Akershus festningsløype

Besøkssenteret

Besøkssenteret er et godt utgangspunkt for utforskning av Akershus festnings spennende historie.

"Det lange røde hus"

Besøkssenteret holder til i Artilleribygningen, også kalt "Det lange røde hus" oppført i 1774.

Du kan se årstallet 1774 hugget inn i stein over grunnmuren, helt til høyre på bygningen:

Gratis inngang

Besøkssenteret holder åpent hverdager og helger hele året – det er gratis inngang. Salg av kaffe, te og varm sjokolade.

Besøk også gjerne Akershus slott, Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum som alle ligger på festningsområdet.

Omvisning

Besøkssenteret tilbyr omvisninger på festningsområdet hele året (helger) og daglig i høysesongen (juli - august), på norsk og engelsk.

Karpedammen - kulturarena

Karpedammen var opprinnelig en del av et gammelt vannløp, og dammen vises på kart fra 1700-tallet. Midt på 1800–tallet ble dammen gjenfylt, og så reetablert i 1960–årene.

Nytt liv på historisk grunn

I dag er festningsområdet en unik ramme for kulturopplevelser som konserter, teaterforestillinger og utstillinger. Mange av arrangementene foregår utendørs, her ved den idylliske Karpedammen.

Restaurering av festningsmurer

Restaurering av murer på Kronprinsens bastion.

Murene her på Kronprinsens bastion har blitt restaurert. Hvorfor restaureres murene?

De siste 100-årene har man brukt sement ved restaurering av festningsmurer. Sement er tett og stivt materiale, og fukt i murene blir stengt inne.

Når frosten kommer fryser vannet til is, mursteiner presses ut og fugene sprekker opp. Da kommer enda mer vann inn og vasker ut kalkmørtelen, slik at det blir hulrom bak sementen. I verste fall kan deler av muren rase ut.

Slik restaureres en festningsmur

En fredet mur må behandles med bruk av opprinnelig materialer og metoder.

Når festningsmurer restaureres i dag erstattes sement med kalkmørtel. Gammel sement og løsmasser fjernes. Fugene bygges opp med pinningsstein og ny kalkmørtel.

Fordi kalkmørtel krever + 5 grader for å herdes, må dette arbeidet gjøres i sommerhalvåret.

Et puslespill

Enkelte murpartier må tas ned for å mures opp igjen.

Steiner merkes med nummer, området fotograferes og steinene tas ned. Ved oppmuring settes steinene på riktig plass igjen. Steinene kan veie fra 100 – 500 kg, og enkelte til og med opp mot 1,5 tonn.

Sikre murer på Akershus festning

Forsvarsbygg nasjonale festningsverk representerer et av landets fremste kulturminnefaglig miljø. Frem til 2014 er det brukt 8,2 MNOK mill på å sette i stand murer og bygninger på Akershus festning.

Det sikrer allmenn tilgjengelighet og trygghet for de over 800 000 besøkende som årlig besøker festningen.

Straffeceller i landsfengselet

Her lå det gamle landsfengselet på Akershus festning.

Å være fange på Akershus festning i gamle dager var ingen spøk. Fangene hadde ofte både håndlenker og fotlenker.

Isolatceller og hard soning

I første etasje av Kronprinsens kruttårn ved landsfengselet ble det i 1891 etablert 3 straffeceller. Disse ble benyttet som isolatceller for fanger over 18 år som brøt reglementet.

Halv kost, full isolasjon og stummende mørke

Her skulle man sitte på halv kost, i full isolasjon og i stummende mørke i inntil 10 dager. Med forbehold om at en legeerklæring først stadfestet at fangens helsetilstand tålte oppholdet.

Hard soning

Dette var temmelig hard soning. Etter reglementet skulle det: «Ikke forefindes noen Stol, Bord, Bænk eller annet der kan tjene til Bekvemmelighed.

Og heller ikke annet Leiested end en bar Brix med en med Straa stoppet Rul til at lægge under Hovedet.

Samt ett eller efter Omstændighederne to sædvanlige Tæpper til Overbredsel»

Hyllingen av Frederik III i 1648

Slik skjedde hyllingen av den danske kong Fredrik III i 1648.

Han regjerte Danmark-Norge fra 1648 - 1670. Fra 1548 var det skikk at de danske kongene også ble hyllet i Norge som en offentlig bekreftelse av kontrakten mellom kongen og folket.

Hyllningen foregikk på Festningsplassen.

