Fredrikstad festnings festningsløype

Voldportravelinet og voldportbroen

Vindebroen – et strategisk punkt

Helt fram til 1906 var dette den eneste inngangen til festningsbyen fra landsiden.

Vindebroen over vollgraven er like gammel som vollgraven, men det har gjennom tidene vært mange utskiftninger. Treverk råtner, bropilarer forskyver seg og trafikken sliter.

Helt fra 1600-tallet har vindebroen kunnet heves. Broen ble dratt opp hver kveld og først sluppet ned igjen neste morgen. 20 – 30 mann måtte til for å heise opp broen.

Strengt bevoktet

For å slippe inn i byen måtte du først passere vindebroen over den fremre vollgraven, og vakten på ravelinet. Deretter over ravelinet inn til vollporten, og til slutt passere en siste vaktpost, som holdt til i vaktstua.

Et ravelin

Vollportravelinet ble bygget samtidig med hovedfestningen i 1666.

Nytt liv på historisk grunn

I teglsteinsbygningen ved broen er det et glassblåseri. Glassblåseriet er et fint eksempel på ny bruk av de gamle militære bygningene.

Voldporten med vaktstuen

Vaktstuen er et eksempel på enkel, funksjonell militærarkitektur. Til tross for at den har vært skadet av brann flere ganger har den beholdt sin opprinnelige fasade.

Vaktstuen ble bygget i 1747, men det har vært vaktstue her fra festningen ble anlagt i 1666.

Fra 1734 ble straffanger (festningsslaver) overført til Fredrikstad, og noen av dem hadde tilhold i denne gamle vaktstuen.

Monogram og valgspråk

Oppe på ytterveggen av vaktstua kan man se Christian 5s monogram og valgspråk:

Pietate et justitia (fromhet og rettferdighet).

Voldporten

Da festningsvollene ble bygget var det først en enkel tømmerport inn til byen, men i 1695 sto den nye hvelvede vollporten ferdig.

Trang port og stor trafikk

Mennesker, kyr og sauer passerte her hver dag. Det var til tider stor trafikk inn og ut den trange porten som ble kontrollert av festningsvakten.

Prins Fredriks bastion

Prins Fredriks bastion, den midterste av de tre helbastionene mot landsiden.

Navnet kommer opprinnelig fra den danske kongen Fredrik III, men bastionen ble senere gitt navn etter Christian V's sønn, prins Fredrik.

En av de eldste delene

Prins Fredriks bastion er en av de eldste delene av festningsverket, og ble anlagt i perioden 1663 – 1666. Opprinnelig var det plassert 10 kanoner på bastionen, og hensikten var å beskytte mot angrep fra landsiden.

På bastionen lå tidligere Materialgården, som brant ned i 1865. Vollmesterboligen og Ingeniørgården ble deretter bygget på branntomten.

Østre kurtine og Østre sortieport

Gamlebyen sett fra luften

Fredrikstad festning-Gamlebyen er bygget etter det såkalte gammel-nederlandske system, med store, brede jordvoller omgitt av brede vannfylte vollgraver.

Det er innfartsårer til Gamlebyen fra alle fire himmelretninger, nord, sør, øst og vest. Og det er sortiporter ved kurtinene i nord, øst og sør, samt portene mot elven i vest.

Dette punktet er østre kurtine, med østre sortiport under gressplenen.

Porter for forsvar

Hvis festningen ble omringet av fiender kunne forsvarerne gjennomføre angrep gjennom sortieportene. Portene var tidligere kun til militært bruk.

Knytter Fredrikstad sammen

Portene binder nærliggende boligområder (Vaterland og Prestelandet) til Gamlebyen.

Disse historiske portene til Fredrikstad festning, inn til Gamlebyen, ble oppført i henholdsvis 1731 og 1737.

Prins Christians bastion

Denne søndre helbastionen er oppkalt etter kong Christian V, senere etter hans sønn prins Christian.

Bastionen hadde opprinnelig 18 kanoner, og det lå også en artillerismie og et lavettverksted her tidligere.

I 1802 ble kruttlaboratoriet bygget her. Denne bygningen ble i 1885 gjort om til militært sykehus.

Søndre Kurtine / Søndre sortiport

Søndre kurtine ligger mellom Prins Christians og Prins Georgs bastioner.

Gjennom kurtinen går søndre sortiport, som i nyere tid er snarveien over vollgraven og søndre ravelin til Vaterland.

Vaterland vokste på 1700-tallet opp som en liten forstad til byen, og særlig sjøfolk, fiskere og håndverkere bosatte seg der. Vaterland er i dag et attraktivt boområde med et spesielt miljø.

