Forståelsen for egne velferdstilbud i Hæren var lenge begrenset, ikke minst for soldatene. Marketenterier, små sivile telt og utsalgsboder – senere også egne hus – betød nok mye for trivselen. Flere av de eldste ekserserplassene ble ryddet uten vederlag av bøndene. Militærvirksomhet ble sett på som en inntektskilde der befolkningen rundt kunne drive utsalg og få avsetning for gårdsproduksjon. Omlandets «vare- og service-tilbud» kunne likeledes være avgjørende for plasseringen av en ekserserplass. Et eksempel på det er anleggingen av Setermoen til Bardu så sent som i 1898. Rundt 1780 ble plassene regulert med leie og fastlegging av grunnneiernes rettigheter. Hundre år senere ble salgssrettighetene innløst, men en rekke sivile inngikk egne avtaler om å holde kafeer og utsalgsboder. Andre etablerte seg utenfor leirgjerdene. På fritiden var dette populære mål. Kaffe, vafler og sviskegrøt var godbitene og prisene ble tilpasset dagpengeutbetalinger. Mange offiser så likevel på marketenteriene som en plage som en helst ville holde borte fra ekserserplassene.
