Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Bakgrunn

Oscarsborg festning ble anlagt for å møte behovet for en bedre sikring av innseilingen til Christiania. Som festningsverk knytter den an til to sentrale begivenheter i nasjonens nyere historie; unionsoppløsningen i 1905 og den tyske invasjonen natten til 9. april 1940. Hovedfortet med tilliggende batterier, på Kaholmene midt i Drøbaksundet, utgjør dessuten en tidlig, betydelig og velbevart manifestasjon av historismen i norsk arkitektur. Både i kraft av sin historie og sine arkitektoniske kvaliteter rangerer festningen som et av landets sterkeste kulturmiljøer.

Foruten Kaholmene omfatter anlegget også flere utenverker (Håøya, Bergholmen og landsidene) samt rester av sikteog målesystemer spredt over et større område. Med «Oscarsborg» siktes det i det følgende derfor (med mindre annet særskilt fremgår) til de etablissementer som historisk har inngått i den funksjonelle sammenhengen Oscarsborg befestninger/festning, og som fortsatt er i Forsvarets eie. Ønsket om å bevare denne sammenhengen for ettertiden kommer bl.a. til uttrykk i stortingsmeldingen om nasjonale festningsverk (St meld nr 54 1992–93; jfr. 1.1.1).

Nasjonale festningsverk

I pakt med den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, fremla Forsvarsdepartementet i 1993 stortingsmeldingen «Nasjonale festningsverk» (nr. 54, 1992–93). Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, Oscarsborg innbefattet. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av.

I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, bl.a. at det må utarbeides forvaltningsplaner.

Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Her heter det (kap. 8.2 Kulturminner) at «Forsvaret skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for Forsvarets primærproduksjon, søke å utnytte kulturminner til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring.»

I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg (fastsatt av departementet 21.12.2001) heter det i kap. 2 («Hovedoppgaver», litra e) at Forsvarsbygg skal «ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA».

Image "page-17-1.jpg" without description

Nasjonsbygging. Oscarsborg vakte stor oppmerksomhet de første år, og forestillingen om at Norge hadde fått Europas sterkeste festning næret nasjonalfølelsen. I dette samtidige xylografiet ser vi festningen trone majestetisk på holmen (vesentlig større enn i virkeligheten), samtidig som et dampskip – et symbol for den nye tid – fosser frem i forgrunnen. Bildet forteller om den pågående nasjonsbygging: En festning som vernet om den nasjonale (unionelle) suverenitet, og dampskip som bidro til å binde landet sammen. Forsvarsmuseets arkiv.

Landsverneplanen for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene

I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. En av hovedoppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenkling av kassasjonsprosessen i forbindelse med den omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. En landsverneplan som systematisk oppregnet de mest verneverdige objektene innenfor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder en samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til vernekategorisering.

For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det i 1995 som et pilotprosjekt utarbeidet en verneplan for Bergenhus festning. Verneplan for Akershus festning, som forelå i 1998, kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Planen ble utarbeidet av Forsvarsbygg i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Verneplanen gir den første samlede oversikten over verneverdiene på Akershus festning og er et pionérarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av selve festningsanlegget. Verneplanen for Vardøhus festning forelå i 2003 og senere har de tre eks-tyske fortene Møvik, Austrått og Trondenes, Karljohansvern orlogsstasjon, Fredriksvern verft samt Kongsvinger, Fredriksten, Fredrikstad, Hegra, Kristiansten festninger og De verdalske befestninger alle fått sine verneplaner.

Forsvarets miljøvernarbeid

I Forsvarets handlingsplan for miljøvern utgitt i november 2002 står det som hovedmål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, skal tas være på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker.

Fant du det du lette etter?