Prins Georgs bastion

Det var her svenskene inntok Gamlebyen i 1814

3. august 1814 gikk svenskene til angrep fra andre siden av elven.

Festningen var gammel og i dårlig stand, og kommandant oberstløytnant Hals skjønte hvor det bar. Han ga ordre om at festningen skulle overgi seg.

Det hvite flagget ble heist tidlig på morgenen den 4. august 1814, og svenske soldater rykket inn i byen.

Frigitt i 1815

Først i mars 1815 fikk norske soldater igjen overta festningen.

Beskrivelse av bastionen

Prins Georgs bastion er oppkalt etter Christian 5s yngste sønn.

Her var det plass til 24 kanoner.

Midt i bastionen er det et solid krutthus fra 1736. Krutthuset har to meter tykke vegger, men ble likevel ikke regnet som «bombesikkert».

Bastion

En bastion er en firesidet utvidelse av en festningsvoll konstruert som standplass for artilleri.

 

Det Grunnmurede provianthus

Det grunnmurede provianthus er i dag et ærverdig selskapslokale.

Fra lager til selskapslokale.

Gamlebyens eldste bygning - «Det af graae Stene grund murede Provianthus» - ble oppført fra 1674 – 1696.

Dengang var det proviant for festningens besetning som fylte bygningen. I dag er det nytt liv i det historiske bygget. Nå er det flotte selskapslokaler i kjelleren, og på bakkeplan er det kafe, gallerier og verksteder. Området kalles for Bastion 5.

Depofestning og provianthuset som lagerplass

Fredrikstad festning - Gamlebyen var en viktig depotfestning og base. Her var det lagerplass for proviant for festningens eget bruk, samt for felthæren, flåten og for sivilt bruk.

Det Grunnmurede provianthus har også blitt brukt som lager for militært materiell og utstyr. Og i en periode på 1930-tallet ble det dyrket champignon i kjelleren.

Del av festningsvollen

Nye publikumstoaletter

I andre enden av Provianthuset er det fine, nye publikumstoaletter i det gamle sprøytehuset. Sprøytehuset fra 1827 var en del av brannberedskapen i Gamlebyen, og ble brukt til oppbevaring av brannsprøyter.

Nytt liv på historisk grunn

Forsvarsbygg forvalter Fredrikstad festning - Gamlebyen, og har gjort det siden Forsvaret la ned sin virksomhet her.

Kommandantgården

Byens flotteste hus i sin tid

Den gamle kommandantboligen brant ned i den store bybrannen i 1764. Fordi det ikke ble bygget ny kommandantbolig, kjøpte staten dette huset i 1796. Huset ble utvidet og ombygget etter at staten overtok, og var et av byens flotteste hus.

Bygningen var bolig for kommandantene i mer enn 200 år. Den siste kommandanten flyttet ut i 2002.

En liten bondegård med husdyr

Kommandantgården og de fleste gårdene i byen var utformet som en liten bondegård med fjøs, stall, hønsehus, bryggerhus og låve.

Også kommandantene hadde husdyr som var ute på byens beitemarker hver dag.

Kommandanten var en fremtredende skikkelse

Kommandantene var dannede kulturpersonligheter. I tillegg til å ha offisersutdanning, var de ofte trenet i tegning, maling, dans og musikk. Kommandantene brakte ofte nye skikker og idealer til lokalsamfunnene de ble utplassert til.

Kongelig besøk under troppesamlingene i 1788

Allerede i 1788 var det fint besøk i Kommandantgården. Under de store troppesamlingene før felttoget til Båhuslen (Tyttebærkrigen) bodde kronprins Frederik (senere Frederik VI) og øverstkommanderende prins Carl av Hesssen her med hele sitt følge.

Mossekonvensjonen ble godkjent her i 1814

Kommandantgården har også sin viktige plass i historien i 1814. Den svenske kronprins Carl Johan bodde her 7. august 1814 etter at svenskene hadde erobret festningen.

Og det var i Kommandantgården han godkjente Mossekonvensjonen den 15. august 1814

Kommandantgården fra 1750-tallet var i sin tid Gamlebyens flotteste hus.

I dag er Kommandantgården et flott selskapslokale som brukes til sosiale sammenkomster, brylluper, jubileum og representasjon.

Bak de hvite murene skjuler det seg nydelige saler og stuer.

I Parolesalen dekkes det til middag, og de tre stuene gir god plass for påfølgende hyggelig samvær.