Festningsplassen var, og er også i dag, plassen for markering av konger og statsoverhoder, parader og seremonier.

Forestill deg at du er tilbake i år 1648.

På Festningsplassen står en stor tribune fylt med folk, klare til å hylle kongen sin.

Stattholderen Hannibal Sehested hadde forberedt hyllingen i lengre tid med vekt på stor prakt.

Han fikk reist den store tribunen på Hovedtangen, nå kalt Festningsplassen, hvor selve hyllingsakten skulle foregå.

Hyllingsdagen 24. august

24. august 1648 var dagen kong Frederik III ble hyllet. Han satt på en tronstol under en dobbelt tronhimmel.

Det fortelles at kongen løftet på hatten og rakte folk hånden "blideligen og nådeligst" under edsavleggelsen.

Men bøndene måtte nøye seg med kongens nådige blikk.

Salutt på 800 skudd

Soldatene og borgerne løsnet deretter geværskudd, og en salutt på 800 skudd drønnet fra slottets og orlogsskipenes kanoner.

Stort gjestebud

Samme ettermiddag ble det holdt et stort gjestebud med over 1000 gjester. Av disse satt omkring 250 i slottets saler. Resten av gjestene satt blant annet i byens Rådhus.

Også vanlige folk fikk anledning til å være med på festen.

Alle kunne drikke så mye øl og vin som de ville, og samtlige skulle bli rikelig servert

Festen ble avsluttet med et storslått fyrverkeri.

Store menger mat

 

Etter regnskapene vet vi at det blant annet gikk med 197 fete gjess, 137 harer og kalkunske høns, 877 sauer og lam, 78 okser og 136 griser, 44 kalver, 1387 høns og 600 snes egg under bevertningen.

Festningsplassen i dag

Også i dag benyttes Festningsplassen til markering av konger og statsoverhoder, parader og medaljeseremonier.

Kanoner, fanger og kosthold

Kanonene på Michael von Sundts plass.

Disse kanonene ble i 1844 klargjort for å skyte mot fanger på festningen. Fangene gjorde opprør mot det dårlige kostholdet i fangenskapet.

Heldigvis ble opprøret avverget uten bruk av kanonkuler.

Gjennom tidene har det vært ulike løsninger på fangenes bespisning på Akershus festning.

Tilstrekkelig kost i 1652

I 1652 ble de som var dømt for tyveri satt i arbeid på festningen mot at de fikk tilstrekkelig kost.

2 pund om dagen i 1823

I 1823 fikk fangene utlevert brød og penger. Fangene måtte kjøpe maten hos kona til Overgevaldigeren (overbetjenten). Hun drev et såkalt Marketenteri i Slaveriet (fengselet).

Lik mat for alle fra 1844

I 1844 skjedde det en forandring i forpleiningen for fangene. Alle fanger fikk nå maten utlevert i fengselet. Dermed ble det lik mat for alle.

Nyskjerrig på ukemenyen til en fange i 1860?

Brød, sild, poteter, grynsuppe og gryngrøt, øllebrød og Rumfordsuppe var vanlig kost i fengselet.

Før du ser ukesmenyen får du en forklaring på hva øllebrød og Rumfordsuppe er:

Øllebrød:

Rumfordsuppe:

Suppen består av byggryn, gule erter, poteter, salt og surt øl som kokes langsomt og lenge.

Ukesmenyen var ikke så mye å bli mett av:

Merk at: 1 pott = 0,965 liter. 1 lodd = ca 16 gram

Frokost kl. 06, som alle dager bestod av ½ pott øl og 14 lodd brød.

Middag bestod alle dager av 14 lodd brød, samt:

Mandag og fredag: 1 pott grynsgrøt og 1/2 pott melk

Tirsdag: I pott grynsuppe, 6 lodd kjøtt og 1/4 pott poteter

Onsdag: 1 pott Rumfordsuppe, 9-10 lodd sild og 1/4 pott poteter

Torsdag: 1 pott ertesuppe, 6 lodd kjøtt og ¼ pott poteter

Lørdag: 1 pott øllebrød, 9-10 lodd sild og ¼ pott poteter

Søndag: 1 pott ertesuppe, 4 lodd fleks og ¼ pott poteter

Aften kl. 19: ¾ pott eller 30 lodd poteter, 3-4 lodd sild, ½ pott melk og 7 lodd brød.

