Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bilder til historisk oversikt

Image "page-40-1.jpg" without description

Første etappe. Første prioritet under anlegget av Oscarsborg var å få kontroll med havnen. Derfor var 0002 Havnefortet det første stridsanlegget som ble oppført, så tidlig som i 1847. Som 0001 Hovedfortet er det oppført etter det montalembertske system, med kasematterte bombekanoner bak loddrette bruddstensvegger (rotunden var rett nok åpen på dette tidspunkt). Fortet vakte oppmerksomhet og forventninger, ikke minst i pressen. I «Skilling-Magazin til Utbredelse af almennyttige Kundskaber» ble dette xylografiet trykket i 1858. Reprofoto: Forsvarsmuseet.

Image "page-41-1.jpg" without description

De første batteriene. Kartet er påtegnet 1836 og har sannsynligvis vært vedlagt rapporten til «Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen». Vifinner avmerket med «a», «b» og «c» de tre batteriene som ble anlagt ved Drøbaksundet i 1814, hhv. på «Søndre Kaholm», «Huusvigtangen» og «Næstangen». Ansvarlig for anleggelsen av disse var daværende secondløytnant B.N. Garben, som senere skulle bli sjeffor Ingeniørbrigaden og en av hovedmennene bak Oscarsborg festning. Reprofoto: Forsvarsmuseet.

Image "page-42-1.jpg" without description

Barbaras tårn. Oscarsborg viderefører det preg av rasjonalistisk nyttetenkning som til alle tider har preget militærarkitekturen. Allikevel finner vi enkelte påkostede detaljer, formgitt av den sivilt utdannede arkitekten Wilhelm von Hanno. Her hans trappetårn slik det var gjengitt i Skilling-Magazin. Tårnet raget en etasje opp over Kjernen og hadde skikkelse av et barbaratårn, artilleriets århundregamle symbol. Den hellige Barbara (d. ca. 300), artilleriets skytshelgen, ble ifølge legenden holdt innesperret i et tårn fordi faren, hedningen Dioscuros, ville beskytte hennes skjønnhet. Hun ble omvendt til kristendommen og lot bryte ut et tredje vindu i tårnet som symbol på treenigheten. Dafarenfikk kjennskap til symbolikken ville han drepe henne, men ble selv slått død til jorden av et lyn. Etter dette har Barbara vært artilleriets skytshelgen. Hennes hovedattributt er tårnet, som i billedfremstillinger gjerne har sirkulær grunnplan og tre vinduer. Tårnet på Oscarsborg hadde som vi ser også disse tre vinduene, samt et sirkelrundt vindu som må tolkes som et gudseller evighetssymbol. Tårnet måtte avkortes med en etasje i 1890 fordi siktemidlenes utvikling hadde gjort det til et for godt siktemålfor en angriper. Reprofoto: Forsvarsmuseet.

Image "page-43-1.jpg" without description

Bombekanon i stilling. Bombekanon oppstilt i kasematt på Oscarsborg. OmkrinQ 1820 bevynte bombekanonenes æra. Dette var skyts med orovt kaliber og kort løp som kunne skyte hule, kruttfylte kuler, såkalte bomber. Disse utoiorde en alvorlig trussel mot åpne bastionære festninger.Det montalembertske system, som Oscarsborg er representant for skulle etterhvert vinne terrenv som defensivt mottrekk. Men med utviklingen av baklademekanismen og riflede kanonløp var bombekanonene passé det same var montalembertske festninver. Dermed måtte festningen opporaderes. Reprofoto: Forsvarsmuseet.

Image "page-45-1.jpg" without description

Nye trusler, Nye Mottrekk. På dette bildet fra 1887 ser vi 1001 Hovedbatteriet i ferd med å etableres til venstre, til høyre pågår arbeidet med å forblende enveloppen. Tredve år tidligere utgjorde enveloppen med sine kraftige bruddstensmurer frontlinjeforsvaret, samtidig som dens bombekanoner var en reell trussel mot en angriper. Det sier sitt om artilleriutviklingen at batteriets kanoner nå var utdatert og at dets murer måtte beskyttes av en massiv sandvoll. FMUs arkiv.

Image "page-45-2.jpg" without description

Skytesektorer. Som et første mottrekk til de nye trusler ble det etablert to nye batterier på Søndre Kaholmen i 1870-årene; 1002 Østre batteri og 1003 Søndre batteri. Sistnevnte ble oppsatt med ombygde bombekanoner mens det i førstnevnte ble montert nye riflede forladekanoner fra Armstrong-fabrikken i Storbritannia. Dette var panserbrytende skyts med stor rekkevidde. Av kartet fremgår skytesektorene for disse batteriene, som kom til å erstatte Østre og Vestre strandbatterier. FMUs arkiv.

Image "page-47-1.jpg" without description

«Knyttneven i Oslofjorden». Ved ferdigstillelsen av 1001 Hovedbatteriet i 1893 var Oscarsborg igjen blitt istand til å yte adekvat motstand. Det var antagelig i denne perioden at borgen fikk tilnavnet «knyttneven i Oslofjorden». Her ser vi en av de store bakladekanonene under øvelsesskyting omkring århundreskiftet. FMUs arkiv.

Image "page-47-2.jpg" without description

Husvik Opplagshavn. På Husvikholmen ble det i 1898 etablert en opplagshavn for marinefartøyer. Havnen skulle drifte to monitorer (pansrede krigsskip med lavt fribord og dreibare kanontårn) som inngikk i Oscarsborgs forsvar. Ordningen ble funnet tungvint og kostbar og ble avviklet i 1904. Holmen er idag landfast og ute av Forsvarets eie, og intet er tilbake som minner om havnens eksistens. Kartet er et utkast til planene for havneanlegget. FMUs arkiv.