Kommandantgården har egen bakgård med bakgårdsbygninger. Dette skaper et vakkert gårdsrom.

 

Tøihuset og Tøihusplassen

I dag er Tøihusplassen en attraktiv konsertarena

Det er Fredrikstad Museum som nå holder til i Tøihuset, som var i militær bruk frem til 2002.

Den store Tøihusplassen har gjennom alle år vært brukt til oppstillinger, eksersis og materiellvedlikehold.

I dag benyttes Tøihusplassen som kulturarena, som fylles med konserter og arrangementer.

Tøihuset - bygningen som i sterkest grad illustrerer festningens rolle.

Festningens rolle var ikke først og fremst å stanse et angrep på landet, men å være en depofestning, og å sikre alle de viktige ressursene som fantes i byen.

Fredrikstad var landets eneste befestede by, med hele bybebyggelsen innenfor forsvarsverkene. Festningen var en depotfestning av viktig betydning for å kunne sette Hæren på krigsfot.

I tillegg til de sivile ressursene som håndverkerne, verkstedene og havnen, var det de store militære lagrene på Fredrikstad festning som var viktig.

Store deler av Hærens materiell og forsyninger ble lagret her i tilfelle krig.

Mye av materiellet ble lagret nettopp i Tøihuset.

Artillerimateriell, vogner, uniformer, skansetøy og alt mulig annet militært utstyr ble lagret her.

Avdelinger fra så langt unna som Bergen kunne ha sine vogner og kanoner lagret her.

Det var i Østfold angrepet var ventet å komme.

Kommandanthagen

Rett vest for Tøihusplassen, bak den hvite muren, ligger kommandanthagen til den gamle kommandantboligen, som brant ned i den store bybrannen i 1764.

I hagen ligger det et lite lysthus i gul teglsten fra 1725. Dette er en av de få bygningene som ikke gikk tapt i bybrannen.

Infanterikaserna

Infanterikaserna er betegnet som noe av det flotteste vi har av militær arkitektur i Norge.

Arkitektur etter det «kalendariske system»

Bygningen påstås å være bygget etter det «kalendariske system»:

Infanterikasern har:

fire fløyer (for årstidene)

tolv skorstener (månedene)

syv utvendige hjørner (ukedagene)

24 ruter i vinduene.

Ta en kikk på bildet igjen - kjenner du igjen det "kalendariske system"?:

Nytt liv på historisk grunn

Forsvarsbygg forvalter Fredrikstad festning - Gamlebyen, og har gjort det siden Forsvaret la ned sin virksomhet her.

Festningens soldater bodde tidligere i Infanterikaserna. Etter at soldatene flyttet ut har bygningen vært leid ut til ulike sivile formål.

Infanterikaserna ble solgt fra Forsvarsbygg i 2023.

Å huse soldater har alltid vært en utfordring i festningsbyen

Allerede under byggingen av festningsvollene på 1660-tallet måtte byens borgere gi husrom til nær 1000 soldater. I de mange periodene med spenning og krig måtte alltid soldatene bo i private hus.

De første kasernene ble bygget lengst syd i byen, senere kom det kaserner like innenfor fergeporten.

Kasernene var bare tilpasset den daglige fredsstyrken, og ikke alle de ekstra soldatene som kom da det var fare for krig.

Oppført i 1783 – 1787

Etter den store bybrannen i 1764 kjøpte staten hele kvartalet øst for torget, og fra 1783–1787 ble den store Infanterikasernen oppført.

Tegningene var laget i København, men måtte tilpasses for å passe til tomten.

Kong Fredrik II

Den store statuen på Kongens torv er av den danske kongen Fredrik II. Han grunnla Fredrikstad 16. august 1567.

Mellomporten

Det er tre portene mot elven, det viser tydelig at det var her handel og trafikk foregikk. Mot landsiden er det bare en port.

Mellomporten var opprinnelig en tømmerport, og ble så bygget i mur i 1727. Den bærer Fredrik IV's monogram.

Like sør for porten ligger Platte bolverk, en liten bastion som dekker muren langs elven. Den ble bygget i 1680-årene, og hadde plass for seks kanoner.

Færgeporten og kommisjonsgården

Færgeporten - en av de tre portene mot elven og havnen.

At det er tre porter mot sjøsiden og bare en mot landsiden viser hvor viktig sjøtransporten var.

Porten går ned til det gamle fergestedet. Her var det overfart over Glomma lenge før byen ble anlagt.

Også i dag er det stor fergetrafikk mellom Gamlebyen og Fredrikstad sentrum:

Trafikkert port

Færgeporten var først oppført som en treport, men ble erstattet av en murt port i 1727. Ved siden av Vollporten var dette den mest trafikkerte inngangen til byen.

