Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Vernekategorier

Verneplanen opererer med vern av områder og vern av inventarer innenfor disse områdene.

Verneområdet

Stortinget har stilt krav om at de 14 nasjonale festningsverkene statsfestet i Stortingsmelding nr. 54 skal forbli i statlig eie. Et av formålene med verneplanene er derfor å definere avgrensingene av De nasjonale festningsverkene. Disse vil etter tur bli foreslått fredet etter kulturminneloven og/eller regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.

Verneområdet omfatter altså en områdekategori:

  • Det nasjonale festningsverket Vardøhus festning

Alle elementene som kanoner, bygninger, veier, stillinger, løpegraver, plasser og øvrige spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet er vernet. Det opereres imidlertid med ulike grader av vern, tilpasset inventarenes antikvariske verdi. Det innebærer at disse elementene skal behandles i henhold til vernebestemmelsene, som er angitt for de aktuelle kategorier nedenfor.

Oversikt over og beskrivelse av frednings- og bevaringsverdige inventarer og fortifikatoriske anlegg fremgår av Omfang. Områdeavgrensningen fremgår av Kart.

Verneverdige områder eller bygninger som defineres å ligge utenfor de nasjonale festningsverkene kan avhendes med verneklausul. For områdene utenfor Forsvarets eiendom overlates det til kulturminnemyndighetene å vurdere behovet for evt. fredning eller annen regulering.

Image "chapter-6-76-1.jpg" without description

Nærbilde av festningsmurene med grav, kontreskarpe og glaci i forgrunnen. Foto Kjetil Rolseth.

På kommunal eiendom utenfor det nasjonale festningsverk Vardøhus festning, ligger inventar nr. 0014 Krutthuset Engelsviken som er satt i verneklasse 1. Ivaretakelse av verneinteressene bør skje ved å regulere et areal rundt inventaret til spesialområde bevaring, eventuelt ved områdefredning etter § 19 i kulturminneloven.

Automatisk fredete kulturminner

Grunn, bygninger og anlegg fra før 1537 samt erklærte stående byggverk fra perioden 1537–1649 er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven § 4. Per i dag er det ikke kjent om det finnes automatiske fredete kulturminner innenfor eiendomsgrensene. Dersom man finner slike kulturminner, vil bestemmelsene i kulturminneloven gjelde.

Verneklasse 1: Fredningsverdige inventarer

I denne kategorien faller inventarer av meget høy verneverdi. Disse vil bli foreslått fredet etter kulturminneloven. Vernet vil normalt omfatte både interiør og eksteriør, men vern av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. Vernet vil også kunne omfatte deler av inventarer som i seg selv ikke er fredningsverdige. Dette er gjort dels for å minimalisere risikoen for at endringer utilsiktet kommer til å omfatte verneverdige deler, men også for å etablere kontroll med at fremtidige endringer ikke forringer verneverdier. Det finnes også inventartyper der interiør eller eksteriør ikke er meningsbærende, for eksempel festningsmur.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 1 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Verneklasse 2: Verneverdige inventarer

Inventarer i denne klassen vil ikke bli foreslått fredet etter kulturminneloven, men regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven § 25.6 kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Som regel omfattes inventarer i denne klassen kun av eksteriørvern, men unntaksvis vil også interiører være omfattet. Interiørvern vil p.t. ikke kunne forankres i plan- og bygningsloven, som kun hjemler eksteriørbevaring. I slike tilfeller vil vernet være et internt redskap til å ivareta interiører som har vernekvaliteter uten å være i fredningsklasse.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 2 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Verneklasse 0: Inventarer med liten verneverdi

Kategorien omfatter stående bygninger med liten verneverdi. Disse vil kunne påregnes endret eller revet etter forutgående søknad til Nasjonale Festningsverk, og etat for plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Ved riving av bygninger skal grunnmur stå tilbake, med mindre annet bestemmes særskilt.

Inventarer i denne kategorien vil være markert med tallet 0 i rubrikken «verneklasse» i katalogdelene.

Militærhistorisk landskap

En vesentlig del av etablissementenes verneverdi ligger i den totale opplevelsen av ulike typer bunkere, kommandoplasser, observasjonsposter, stillinger, sperringer, trapper, tufter, stier m.v., samt et rikt biologisk mangfold innenfor et avgrenset område. Egenverdien til det enkelte element kan være lav, men samlet utgjør de en kilde til kunnskap om og opplevelse av det historiske anlegget. Disse bygnings- og anleggsrestene skal derfor ligge tilbake som spor i det vi har valgt å kalle det militærhistoriske landskapet.

I tilfellet Vardøhus festning er avgrensningen av det militærhistoriske landskapet sammenfallende med verneplanens avgrensning av det nasjonale festningsverket.

Katalogen identifiserer ikke alle spor etter militær virksomhet. Elementer som ikke er identifisert, f.eks. tufter etter allerede revne bygninger, inngår like fullt i dette landskapet og er underlagt de bestemmelser som gjelder. Kun de elementer med liten verneverdi er unntatt fra ethvert vern.

Når bygninger med liten verneverdi rives, skal fundamentene som hovedregel stå tilbake som en del av det militærhistoriske landskapet. Fullstendig rivning kan i noen tilfeller også være aktuelt.

Fant du det du lette etter?