Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Forvaltningen av andre verneområder

Stort sett alle bygninger og anlegg som foreslåes vernet i landsverneplanen, er omgitt av et areal som inngår som del av vernet. Et verneområde er for eksempel arealene rundt de vernede bygningene på Maukstadmoen eller de nasjonale festningsverkene. Hvert enkelt objekt – bygninger, fortifikasjoner eller andre anlegg – som skal vedlikeholdes er spesifisert og registrert i FIS/EBA. Det vil imidlertid også være behov for skjøtsel av arealene. Typen skjøtsel vil variere etter kulturmiljøets art. For de viktigste kulturmiljøene må det utarbeides en egen skjøtselsplan. Nedenfor nevnes noen momenter å ta med i vurderingen.

Et hovedprinsipp for skjøtselen er at kulturmiljøet skal beholde og eventuelt få tydeliggjort sin militære karakter. Dette innebærer at det må utvises stor tilbakeholdenhet overfor det naturlige menneskelige behov for å «pynte» sine omgivelser. Det er en militær tradisjon å «pynte» med eldre kanoner for eksempel for å markere inngangspartier, men også dette bør gjøres i begrenset omfang og bare for markering av spesielt viktige punkter. På festningene viser ønsket om å pynte seg ofte i anlegg av blomsterbed og utsetting blomster i krukker. Den nøkterne militære karakteren bevares imidlertid bedre om bygningene får stå direkte på gress, brostein eller grus uten å være kantet av blomsterbed.

Image "80476_146_01_a.jpg" without description

Fredriksten festning

Foto: FKP

Trær har det i mange tilfelle vært lite av mens festningene var i funksjon som aktive forsvarsverk. Terrenget skulle være åpent slik at man hadde full kontroll over hvem som nærmet seg festningen. Men det finnes eksempler på at det har vært plantet trær systematisk på festningene i eldre tid. Dels utgjorde trærne en vedreserve på festningen og dels fungerte de som vern mot brennende skyts.

På 1800-tallet endret mange av de gamle festningene karakter og ble bygget ut mer som administrative sentere. I den anledning ble det ofte plantet alleer og andre trær. Denne perioden i områdets utvikling må også ivaretas. Enkelte festninger fremstår imidlertid i dag som ganske overgrodde med tilfeldig kratt og selvsådde trær. Trær som er bevisst plantet på et tidspunkt bør stort sett bevares og eventuelt fornyes dersom de går ut. Mer tilfeldige trær kan ofte med fordel fjernes, men dette kan være kontroversielt i lokalmiljøet.

Militærleirene fra 1800-tallet og fremover har ofte klare treplantingsplaner for eksempel rader med bjerketrær som bør opprettholdes. Et helt spesielt anlegg er Vatneleiren i Rogaland der tyskerne plantet en rekke fremmede treslag. Disse bidrar til leirens særpreg i dag.

Festninger og senere militærleire har i stor grad hatt grusbelegg på veier og plasser. Enkelte steder finnes også rester av kuppelstein eller grovt tilhugget stein. Det er først i de senere årene vi finner en utbredt bruk av brostein uten at dette er noen historisk tradisjon. I den videre skjøtselen av verneområdene er det ønskelig å bevare grus der det er mulig og finne frem til eldre former for steinbelegg som føyer seg mykere inn i miljøet på festningene. Det er mulig Forsvaret må drive utviklingsarbeid innenfor dette feltet for å finne frem til brukbar stein.

Utendørs belysning er et problem på festningene. Vårt behov for lys har økt sterkt de siste årene og det finnes mye utilfredsstillende utendørs lysarmatur i handelen. Stort sett blir det spørsmål om å velge en blant flere utilfredsstillende løsninger. Armaturen bør gjøre lite av seg. Ofte kan det være en fordel om lykten kan henge på en bygning. Antallet stolper bør være så lavt som mulig. For øvrig bør behovet for lys vurderes nøye i forhold til festningene som kulturminner.

Flombelysning av festninger og for så vidt også andre bygninger og anlegg har ingen historisk tradisjon og Riksantikvaren er derfor i utgangspunktet negativ til flombelysning. Effekten om natten kan virke kunstig og teatral, og ikke sjelden fremstår festningen som overbelyst. Om dagen kan flombelysningsarmaturen være meget skjemmende. Uteromsmøbler som benker, skilt, papirkurver eller søppelkasser med mer kan vanskelig gjøre skade på kulturminnene, men uheldige valg og plassering kan virke forsimplende eller forstyrrende. Nye elementer som settes inn i et verneom-råde må ha kvalitet tilsvarende de kulturminnene som finnes der.

I pleien av verneområdene må det taes hensyn til en rekke detaljer som i seg selv kan synes små. Det er imidlertid summen av alle detaljene som avgjør hvordan verneområdene skal fremstå som helhet.

Fant du det du lette etter?