Image "page-48-1.jpg" without description

Hvis fienden kom om natten. Skulle man vite hvilken mine i det kontrollerbare minefeltet som et fiendtlig skip befant seg over, måtte det kunne posisjonsbestemmes uansett tid på døgnet. Dette var hovedårsaken til etableringen av lyskasteranlegg flere steder under Oscarsborg på 1890-tallet, men lyskasterne var også effektive som sperrelys. De ble normalt oppbevart i skur eller grotter utsprengt i fjell, men kunne kjøres frem i posisjon på en skinnegang. Strøm kom fra kullfyrte kraftverk som ennå eksisterer: på Nesset (062804 0007), på Husvik (021504 0008) og i Kroketønna i Drøbak sentrum. Sistnevnte, som ikke er i Forsvarets eie, er den best bevarte. Bildet viser en 90-cm lyskaster under en øvelse på Oscarsborg i 1904. De nattlige lysøvelsene med «fiendtlige» skip var spektakulære begivenheter som tiltrakk store skarer av skuelystne bl.a. fra Christiania. KAMs arkiv.

Image "page-48-2.jpg" without description

Svelvik befestninger. Et annet anlegg som idag er fullstendig forsvunnet, er Svelvik befestninger, som omfattet et kontrollerbart minefelt samt to bestrykningsbatterier. Befestningene ble etablert for å hindre fremrykning mot hovedstaden over Drammen. De ble underlagt Oscarsborg, som etter dette ble hetende «Oscarsborg med Svelvik befestninger». Her vises en av kanonstandene til 15 cmbatteriet, som var oppsatt med tre 15 cm Krupp skipskanoner frem til 1930-tallet. Riksarkivet.

Image "page-52-1.jpg" without description

Hlgh-tech, 1914.11914 ble det oppført en hovedkommandoplass for Oscarsborg på Håøya, med telefonsentral. Herfra hadde man, som vi ser av denne plansjen fra 1915, kontakt med alle Oscarsborgs batterier og signalstasjoner. På denne måten var det mulig å effektivt formidle observasjoner og evt. gi beskjed om skjerpet beredskap. Riksarkivet.

Image "page-53-1.jpg" without description

Zeppeliner-trusselen. Under 1. verdenskrig gjorde lufttrusselen segfor første gang gjeldende, om ikke i særlig omfattende målestokk. Flyene var ennå ikke utviklet til reelle kampmidler, men luftskipene, eller zeppelinerne, hadde stor lastekapasitet og kunne slippe bomber over strategiske mål. Som mottrekk ble det oppsatt såkalte antiballonkanoner flere steder. Innenfor Oscarsborgs område var to viktige batterier oppsatt på toppen av Håøya og på Verpenåsen. Sistnevnte skulle beskytte Nitroglycerinkompagniets og Norsk Svovlsyrefabriks anlegg mot luftangrep. En brann i svovelsyrefabrikken ville nærmest vært ensbetydende med kjemisk krigføring. På Håøya lå festningens hovedkommandoplass og telefonsentral foruten viktige batterier, og det ble derfor også her etablert et batteri bestående av tofranske 7,5 cm «antiballonkanoner». Da zeppelinerne utover på 1920-tallet ble avløst av mye hurtigere fly, var de sakte manøvrerbare kanonenes tidforbi. Kartet viser kanonposten på toppen av Håøva. Remofoto: Riksarkivet.Håøya. Reprofoto: Riksarkivet.

Image "page-54-1.jpg" without description

Nedre toppbatteri. Mellomkrigstiden var preget av sterke antimilitaristiske strømninger og troen på varigfred. Dette slo ut i redusert aktivitet i det norske Forsvaret. Ved etableringen av Ytre Oslofjord befestning mistet Oscarsborg en del av sin betydning, og endel eldre og utidsmessige batterier ble utfaset eller tatt ut av krigsstrukturen. Det siste gjaldt bl.a. 1033 Nedre toppbatteri, som her ses under en øvelsesskyting omkring århundreskiftet. FMUs arkiv.

Image "page-56-1.jpg" without description

Tysk bombing. Verf rfef tyske overfallet på Norge natten til 9. april 1940 skrev Oscarsborg seg inn i nasjonens historie. Ved å ta kampen opp med den tyske eskadren ble det skapt en forsinkelse som gjorde det muligfor kongefamilien, stortinget og regjeringen åflykte. Bildene av den brennende og synkende krysseren Bliicher iferd med å synke ved Askholmene nord for Oscarsborg er velkjent, men også festningen fikk unngjelde. Om morgenen dagen etter ble den tatt under ild av tyskefly, og en rekke bygninger ble satt i brann - noe dette bildet, tatt fra Håøya, gir tydelig inntrykk av. FMUs arkiv.

Image "page-57-1.jpg" without description

Nye LV-stillinger. I etterkrigstiden hadde lufttrusselen en helt annen dimension enn i mellomkrigstiden, og det ble iverksatt en omfattende LV-utbygging over hele landet. Her et lag under en repetisjonsøvelse på 1950-tallet, muligens på Kopås der det ble etablert en.serie luftvernstillinger. FMUs arkiv.

Image "page-59-1.jpg" without description

En æra er til ende. 28. juni 2002 ble Oscarsborgs festnings kommandantskap og Kystartilleriets befalsskole nedlagt ved en høytidelig seremoni. Her rulles BSKAs fane sammen for siste gang. Nedleggelsen har vakt sterke reaksjoner både i og utenfor Forsvaret. Foto: Christer S. Johnsen, Forsvarets Forum.

Fant du det du lette etter?