Munks tårn

Tårnet har fått navn etter den danske adelsmannen Christiern Munk, som ble lensherre på festningen i 1556

Christiern Munk rev det tidligere "Vanntårnet" og oppførte i stedet et kombinert kanon- og porttårn her. Det nye tårnet, opprinnelig kalt «det nye Værn i Forborgen», stod ferdig i 1559. Tårnet var inndelt i tre etasjer med fire skyteskår for kanoner i hver etasje.

1559 - Jernporten

I kant med tårnets vestmur etablerte Christiern Munk den nye festningsporten, kalt «Jernporten».

Deler av "Jernporten" er bevart. Du kan se halvparten av en ellipseformet bue av en 2,5 m bred port i muren til høyre for deg:

1628 - takplattform etablert

I 1628 ble takhetten tatt bort for å få en åpen plattform slik at man enkelt kunne skyte på fienden derifra. Det viste seg å være en dårlig løsning i det norske klimaet. Taket var utett, og kruttet som ble lagret i tårnet ble vått.

1691 - spiss tårnhatt

Etter 1691 fikk tårnet et tak som ligner det nåværende - en spiss tårnhatt tekket med bly. Dette kan vi også se på den nederlandske maleren Jacob Conings maleri fra 1699.

Forøvrig kan det også nevnes at kronregaliene ble oppbevart i tårnets øverste etasje på 1800-tallet.

Gamle sagn og rykter

Et gammelt sagn forteller at det skal være en underjordisk gang fra Munks tårn til Hovedøya.

Et annet rykte sier at man ved tårnet om nettene kunne se en hodeløs forkledd skikkelse vandre omkring. Denne ble visstnok sist sett i 1884...

Lyssetting

Flomlys på Akershus festning

Her, ved sydfløyen av Akershus slott, vises lyssettingen ekstra godt når det er mørkt:

Naturlig lys hele døgnet

Naturlig lys sikrer at fasadene sees så likt som mulig slik festningen fremstår i dagslys, selv når det er bekmørkt.

Festningen fremstår slik den faktisk er, i all sin prakt og karakteristiske arkitektur. Man ser tydelig fasadevariantene i farge og utforming.

Blåtårnet i blått

Blåtårnet på slottet har fått en egen lyssetting med LED-lamper som lager et helt spesielt blåskinn, som skaper en nærmest magisk stemning:

Diskret plassering

184 lysmaster og 243 lysarmaturer er satt opp og installert på et område som spenner seg fra Kontraskjæret, langs Akershus strand, indre Festning og rundt Akershus Slott.

Armaturer og master er bevisst plassert og utformet for å «gli inn» in festningsmiljøet.

Forsvarsbygg, Oslo kommune, Oslo havnevesen og Forsvarsdepartementet har bidratt til prosjektet.

Stemmer fra fortiden

Dette er Knutstårnet.

Tårnet har gjennom tidene blitt brukt som flankeringstårn, fangerom og kruttårn.

Navnet kommer fra Knut Alvsson, som var slottherre på Akershus en periode.

Han ledet det eneste norske opprøret mot danskeunionen. Han ble myrdet i bakhold, dømt for landssvik og kastet i dette tårnet til skrekk og advarsel.

Stemmer fra fortiden
Ved nedrivingen av det gamle Knutstårnet i 1930-årene fant man en «flaskepost» fra 1862.

De som reparerte muren har sendt oss følgende hilsen:
«Aar efter Christi Byrd 1862 den 20 August er denne Mur reparert og denne Sten opsat. Stenen er i Aaret 1822 nedtaget fra Porten for den bedækte Vei for Hovedtangsportens Tenaille, som da blev sløifet og nedrevet.

Kong Karl den Femtende regjerede over Norge og Sverige. Napoleon den IIIdje Frankrig.

Der er Krig mellom Nord- og Sydamerika. Garibaldi gjør Støi i Italien. Idag kom de svenske Kadetter til Kristiania for at deltage i Leiren paa Gardermoen»

«Året tegner godt og hvile kan behøves, da vi i to år har hatt det dårlig. Det er ingen nød i landet men heller ingen overflod. Hvis århundrer går før dette finnes, da ønsker vi at vårt kjære Norges navn må leve på folkets tunge, aktet og hedret som hittil. Må hell og lykke følge land og folk, og at Guds velsignelse må være hos oss. Det ønsker vi, vi som legger steinen ned.

Bayersk øl drikkes mye og koster 5 skilling for en flaske.

Vi drikker fremtidens skål i en flaske bayer, da vi ikke har noe annet for hånden.»

Nordre ringmur

Nordre ringmur - et av de eldste stedene på Akershus festning.

