Verneområdet
Innenfor verneområdet må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan endre områdets, bygningsmiljøets, forsvarsverkenes eller øvrige kulturminners art og karakter. Som eksempler på slike tiltak kan nevnes: Oppføring av anlegg og andre faste innretninger, ny bebyggelse, tilbygg, ombygging, påbygging, nye åpninger i tak og vegger på eksisterende bygninger, rivning, terrengarbeider, endringer av hageanlegg, veier og plasser. Listen er ikke uttømmende. Kulturminnemyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for tiltak som ikke forringer kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier når dette er nødvendig av funksjonelle eller tekniske hensyn.
Kulturminnemyndighetene kan tillate tilbakeføring av bygninger, anlegg eller andre elementer innenfor verneområdet til en opprinnelig eller tidligere tilstand, såfremt dette kan gjøres på grunnlag av dokumentert kunnskap.
Innenfor verneområdet må det heller ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forringe områdets verdi for biologisk mangfold. Som eksempel på slike tiltak kan nevnes: Oppføring av anlegg og andre faste innretninger, ny bebyggelse, terrengarbeider, gjødsling, drenering, gjenfylling, endringer av veier og plasser etc. Listen er ikke fullstendig.
Automatisk fredede kulturminner
For automatisk fredet grunn, bygninger og anlegg etter kulturminneloven § 4 gjelder bestemmelser i kulturminneloven § 3 og 8. Alle inngrep i eller tiltak som berører arealer, bygningers eksteriør og interiør eller anlegg skal meldes til og godkjennes av kulturminnemyndighetene.
For inngrep i grunnen vil kulturminnemyndighetene kunne stille krav om arkeologiske undersøkelser.
Inventarer i verneklasse 1
Inventar i verneklasse 1 tillates ikke revet eller ombygget. Endring eller utskifting av bygningsdeler, detaljer, farger eller materialer eller andre tiltak ut over vanlig vedlikehold er ikke tillatt. Riksantikvaren kan etter søknad gi dispensasjon fra denne bestemmelsen for tiltak som er nødvendige av tekniske eller funksjonelle hensyn og som ikke forringer kulturhistoriske eller arkitektoniske verdier.
Vedlikehold og istandsetting av inventar i verneklasse 1 skal skje med materialer og metoder tilpasset inventarets egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske, og kulturhistoriske verdiene. Løsningene skal være godkjent av kulturminnemyndighetene.
Inventarer i verneklasse 2
For inventarer i verneklasse 2 skal alle tiltak utover vanlig vedlikehold godkjennes av Nasjonale festningsverk.
Vedlikehold og istandsettelse av inventarer i verneklasse 2 skal skje med materialer og metoder tilpasset inventarets egenart. Løsningene skal være godkjent av Nasjonale festningsverk.
Inventarer i verneklasse 0
Bygninger og anlegg som ikke er plassert i verneklasse 1 eller 2 kan påregnes revet, solgt eller avhendet etter forutgående forenklet saksbehandling. Ved riving skal grunnmur/fundament stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet, dersom ikke annet bestemmes særskilt.
Militærhistorisk landskap
Nedenfor er gjengitt noen generelle føringer for forvaltning av militærhistorisk landskap.
- Objektene sikres slik at mennesker og dyr ikke kommer til skade. Ved gjenmuring legges smyg i åpningen slik at det også for fremtiden blir tydelig hvor inngangen var. Ståldører som skal bevares sveises fast.
- I arbeid med sikring må det utvises stor varsomhet slik at ikke kulturminner, biologisk mangfold eller landskap blir skadet, f.eks. ved bruk av tunge maskiner.
- Et generelt prinsipp i kulturminnevernet er at nødvendige endringer skal gjøres så reversible som mulig. Når åpninger eller løpegraver fylles igjen bør det derfor gjøres med løs pukk og ikke med støp.
- Bevaring som militærhistorisk landskap innebærer minimal skjøtsel. Hovedprinsippet er at anleggene ikke skal underkastes særskilt vedlikehold, men ingen elementer skal aktivt fjernes.
- På noen objekter vil det bli aktuelt å fjerne trær og planter som vokser inne i kanonbrønner eller lignende slik at en unngår akselererende forfall.
- Vegetasjon pleies slik at sporene etter militær virksomhet er godt synlige og lesbare for enhver som ferdes i området. Vegetasjonspleien må søke å forene behovet for forståelse av anleggets funksjon og naturkvalitetene ved anlegget. Større tiltak må derfor godkjennes av kulturminnemyndighetene.
Festningsvollen i forgrunn med torvtaket til Slaveriet i bakgrunnen. Foto: Kjetil Rolseth.