Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Forvaltning

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) ved festningsforvalteren har det lokale forvaltningsansvaret for Kongsvinger befestninger.

I 1974 ble det inngått en vedlikeholdsavtale mellom Forsvaret, Kongsvinger kommune og Statens Skoger som sammen sikrer et godt vedlikehold av alle grøntarealene og miljøet rundt festningen. I 1971 ble et område rundt festningen, med skansene Prins Fredrik, Norske løve og Se til høyre, samt Tråstad skanse fredet.

Forsvarsbyggs kulturminneforvaltning

Forsvarsbygg er Forsvarsdepartementets (FD) eiendomsforvalter og tjenesteleverandør innen EBA i Forsvaret. Tjenesten baseres på FDs vedtekter for Forsvarsbygg, hvor ansvaret for kulturminner er anført som en av oppgavene. Forsvarsbygg har etablert et eget kompetansesenter som skal ivareta forvaltningen av Forsvarets kulturminner. Dette er plassert i NFV og utfører rådgivning og kvalitetssikring og er kontaktledd overfor Riksantikvaren.

Image "070898a_20_01.jpg" without description

Kong Haakon VII besøker Kongsvinger festning i anledning av byens kjøpstadsjubileum i 1929. Fotografiet er tatt utenfor Slaveriets nordside. Foto i privateie.

Festningens sivile bruk, turistbesøk og jubileer

Gjennom årene har festningen vært brukt i mange sivile sammenhenger, men med kommandantens tillatelse, og i henhold til retningslinjene for utlån av statens etablissementer. Den sivile bruken har gjennom årene omfattet samlinger for sportsutøvere, organisasjoner som Norsk Folkehjelp og historielag har hatt sine treff på festningen, og den har også vært brukt ved bryllupstilstelninger, gudstjenester, konserter, utdeling av æresbevisninger m.m.

Danske og svenske konger og prinser har besøkt festningen og ofte overnattet der. En viss turisttrafikk var det nok mens artilleriets befalsskole holdt til der, men etter at de flyttet ut i 1959 begynte den så smått å ta seg opp. Først på 1960- tallet ble det gjort forsøk på å etablere en mer organisert turisme. Dette ga ikke store resultater, men på slutten av tiåret regnet man likevel med at ca. 20 000 turister hadde besøkt festningen hvert år. På 1970-tallet ble det iverksatt flere tiltak for å gjøre festningen mer turistvennlig, og ved slutten av tiåret var man kommet opp i ca. 30 000 besøkende i året. Man hadde med vekslende hell forsøkt seg med en guidetjeneste, men først de senere år er denne blitt et mer permanent innslag i turistbildet. Kongsvingers 75-års jubileum som kjøpstad ble i 1929 feiret på behørig vis. Da avla kong Haakon besøk i byen og på festningen. Den sivile bruk var i gang, idet en speiderleir på festningen fikk besøk av kong Haakon. I 1931 fikk man ideen til å feire festningens 250 års jubileum. Det ble foreslått at datoen for Christian Vs approbasjon i 1681 måtte være jubileumsdatoen, men kommanderende general bestemte at jubileet måtte ta utgangspunkt i den dato den første kommandant overtok festningen, dvs. 21. oktober 1682. Feiringen foregikk med besøk av kong Haakon, parade, kanonsalutt og lunsj på festningen for særlig innbudte. I byen var det festgudstjeneste og skolestyret hadde innvilget fridag for folkeskolens elever. Det ble avholdt borgermiddag og NRK dekket begivenheten.

Festningens 300-års jubileum i 1982 ble feiret på lignende vis, denne gang med besøk av kong Olav V som da også innviet det nyetablerte Festningsmuseum og Grenselosutstilling i Provianthuset. Feiringen skjedde i regi av HV med sjefen for HVdistrik 04, som den ansvarlige. Det var parade med representanter fra HM Kongens Garde, IØ 1, Befalsskolen for kavaleriet, Befalsskolen for Feltartilleriet, faner fra Krigsskolen, Jegerkorpset infanteriregiment 10, Telemark Infanteriregiment nr. 3, Akershus- Møre- Fjordane- infanteriregimenter m.fl. Deretter var det høymesse i kirken og avduking av en minneplate på Arsenalets vegg samt innvielse av museet i Provianthuset. Festningsbesøket ble avsluttet med lunsj i kommandantboligen.

Vardåsen – Vardefortet, sivilt bruk, turisme

Med unntak av Luftforsvaret, som i 1946 opprettet en radiopeilestasjon på toppen av Vardåsen, ble anleggene liggende ubenyttet i en årrekke. Omkring 1950 beskrives anleggene som forfalne og råtne; alt metall var rustent, alt som kunne stjeles var borte og alle ruter i bygningene var knust. Opprettelsen av en radarstasjon på Gullbekkåsen, operativ fra 1955, og fra 1962 også radarkontrollørskole, medførte såpass aktivitet at Gullbekkfortet med tilhørende bygninger fikk ligge i fred. På 1990-tallet ble Gullbekkfortet kraftig opprustet. I 2002 overtok Statsbygg bygningsmassen for i 2003 å ombygge den til fengsel, mens det gjenværende radaranlegg og personale ble omorganisert fra Luftkontrollinspektoratet til FLO/LUFT/Mågerø.

Vardefortet ligger i dag som et anlegg fra en svunnen tid, som (med unntak av tunnelene med barakkene) er åpent for publikum. Barakkene er i dårlig stand pga. fukt og råte. En del løpende vedlikehold og istandsettelser er gjort, slik at fortet kan bestå. Området, bortsett fra fengslet og Gullbekkfortet, er åpnet for publikum. Det gjelder også hele det arealet som utgjorde Vardeåsen befestninger, der det er turstier forbi blokkhusene og de stedene hvor barakkene lå.

Image "070898a_21_01.jpg" without description

Vardefortet: Inngang til søndre tunnelanlegg.

Image "070898a_21_02.jpg" without description

Vardefortet: Utsikt fra skyttergravens brystvern mot Vingersjøen.

Fant du det du lette etter?