I 1906 ble det laget en bilvei gjennom muren ned mot fergestedet. Før dette måtte all trafikk gå gjennom den trange porten.

Kommisjonsgården - rettslokale og parolestue

Rett over gata ligger en murbygning på høy grunnmur, det er Kommisjonsgården fra 1834.

Denne bygningen ble brukt som rettslokale, parolestue og hadde egen arrest for offiserer.

Den har vært brukt som bolig siden slutten av 1800-tallet. Bygget er muligens tegnet av arkitket Grosch, og har en stilren og fin empire-stil.

Kaserner i tidligere tider

På samme tomt på Kommisjonsgården lå det opprinnelig en stor kaserne, oppført i 1700. Kaserna dekket et halvt kvartal, inkludert dagens parkområde.

Under den store bybrannen i 1764 brant kaserna ned. Ny kaserne ble bygget i 1769, men denne brant ned i 1830.

Nordre sortiport

Historisk lysspill i Nordre sortiport

Nordre sortiport, en av Fredrikstad festning tre sortiporter, ble oppført i 1737. Porten gir pasasje gjennom vollen mellom Gyldenløves bastion og Antonettes batteri. Inne i porten finnes kruttkjellere på begge sider.

I gamle dager ble porten brukt av de militære for å komme seg raskt ut av festningen. Idag er Nordre sortiport blitt en unik velkomststasjon til festningsbyen.

Opplev historien via lyd- og lysspill

I den snart 300 år gamle mørklagte tunellen formidles nå begivenheter og hendelser fra festningsbyens 450 år gamle historie gjennom lyd- og lysspill.

Det starter i 1567 da Fredrikstad ble etablert. Gjennom mange bybranner, soldatenes inntog i festningsbyen, sjøhelten Tordenskiold og "tyttebærkrigen" med svenskene, utvikles festningsbyen til det den er i dag.

Samarbeidsprosjekt

Kunstprosjektet realiseres av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk, i samarbeid med Kulturhuset Qulthus gjennom gavedonasjon fra Sparebankstiftelsen DNB.

Barn i og rundt Gamlebyen har deltatt aktivt i utviklingsarbeidet.

Vær oppmerksom på at filminstallasjonen er noe sårbar for klima i tunnellen. Tidvis kan det ved høy fuktighet oppstå "dugg" på glassflaten inn til visningsrommet. Dette oppstår på grunn av fuktighet som kommer fra jord og gress over tunnellen og inn til visningsrommet.

Gyldenløves bastion

Den nordre halvbastionen er oppkalt etter Ulrik Fredrik Gyldenløve, som var sønn av Fredrik III og stattholder i Norge. Bastionen ble anlagt i 1665-1666, og hadde plass for 13 kanoner.

På 1700-tallet sto det en vindmølle på bastionen, men dette ble aldri særlig vellykket.

I Gyldenløves bastion ligger Artillerismien, opprinnelig bygget som vaktstue i 1746 og ombygget til smie i 1807. Bygningen brukes nå av Forsvarsbygg.

Artillerigården – Det nye slaveri

Den flotte Artillerigården sett fra baksiden.

Artillerigården fra 1733 ble opprinnelig oppført som lagerbygning for artillerimateriell og annet militært utstyr. Nå benyttes bygningen til kontorlokale.

Lokale for festningsslavene

På 1800-tallet økte antall festningsslaver, og Artillerigården ble i 1825 tatt i bruk som lokale for slavene. Stadig flere slaver kom til Fredrikstad festning, og man trengte mere plass. I 1840 – 41 ble det bygget en ekstra etasje.

Artillerigården, eller Det nye slaveri, hadde nå plass til 220 slaver.

Arbeidsanstalt

I 1844 var det totalt 266 festningsslaver i Gamlebyen.

I den røde bygningen ved siden av Artillerigården lå slavenes arbeidsanstalt. Slavene tjente egne penger på sitt arbeid.

For at de skulle ha et eget sted å handle ble det i 1838 bygget et lite marketenteri (butikk)ved siden av Artillerigården. Her kunne slavene også få kjøpt seg en tår brennevin.

Forlegning for soldater, lager og garnisonssykehus

I 1848 ble alle slavene overført til Akershus festning. Artillerigården ble da brukt som forlegning for festningens soldater, som lager, og senere også som garnisonssykehus.

Murbygningen på andre siden av gårdsplassen var spisesal for underoffiserer. Den ble bygget på slutten av 1800-tallet.