Geologiske undersøkelser på 1920-tallet viser at muren og de nedre partiene av Akershus slott var det første man bygget på Akershus, på 1290-tallet.

God beskyttelse

På 1300-tallet var middelalderborgen (Akershus slott) godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var 3 meter tykke og minst 8 meter høye.

Ringmuren var en viktig del av det opprinnelige forsvarsverket for middelalderborgen. Muren lå ca fem meter nord for nordfløyen, og ga ekstra sikring mot angripere.

Det var vanskelig å ta seg inn i borgen. Ringmuren var bygget rett på fjellet, det gjorde det umulig å grave tuneller under den.

Borgherren bygget murene så høye som mulig for å unngå at angriperne klatret over med beleiringsstiger.

Knutstårnet - flankeringstårn

Tårnet mot vest, Knutstårnet, ble bygget som flankeringstårn for å skyte fienden med hånd- og låsbue.

Hvis en angriper likevel skulle klare å forsere muren, ble han sperret inne i borggraven mellom ringmuren og nordfløyen:

Der ble han raskt uskadeliggjort av borgens mannskaper.

Revet mellom 1527 og 1567

Nordre ringmur ble revet en gang mellom 1527 og 1567. Borggraven ble fylt med jord og tilbakeført til det opprinnelige nivået. En steinsatt gårdsplass ble etablert.

Vakre saler på Akershus slott

Akershus slott ble innviet til festlokale i forbindelse med feiringen av kong Haakons VIIs 75-årsdag i 1947.

Regjeringens representasjonssted

Bak de tykke murene på slottet skjuler det seg storslåtte, vakkert møblerte saler som i dag danner rammen om Regjeringens representasjon.

Salene benyttes både til mottagelser, regjeringsmiddager, statsbesøk og andre viktige begivenheter. Akershus Slotts Venner er de eneste som får holde selskap på Akershus slott ved siden av regjeringen

De tre fineste salene er Romerikssalen, Margarethasalen og Olav Vs sal.

Den største og mest brukte salen er Romerikssalen:

Romerikssalen har fått sitt navn fra følgende hendelse:

En skjebnesvanger natt i 1527 slo lynet ned i borgen og store deler av anlegget ble totalskadet av storbrannen. Romeriksbønder ble tvangsutskrevet til gjenoppbyggingen, og snart reiste det seg et betydelig mer effektivt anlegg etter den tids standard. En av de store og mest brukte salene heter derfor Romerikssalen.

Retterstedet

På dette stedet ble 42 nordmenn henrettet under andre verdenskrig.

De første henrettelsene skjedde 9. februar 1945.

Da ble 20 mennesker skutt som en hevnaksjon etter at motstandsbevegelsen hadde likvidert politigeneral og sjef for det norske Statspolitiet, Karl Marthinsen.

Dagen etter ble ytterligere 8 drept, og 17. mars ble 14 personer henrettet. Alle henrettelser ble utført ved skyting, mange av dem av tjenestemenn fra Statspolitiet.

Minnesmerke
Minnesmerket er utformet av kunstneren Per Palle Storm (1910-1994) og ble avduket av H M Kong Haakon 7. den 8. mai 1949.

Teksten på minnesmerket er:
«De kjempet de falt de gav oss alt. På dette sted ble norske patrioter skutt under krigen 1940 - 1945».

Platen med alle navnene har teksten: «Ved dette sted ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten».

Markering på frigjøringsdagen
På frigjøringsdagen 8. mai blir det hvert år holdt en markering med kransenedleggelse på retterstedet.

Kunstneren Per Palle Storm
Billedhuggeren Per Palle Storm var født i Danmark 1910, og var professor ved Statens kunstakademi i Oslo 1948-1980.

Han har laget en rekke offentlige utsmykkinger, bl.a. Arbeidermonumentet på Youngstorget og seks store skulpturer av bygningshåndverkere på sjøsiden utenfor Oslo Rådhus.

Saluttering på festningene

Saluttkanonene på Akershus festning.

Slik foregår saluttering i praksis:

Vanligvis er det tre kanoner i saluttbatteriet. Hver kanon har et mannskap på to personer, én som lader og én som avfyrer skudd. Mannskapet er fra festningens besetning eller fra heimevernet, og bærer tilhørende uniform.

På ukedager saluteres det kl. 12 og på søndager saluteres det kl. 13.

