Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Kirkeloft og våpenhus

De første «militærbygg» utenom festningene kan med en viss rett sies å ha vært kirkene. I et skriv fra 2. Akershusiske regiment i 1723 blir det hevdet at: «det fra Arilds Tiid haver voren en veedtagen Skik at paa Kirke-Lofterne Afdelinger til Telte eller Waabenhuser er bleven optat og endu findes» .

Image "80476_72_02_a.jpg" without description

Stinn brakke! Soldater samlet på «brakka», et av mannskapsrommene i de nye store forlegninging-ene som ble bygget på Gardermoen og på Trandum i tidsrommet 1915–20 (se også bildet av Trandum).

Foto: Odd Myre, 1932

Det er usikkert hvor langt tilbake ordningen med kirkelige depoter har vært praktisert – alderen på skikken som er angitt i sitatet er noe løst fundert. Den norske bondehæren, skapt av danske konger og stattholdere, begynte først å ta sin form på slutten av 1600-tallet. Da hadde de temmelig uvillige norske soldatene over en tid gjennomgått regelmessige samlinger og blitt oppøvd i våpenbruk og krigsteknikk. Utskrivningsreglene var også blitt skjerpet: fra at fire fullgårder skulle stille en soldat – det samme som i den gamle leidangen – var tallet redusert til tre i 1644, og fra 1666 var det kun to fullgårder som sammen hadde ansvaret for å stille en mann i kongens tjeneste. Slik kunne Gyldenløve klare å stille en styrke på 9299 mann og 6000 i reserve til feiden i 1675 (Den skånske krig 1675–79). På denne tiden ble det årlig født ca. 7000 guttebarn i året i Norge hvorav knapt 4000 nådde voksen alder.

Tallene gir en pekepinn om militærvesenets byrder i et tungdrevent og fattig land som Norge. Omfanget av utstyr økte i takt med tallet på soldater. Ved århundreskiftet (1700) gikk man over til personlig utskrevet verneplikt i tillegg til å ha en stab av vervede soldater. Bondeoppbudet på 1600-tallet hadde selv hatt ansvaret for å medbringe utstyr, men urolige tider og regelmessige øvingssamlinger gjorde at det nå ble praktisk å samle det som ikke var personlige effekter. Tidlig på 1700-tallet, under den store nordiske krig, ble de første teltene innført fra utlandet. Disse måtte også oppbevares i kirkene. Mange var allerede i bruk som militærdepoter, men i 1705 forlangte danskekongen at der skulle innsendes oppgaver over hvilke kirkelige lokaliteter som best kunne dekke det nye magasineringsbehovet.

Fant du det du lette etter?