Generelt er antikvariske myndigheter tilbakeholdne med å anbefale rekonstruksjoner eller restaurering som krever store endringer. Slike inngrep kan ofte tendere mot historieforfalskning ved at de synes å beskrive et annet historisk forløp enn det som faktisk fant sted. Videre finnes det flere internasjonale avtaler som Norge har ratifisert og dermed er forpliktet av. Spesielt viktig er det såkalte Venezia-charteret, der det bl.a. heter (artikkel 9) at hvis man ved restaurering av et historisk minnesmerke går utover istandsettelse av det som foreligger, må tilføyelsene skille seg fra den arkitektoniske komposisjonen og ha en nåtidig karakter.1
Til tross for dette har antikvariske myndigheter ved flere anledninger akseptert rekonstruksjoner på Vardøhus, det gjelder bl.a. de to ytre portene (0954 Kongeporten og 0955 Dronningporten) som er tilnærmede kopier etter historiske forlegg. Dette er strengt tatt ikke i pakt med Venezia-charteret, men man la vekt på at det forelå gode fotografier som dokumenterte de opprinnelige portene, på at portene hadde en betydelig miljøskapende og historieformidlende effekt, på at bruken av moderne sagskur, skruer og beslag gjør at man ikke forledes til å tro at det dreier seg om originaler, og fremforalt på at det dreier seg om fullt reversible inngrep (portene tas ned hver høst og lagres innendørs om vinteren).
I praktisk bygningsforvaltning har det generelt vist seg vanskelig å følge Venezia-charteret fullt ut, og i løpet av de 40 årene som har gått er synet på hva som er ønskelig og akseptabelt endret seg. I dag praktiseres flere restaureringsprinsipper, med stor grad av individuell vurdering fra sak til sak, basert på objektets egenart. Det er en høy bevissthet om bruk av tradisjonelle materialer og metoder og sk. «prosessuell autentisitet». «Bærekraftprinsippet» er kommet inn som en naturlig del av antikvarisk bygningsforvaltning. Likeledes oppfattes det som en verdi i seg selv å opprettholde kunnskapen om eldre byggemetoder og materialbruk.
Selv om det stengt tatt strider mot Venezia-charteret har det utviklet seg en viss aksept for å akseptere korrekte rekonstruksjoner/ gjenoppbygginger, såfremt det finnes god dokumentasjon og det er særlige grunner for å gjøre det. Grunnene kan være av teknisk art og/eller at rekonstruksjonen bidrar til å tydeliggjøre kulturminnet eller kulturmiljøet. Økonomiske og bruksmessige motiver vil kunne virke som forsterkende argumenter.
1 ARTICLE 9. The process of restoration is a highly specialized operation. Its aim is to preserve and reveal the aesthetic and historic value of the monument and is based on respect for original material and authentic documents. It must stop at the point where conjecture begins, and in this case moreover any extra work which is indispensable must be distinct from the architectural composition and must bear a contemporary stamp. The restoration in any case must be preceded and followed by an archaeological and historical study of the monument (ICOMOS 1965)
1 ARTICLE 9. The process of restoration is a highly specialized operation. Its aim is to preserve and reveal the aesthetic and historic value of the monument and is based on respect for original material and authentic documents. It must stop at the point where conjecture begins, and in this case moreover any extra work which is indispensable must be distinct from the architectural composition and must bear a contemporary stamp. The restoration in any case must be preceded and followed by an archaeological and historical study of the monument (ICOMOS 1965)