Kommando-ord

Saluttkommandøren er leder for saluttroppen og gir ordre om å avfyre skuddene. Han roper ut kanonenes nummer og “Ild!”. Ingen andre kommandoord skal brukes i denne sammenheng. Det skytes fra høyre mot vestre sett i skyteretningen.

Antall skudd

Det skytes normalt 21 skudd. For viktige begivenheter i det kongelige hus gis dobbel kongesalutt, som er to ganger 21 skudd. Ved dødsfall i det kongelige hus gis sørgesalutt med 21 skudd.

Tidsintervaller

Det er 5 sekunder mellom skuddene i vanlig salutt og 30 sekunder mellom skuddene i sørgesalutt. I dobbel salutt er det 1 minutts opphold mellom skuddene.

Kongelig saluttering

Datoer for ordinær saluttering:
21. februar - H.M. Kong Haralds fødselsdag
08. mai - Frigjøringsdagen for andre verdenskrig, 1945
17. mai - Grunnslovsdagen (1814)
07. juni - Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.
04. juli - H.M. Dronning Sonjas fødselsdag
20. juli - H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag
19. august - H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

Fengselskirken

Fengselskirken (1866) hadde fengselets kjøkken og bad i 1.etasje og kirkesal samt skoleværelse i 2. etasje. Bygningen ble ominnredet til kontorer, bibliotek og undervisningssal i 1948, mens kirkesalen ble restauret i 1968. Kornmagasinet (1788) ble i 1820 ominnredet til slaveri for 150 fanger, med arbeidsrom i 1. etasje og sovesaler i 2. etasje.

Hovedvakten

Bygningen var opprinnelig oppført som et én etasjes vakthus med valmet tak. Legg merke til de hugne løvehodene i grunnmuren ved inngangspartiet. Slaveriet tok etter hvert også denne bygningen i bruk som fangelokale. Ved ombyggingen i 1855 fikk bygningen sitt nåværende utseende. I dag er bygningen vaktlokale for H. M. Kongens Garde på Akershus festning og museum for Garden.

Barakker

Det ble opprettet en urtehage her på ukjent tidspunkt. Hagen synes på den eldste kjente avbildning av Akershus, fra 1580-tallet. Den ble holdt ved like med utvidelser, inkludert en badstue, kaninbur samt en innhegning for en hjort, frem til slutten av 1600-tallet. Da ble det etablert en ridebane her. Den nåværende bygningen ble sannsynligvis oppført i flere etapper frem til 1778 og er en tidstypisk militær bruksbygning. I 1787 ble det etablert fangeceller i nordre fløy. Den kjente bondeopprøreren Christian J. Lofthus satt her i ti år frem til sin død i 1797. Fra 1947 har bygningen inneholdt kontorer.

Prins Carls Bastion

Prins Carls Bastion ble påbegynt i 1616 og fullført i 1650-årene da den vestre flanken mot Munks tårn ble ferdigstilt. I samme tidsrom ble murene forhøyet, noe som kan ses som et horisontalt skille i muren. En midlertidig festningsbro og –port, som lå her fra 1628-1653, kan ses på utsiden fra Kongens gate. På bastionens flanker står utplassert 20 punds haubitsere, ment for flankerende ild i vollgravens lengderetning, og på fasene står langtrekkende skyts.

Munks dam

 

Østre Ringmur

Middelalderborgen var godt beskyttet av kraftige ringmurer mot landsiden. Disse var omkring tre meter tykke og minst åtte meter høye. En eventuell
fiende som kom seg over eller gjennom ringmuren ble fullstendig behersket av forsvarerne fra borgens omkringliggende tårn og bygninger.

 

Jomfrutårnet

Adkomsten til middelalderborgen gikk gjennom dette tårnet. Alt fra port-rommet og ned til fjellgrunnen er bevart, med synlige rester av fallgitterslisse og vindebroanlegg samt to porter. Jomfrutårnet ble avstengt på midten av 1500-tallet og som erstatning åpnet man en (nå lukket) port i muren mot Stallgården. Tårnet var i middelalderen både dypere og betydelig høyere.

 

Stallgården

Dette området var middelalderborgens forborg, et befestet gårdsrom. Langs de ytre murene lå tidligere de viktige økonomibygningene (bryggerhus, slakte-
hus, bakstehus m.m) samt staller her. Det lille røde skiftertekte huset er en svært gammel brønn som er brent ut i fjellet. Samtidig ble det brent ut en underjordisk tunnel fra brønnen til dammen utenfor muren for å sikre vannforsyningen inne på borgen. Denne passasjen finnes fremdeles. Bak brønnen kan man i ringmuren spore en eldre portgjennomgang til Stallgården. Denne porten er antagelig fra midten av 1500-tallet.

