De fleste kystfort var i flere tiår avsperret for allmenn ferdsel. Områdene har vært brukt til øvelsesvirksomhet i begrensete perioder i året, men har ut over dette ikke vært utsatt for større terrenginngrep. Resultatet er at de store kystfortene gjerne har et rikt plante- og dyreliv med store naturkvaliteter.
Nede i kanonbrønnen på Møvik fort. Foto: NIKU.
Like ved reservekommandoplassen på Møvik fort er det risset inn en kompassrose i fjellet. Strategiske steder har som regel mange historiske lag. Foto: NIKU.
Kystlinjen i Sør-Norge har de siste tiårene vært under sterkt press for utbygging. Forsvarets områder representerer grønne, til dels urørte, lunger langs en kyst preget av sterk fortetting og privatisering. Ved nedleggelse av kystfortene er det derfor kommet ønsker fra kommuner, fylkeskommuner og andre statlige etater om at områdene åpnes for allmenn ferdsel og beholdes som friluftsområder. Flere eiendommer er forvaltningsoverført til Direktorat for naturforvaltning, noen er overtatt av kommuner, mens Forsvaret opprettholder eierforholdet til en rekke etablissement, ofte med utstrakt sambruk mellom militære og sivile aktører.
Målet må være å bevare og legge til rette for opplevelse av områdenes kulturhistoriske verdier, samtidig som naturkvalitetene ikke blir truet. Det er derfor nødvendig å lage retningslinjer for ferdsel og vise varsomhet i bruk av skilter og annen tilrettelegging i form av veier, benker og lignende.
Vara-batteriets kommandoplass lå opprinnelig på Flekkerøy. Denne er i etterkrigstiden bygget om og var lenge i militær bruk. Reservekommandoplassen ligger inne på selve fortsområdet.