre nasjonale festningene.

Image "070901a_43_01.jpg" without description

Fredet og rehabilitert: Tidligere bolig for overlege og regnskapsfører ved Marinens Sykehus, senere Administrasjonsbygningen (0036), ble for få år siden fredet og solgt til kontorformål. Etter dette er bygningen blitt innvendig rehablilitert. En stor del av interiørene er blitt tilbakeført, blant annet eldre panelvegger som har vært skjult av platekledning i en årrekke.

Fredskrutthus: Krutthuset på Mellomøya var med på listen over de administrativt fredete bygningene. Bygningen er svært godt bevart med høy grad av autentisitet: Her er svært lite forandret etter 1840 da huset det ble oppført. Av detaljer kan nevnes kobberbelagt ytterdør, jernluker, sinkbelagte skodder og eldre lynavledere (0423). Interiørbilde neste side.

Fant du det du lette etter?