 

Skrivestuefløyen

Utbygget på sjøsiden kalles den dobbelte hemmelighet og inneholdt toalett-anlegg i to etasjer. Ved å studere murene kan man her oppdage forskjellige byggetrinn: Nederst gråstein brutt ut fra fjellet i middelalderen, deretter stor middelaldersk teglstein, kalt munketegl. Her er munketeglen dog gjenbrukt på 1600-tallet. Øverst ser vi 1600-talls teglstein som ble benyttet i tusentalls under Christian IVs ombygginger.

 

Batteriveien

Vestsiden av slottet ble ytterligere befestet med murer og flankeringsstilling med skyteskår for infanteri på 1770-tallet. Legg merke til brosteinen i bakken: Midtrekkene er snudd slik at hester lettere skal få godt grep når de trekker tung bør oppover bakken. Se også utvidelsene i porten for å gi rom til akslingen på kanonunderstell.

 

Romerike Bastion

Romerike bastion – ble tidligere også kalt ”Den store skanse i Vedhagen”, etter middelalderens vedlager i dette området. Bastionen ble anlagt som tømmerbolverk under Kalmarkrigen (1611-13) for senere å bli utbedret til et permanent gråsteinverk (1640-41).

 

Nordfløyen

Bygningens nordfasade er oppført i gråstein uten spor etter opprinnelige åpninger fra middelalderen. Fasaden ble senere utstyrt med skyte-skår, antagelig på 1500-tallet. Et stykke ned på veggen kan en se spor etter de gjenmurte skyteskårene for kanoner. Porten gjennom bygningen er i dag hovedinngang til Akershus slott. Den ble tatt i bruk i 1648. I dag har fløyen fire etasjer: Svennekjelleren, Borgstuen, Fruerstuen og i øverste etasje Kongehallen.

 

Skarpenords Kruttårn

Skarpenords kruttårn også kalt store kruttårn, ble oppført som bombesikkert kruttlager og porttårn i 1657. Over inngangen til øvre hvelvgang kan man se innmurt Fredrik 3.s monogram, årstallet 1657 samt tre ornamenterte sandsteiner som alle stammer fra stattholder Hannibal Sehsteds aldri fullførte festningsport. Sandsteinene ble brutt ved et steinbrudd i Brumunddal.

 

Corps de Garde

En velformet barokk vaktbygning, karakteristisk utformet med åpen pilarhall i forkant. Bygningen har vært brukt som vakt- og arrestbygning og senere som bolig.

 

Kongens bastion

Også kalt «Store voll», ble opprinnelig anlagt som dekkvoll for slottet mot nord hvor det naturlige terrenget ikke ga nok beskyttelse. Arbeidet ble påbegynt under Hans Paaske i 1567 etter at Akershus hadde motstått to beleiringer under Den nordiske sju-årskrigen. Etter 1592 inngikk anlegget som et indre forsvarsverk i den nye bastionsfestningen. Middelalderornamenter fra revne kirker kan ses innmurt i sidemurene i gjennomgangen.

 

Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum holder til i bygningen som opprinnelig ble kalt ”Det dobbelte batteri” (1691-92) og som var oppført som en halvbastion med underliggende kanonbatteri. Etter å ha blitt brukt som depot i mange år, etablerte Norsk Hjemmefrontmuseum seg her i 1967.

 

Sortieporten

Porten åpnet i 1834 etter at de ytre festningsverker ble nedlagt.

 

Vindebroen og festningsporten

Allerede i 1620 hadde en stor åpning i muren blitt satt av for porten, men på grunn av krigsfare ble denne gjenmurt i 1624. På midten av 1800-tallet ble det bygget ny vindebro, med heisanordning inne i portbygningen. Den ene heisanordningen er fremdeles bevart i nordre del. Brua gikk over en volldam som ble gjenfylt ved gjennomføringen av Kongens gate omkring 1920.

 

Romeriksfløyen

I underetasjen var det antagelig forrådskammer med to befestede porter ut til Vedhagen for å ta inn forsyninger. I 1633 ble Romeriksfløyen bygget om og det ble etablert et kongelig kjøkken i søndre del av første etasje. Samtidig ble andre etasje benyttet av stattholderen som stuerom og kontorer. Henrik Wergeland hadde kontor i første etasje i tiden 1841-45