Eksisterende og revne (*) bygninger
Komandantboligen, Lille kruttårn og Sprøytehus og stall. Ut fra arkivmaterialets opplysninger, er det sannsynlig at bygningene har stått med sin gråsteinsmur uten puss, frem til de Biellardt ble kommandant. Da sprøytehus og stall blir forlenget, og det bygges nytt sprøytehus, blir den nye og det nye sprøytehus stall pusset og kalket for at de skal ta seg bedre ut. Det samme skjedde med arsenal og lavetthus da de ble bygget sammen. Riksarkivet: KHB m 5–13e. 1772.
Gamle barakke, Slaveriet. Denne bygning har også opprinnelig stått upusset. Den ble sannsynlig vis pusset og kalket på 3 sider samtidig med stall- og fehus samt Arsenalet. Riksarkivet: KHB m 5–13c. 1772.
Nye barakke. Oppført i blank mur på gråsteinssokkel/kjellermur. Har aldri vært pusset eller kalket. Riksarkivet: KHB m 5–13f. 1772.
Arsenalet før påbygging av lavetthuset. Sto opprinnelig upusset, ble sannsynligvis pusset og kalket ved tilbygningen av lavetthuset. Riksarkivet: KBK XVIII 36 d, 1750-årene.
Artilleri- og Fortifikations smedien, Ravelins Vakten (Ytre vakt), Beholdningdhuset (*), Tørkehuset (*), Kul Huset (*), Brand Vagten (*). Artilleri- og fortifikasjonssmien samt Ytre vakt har opprinnelig også stått med upussete gråsteinsmure. Riksarkivet: KHB m 5–13d. 1772.
Voll-lavetthus (*) Riksarkivet: AB 21. 1766.
Kullhus (*). Trekull til smiene ble oppbevart i egen bygning, det var viktig å holde kullet tørt. Riksarkivet: AB 28. 1766.
Artilleriarbeidshuset (*). Riksarkivet: KBK XVIII 36k. 1750-årene.
Artilleri- og fortifikationssmedien, nå fremstillt som pusset og med små endringer i planen. Riksarkivet: KBK XVIII 36m. 1750-årene.
Håndverkshus (*). Denne tegning som er betegnet som håndverkshus, er lik den foregående til Artilleriarbeidshuset. Tegningen er antagelig et forslag til hvordan arbeidshuset skulle se ut. Riksarkivet: KG I 296. 1750-årene.
Feltartillerihus (*). Oppført i den dekkete vei, ble revet etter 1823. Riksarkivet: GKK 16. 1809.
Artillerimateriellhus (*). Riksarkivet: AB 26. 1766.